JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
FORFATTER OG FAGSJEF: Sigrun Gjerløw Aasland har skrevet en bok om sosial mobilitet der hun viser at det absolutt betyr noe for livsløpet hvor du starter hen i livet.

FORFATTER OG FAGSJEF: Sigrun Gjerløw Aasland har skrevet en bok om sosial mobilitet der hun viser at det absolutt betyr noe for livsløpet hvor du starter hen i livet.

Jan-Erik Østlie

«Det trengs en landsby» av Sigrun Gjerløw Aasland:

Store ulikheter i Norge burde opprøre alle, mener forfatter

Sigrun Gjerløw Aasland (41) har skrevet bok om sosial mobilitet og hvordan fattigdom går i arv. Ulikheter er løsbart, mener hun.



09.08.2019
14:41
10.08.2019 12:51

jan.erik@lomedia.no

– Det er mye diskusjon om ulikhet og fattigdom. Men sosial mobilitet, altså hvor mye fattigdom arves og ulikhet låser seg, er enda viktigere. Dette er mitt bidrag til denne debatten, sier Sigrun Gjerløw Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda og forfatter av boka «Det trengs en landsby».

Boka skal hun snakke om i podkasten til SV-erne Audun Lysbakken og Hans Olav Lahlum under Arendalsuka på tirsdag kveld. Og den skal lanseres på høvelig vis 27. september i Oslo.

Trenger riktig politikk

Aasland syns lite om at hva du tjener, om du jobber og hvilket liv du får skal avhenge av flaks – som for eksempel hvilke foreldre du har. Ulikhetene i det norske velferdssamfunnet øker, mens mulighetene for sosial mobilitet avtar. Hun mener – og dokumenterer i boka – at det er en sammenheng her. Og et problem som kan løses.

ph

– Vi kan øke den sosiale mobiliteten med en riktig politikk, sier hun.

Boka er full av figurer basert på andres forskning. Samtidig bringer hun inn deler av sitt eget liv. Dette gjør hun av flere grunner. Boka starter i 1982 da hun sjøl var fire år, dette handler om hennes egen generasjon.

– Det ble viktig å være personlig for at folk skal kjenne seg mer igjen. Sosial mobilitet dreier seg jo om mer enn tall og figurer, det handler om mennesker. Jeg tror dessuten at dette feltet trengs å belyses med mer kvalitative metoder, forteller hun.

Iboende rettferdighetssans

Tema er altså sosial mobilitet – hvilken mulighet folk har til å realisere sine ønsker og drømmer her i livet, til å utvikle sine evner og talenter. Etter Aaslands mening ligger sosial mobilitet til grunn for hele vår velferdsstat. Og vi har allerede gjort mye for at det ikke skal være alfa og omega hvem dine foreldre er, foreldre som du sjøl ikke fritt har valgt. Amerikanerne har den amerikanske drømmen, vi har Askeladden hvis eventyr mange nordmenn lar seg begeistre av. Og det er da også høy sosial mobilitet i Norge, unntatt blant de fattigste og de rikeste.

ph

– Særlig er det lang vei opp for dem som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. Dette burde opprøre alle politikere og politiske partier – ikke bare venstresida, mener hun.

Og legger til:

– Jeg tror det ligger i oss mennesker en slags rettferdighetssans. Det skal være mulig å lykkes. Også om du har et vanskelig utgangspunkt.

Tror vi er likere enn vi er

I bunnen for hennes resonnement i boka ligger økonomi. Penger betyr noe. Særlig for de som har lite av dem. Aasland mener at mindre økonomiske forskjeller i samfunnet vil løse en del. Skal vi få til en utjevning, trenger vi større bevissthet om dette. Å snakke mer om det, eller lese hennes bok, kan være en god begynnelse.

– Hvorfor er det så vanskelig å få til større økonomisk likhet?

– Vi tror ofte i Norge at vi er likere enn det vi er. Og de fleste synes det skal lønne seg å jobbe, at du skal ha betalt for hard jobbing. Samtidig skjønner mange ikke hvor betydningsfullt økonomisk ulikhet er – ikke minst hvor betydningsfullt det er for en tredjeperson: barna våre.

Motoren for sosial mobilitet

I boka tar hun særlig for seg hvor viktig arenaer som familien, skolen, fritiden og nabolaget er for hvordan vi har det. Og ikke minst hvordan vi får det seinere i livet. Alle områdene er sentrale, og de henger sammen. Men blir hun presset til å velge ett av dem som viktigere enn de andre, peker hun på skolen.

– Skolen er den absolutt viktigste samfunnsinstitusjonen vår. Alle skal innom den, og vi er der i mange år. En ting jeg syns er pussig, er at elever på videregående får lov til å slutte. Når vi vet at de som slutter i hovedsak er barn av foreldre som selv har mindre utdanning, sier hun.

ph

Men innrømmer raskt og ydmykt at oppgaven skolen har som samfunnsoppdrager, er vanskelig. Samtidig er den motoren for sosial mobilitet. Alle foreldre vil at barna deres skal gjøre det bra på skolen, trives på skolen – ja, lære mest mulig. Likevel har vi endret skolen i en retning som har svekket den sosiale mobiliteten og økt forskjellene.

