Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Mens 235.000 boligeiere må bite i seg økt formuesskatt med de nye boligverdiene – er det langt flere som kommer bedre ut av det.

Det framgår av nye beregninger Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort for Finansdepartementet.

Den samlede virkningen av ny verdifastsettelse og økningen i bunnfradraget i statsbudsjettet innebærer at 427.000 skattytere får redusert formuesskatt, ifølge tallene departementet har delt med FriFagbevegelse.

– Det innebærer at nær dobbelt så mange får lavere skatt enn høyere skatt. Og blant de som anslås å få skjerpelser, får nær halvparten 2000 kroner eller mindre i økt skatt, sier statssekretær Ellen Reitan.

Ubehagelig overraskelse

Tallene er nye, i den forstand at Finansdepartementet også regner inn endringene som ble gjort i statsbudsjettet for i år.

Der blir bunnfradraget økt fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner.

– Bildet er mye mer nyansert enn man kan få inntrykk av gjennom det offentlige ordskiftet de siste dagene, poengterer Reitan.

Regjeringens modell for hvordan boliger skal verdsettes, har ført til markant høyere verdi på mange boliger, og dermed høyere skattekrav fra myndighetene.

Finansminister Jens Stoltenberg oppgir de nye tallene i en kronikk i E24 onsdag. Fredag skriver også Dagens Næringsliv om dem.

Skattebombe

Finansdepartementet innførte nylig en oppdatert modell for verdifastsettelse av primærboliger, Modellen har vært i bruk fra årsskiftet. Den skal være med treffsikker og gi mer korrekte verdifastsettelser på ulike boliger.

Det er ikke lenger kommuner som skal utgjøre det geografiske beregningsgrunnlaget, men hele 1200 grunnkretser når myndighetene skal finne markedsverdi basert på omsatte boliger.

Formuesverdien for primærbolig fastsettes til 25 prosent av beregnet markedsverdi opp til 10 millioner kroner, og 70 prosent den delen av verdien som overstiger 10 millioner kroner.

Den nye modellen har ført til særlig folk i byer og urbane områder har fått oppjustert boligverdiene sine til dels kraftig. Det har ført til en rekke medieoppslag om pensjonister og andre som har fått en økt skatteregning på flere titusen kroner nær sagt over natta.

Tar inn 1 milliard mer

SSBs beregninger viser dessuten at staten kommer til å ta inn nesten 1 milliard kroner mer i formuesskatt enn tidligere. Snaut halvparten av dette har regjeringen allerede brukt på å øke bunnfradraget i formuesskatten.

Finansminister Jens Stoltenberg har gjentatt gang på gang at hensikten med den nye modellen er å innføre en mer rettferdig beskatning av boligformue, ved at det settes mer realistiske markedsverdier. Det har ført til at noen får økt skatt og noen må betale mindre.

Oppdaterte tall fra SSB viser imidlertid at skatteinngangen øker med 538 millioner kroner mer enn forutsatt. Stoltenberg og budsjettpartnerne jobber nå med å finne ut hvordan de økte inntektene skal deles ut igjen, slik at staten ikke tjener på omleggingen.

– Vi jobber nå med hvordan vi best kan gjøre det. Det vil også bidra til å dempe utilsiktede utslag, sier Reitan.

Staten skal ikke skal gå i pluss som følge av endringen i modellen, understreker hun.

SSB bekrefter

Rundt 4 millioner skattytere blir ikke påvirket av den nye modellen. Det skal i utgangspunktet måtte betale omtrent det samme i år som de gjorde i fjor.

– Vi kan bekrefte at de hovedtallene presentert av finansministeren i E24-artikkelen er riktige. Bestillingen fikk vi av Finansdepartementet 23. januar og ble levert som en del av en større leveranse 25. og 26. januar, skriver seniorrådgiver Preben Aursand i SSB i til FriFagbevegelse.

I sin opprinnelige beregninger, publisert samme dag som Finansdepartementet bestilte nye, fastslo byrået at 318.700 personer ville få høyere formuesskatt, mens 229.400 ville fått lavere skatt.

For dem fikk økt skatteregning, var økning på i gjennomsnitt 4900 kroner, mens de i motsatt ende av skalaen ville fått gjennomsnittlig 2500 kroner i lavere skatteregning.

SSB vil ikke gi FriFagbevegelse innsyn i annet tallmateriale og opplysninger enn det departementet allerede har offentliggjort. Beregningene inngår i departementets interne saksforberedelse og er derfor unntatt offentlighet, ifølge Aursand.