Barndommens betydning

De fleste som har lest sin Sigmund Freud, vet at barndommens betydning for et menneskets liv ikke bør undervurderes. En barndom med økonomisk knapphet setter spor hele livet, viser hun i boka. Så hvorfor bruker vi denne kunnskapen så dårlig? Aasland vet også hvor viktig de aller første årene i et menneskeliv er.

– Det er høy dørstokk inn i familielivet, vi blander oss sjelden opp i hvordan andre lever sine privatliv. Samtidig vet vi at det er en stor belastning på mange plan for en familie som har dårlig økonomi, sier hun.

Aasland syns det er paradoksalt at vi må betale for barnehageplass, men ikke for universitetsutdanning. Og forskning viser at de som ikke går i barnehage, er de som trenger det mest. Pris holder noen barn utenfor barnehagen, men dette er ikke den eneste årsaken.

– Hvorfor holdes noen utenfor, når vi vet hvor viktig barnehagen er? spør hun.

Saken fortsetter under bildet.

FORFATTER OG FAGSJEF: Sigrun Gjerløw Aasland har skrevet en bok om sosial mobilitet der hun viser at det absolutt betyr noe for livsløpet hvor du sterter hen i livet.

FORFATTER OG FAGSJEF: Sigrun Gjerløw Aasland har skrevet en bok om sosial mobilitet der hun viser at det absolutt betyr noe for livsløpet hvor du sterter hen i livet.

Jan-Erik Østlie

Ulikhet er løsbart

Vi har altså fått større ulikheter her til lands, det er det dystre budskap som også Aaslands bok dokumenterer. Men det er løsbart, mener hun. For det første må vi – og her må politikerne bidra – løfte de som har minst. Ikke bare økonomisk.

Aasland mener videre at det skal bety mye hva du sjøl gjør, men ikke hvilke foreldre du har. Hun ønsker seg mer tilgjengelige barnehager, større romslighet i fattige familier, lavere kostnader i idretten og mer blandede nabolag. Her kan også kommunepolitikerne gjøre mye.

– Jeg ønsker at politikerne på alle nivåer legger til rette for at vi skal kunne følge våre drømmer – at det skal være mulig å lykkes i det norske samfunnet. For alle.

Det trengs en landsby

Mange er bekymret for den store andelen som står utenfor arbeidslivet, det koster samfunnet mye. Men vi vet at svært mye av utenforskapet kan spores til familiebakgrunn og til oppvekst. Politisk innsats for å løfte dem som har minst tidlig i livet kan forebygge arbeidsledighet og uføretrygd, og spare samfunnet for mye penger. Likevel sitter penger til forebygging av problemer ofte langt inne hos politikerne. Aasland mener at dette kanskje skyldes at gevinsten fra forebyggende tiltak ofte kommer mye seinere, og dessuten er vanskelige å beregne.

– Å bruke mer offentlig midler på barnehager og skolefritidsordning tror jeg likevel ville være lurt. Velferdsstaten er bygd på utstrakt forebyggende virksomhet, men i våre dager har den fått flere og flere oppgaver. Her har vi ikke hengt helt med, sier hun.

– Hvorfor kaller du boka Det trengs en landsby?

– Fordi jeg tror det er mulig å skape et sted der vi tilrettelegger for at vi alle får mer like muligheter til sosial mobilitet. Et sånt sted er landsbyen, eller fellesskapet, om du vil, sier Sigrun Gjerløw Aasland.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.08.2019
14:41
10.08.2019 12:51



Mest lest

PRESSET UT: Wivian Pettersen er glad hun hadde fagforeningen i ryggen da sjefen ville si henne opp.

PRESSET UT: Wivian Pettersen er glad hun hadde fagforeningen i ryggen da sjefen ville si henne opp.

Privat

Wivian (59) trodde møtet skulle handle om lønn, men sjefen ville snakke om oppsigelse

Rønnaug Jarlsbo

Åpnet pasientjournalen til kjærestens ekskone: – Jeg skjønte ikke konsekvensene

May Lill Kristiansen vet ikke helt hvordan hun skal oppføre seg i jobbintervjuer heretter: - Skal jeg fremstille meg som den jeg er med meninger eller skal jeg være den lojale som bare er snill og grei? 

May Lill Kristiansen vet ikke helt hvordan hun skal oppføre seg i jobbintervjuer heretter: - Skal jeg fremstille meg som den jeg er med meninger eller skal jeg være den lojale som bare er snill og grei? 

Hanna Skotheim

May Lill fortalte om dårlig ledelse på jobben. Det har fått konsekvenser

SLUTT PÅ PENDLINGEN: Inspektøren pendler ikke lenger til Bodø for å jobbe i Luftfartstilsynet. Han varslet flere ganger om feil han mente overordnede hadde gjort, og følte seg trakassert på grunn av dette.

SLUTT PÅ PENDLINGEN: Inspektøren pendler ikke lenger til Bodø for å jobbe i Luftfartstilsynet. Han varslet flere ganger om feil han mente overordnede hadde gjort, og følte seg trakassert på grunn av dette.

Merete Jansen

Trakassering på jobb: – Jeg har opplevd et jævla press fra lederne, det har gått på helsa løs

Glen Musk

Rundt 350 vektere må bytte arbeidsgiver etter at Securitas tapte anbud

PENSJON: Hva skal du leve av når du blir gammel? Det synes mange det er overveldende å sette seg inn i.

PENSJON: Hva skal du leve av når du blir gammel? Det synes mange det er overveldende å sette seg inn i.

colourbox.com

Orker du ikke forholde deg til pensjon? Her er en enkel oversikt

Nav Klageinstans opplyser nå at de tar kjennelsen til etterretning.

Nav Klageinstans opplyser nå at de tar kjennelsen til etterretning.

Leif Martin Kirknes

Elektriker ødela armen under strekking av kabel - måtte kjempe om Nav-erstatning

DYRT: Altus Intervention-klubbleder Ulf Tegnér opplever at pensjonistene melder seg ut av Industri Energi, og fikk med seg landsmøtet på at forbundet skal se på et mulig kutt i pensjonistkontingenten.

DYRT: Altus Intervention-klubbleder Ulf Tegnér opplever at pensjonistene melder seg ut av Industri Energi, og fikk med seg landsmøtet på at forbundet skal se på et mulig kutt i pensjonistkontingenten.

Jan-Erik Østlie

Ulf synes det er for dyrt for pensjonistene – snudde landsmøtet

Silje Kirknes Delgado

Det krangles om feriepenger på dagpenger, men hva betyr egentlig dette tillegget?

FOLKEBONUS:  Er du over 17 år og tjener 500.000 kroner eller mindre, vil SV gi deg 1.450 kroner i 2022. Pengene tas fra inntektene på den økte CO₂-avgiften.

FOLKEBONUS: Er du over 17 år og tjener 500.000 kroner eller mindre, vil SV gi deg 1.450 kroner i 2022. Pengene tas fra inntektene på den økte CO₂-avgiften.

Colourbox (illustrasjonsbilde)

SV vil bruke penger fra klimaavgiften til å gi deg en gavesjekk

Slik møttes ledelsene i LO og Arbeiderpartiet til møte i samarbeidskomitéen 20. september i år. Fra venstre. Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng, Bjørnar Skjæran, Hadia Tajik, Kristine Kallset, Amund Vik, Roger Heimli, Christopher Beckham, Wegard Harsvik, Roger Bjørnstad, Terje Olsson, Egil André Aas, Julie Lødrup, Mette Nord og Peggy Hessen Følsvik

Slik møttes ledelsene i LO og Arbeiderpartiet til møte i samarbeidskomitéen 20. september i år. Fra venstre. Jonas Gahr Støre, Kjersti Stenseng, Bjørnar Skjæran, Hadia Tajik, Kristine Kallset, Amund Vik, Roger Heimli, Christopher Beckham, Wegard Harsvik, Roger Bjørnstad, Terje Olsson, Egil André Aas, Julie Lødrup, Mette Nord og Peggy Hessen Følsvik

Martin Guttormsen Slørdal

Støre informerte ikke LO om løftebrudd på feriepenger

Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen

Styrer i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage hevder kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019. Illustrasjon: Vidar Eriksen

Barnehagen hadde overskudd på mange millioner hvert år. Nå truer de med at barna ikke får nye leker

SKAL LEVERE: Statsminister Jonas Gahr Støre har store forventninger fra LO-fellesskapet, og han sier de skal levere – men ber om mer tid.

SKAL LEVERE: Statsminister Jonas Gahr Støre har store forventninger fra LO-fellesskapet, og han sier de skal levere – men ber om mer tid.

Ole Palmstrøm

Støre trenger mer tid for å innfri på feriepenger og ABE-kutt: – Vi fikser ikke alt på seks uker

PENSJON: Da Vilde Wessel Ljungberg ble tatt ut i kulturstreiken, måtte hun lære det grunnleggende om pensjon. Da fikk hun seg en vekker.

PENSJON: Da Vilde Wessel Ljungberg ble tatt ut i kulturstreiken, måtte hun lære det grunnleggende om pensjon. Da fikk hun seg en vekker.

Cathrine Kahrs

Vilde (27) visste lite om pensjon. Så skulle hun streike for en bedre ordning

Jan-Erik Østlie

Sjekk hvem som skal sitte i ledelsen til Industri Energi de neste tre årene

TV-profil Harald Eia er blitt verdsatt for sitt engasjement for fagbevegelsen.

TV-profil Harald Eia er blitt verdsatt for sitt engasjement for fagbevegelsen.

Ida Bing

Harald Eia ba seerne innstendig om å fagorganisere seg. Nå får han Nitos hederspris

Leif Martin Kirknes

LO øker presset på Støre i feriepenge-saken: – En skam om ikke fellesskapet stiller opp

TARIFF-JUBEL: Christine Lie og Marthe Kaland er tillitsvalde i Norges einaste «Mækker'n» med tariffavtale. No har dei tilsette fleire rettar skrivne ned og fagforeininga og forbundet i ryggen.

TARIFF-JUBEL: Christine Lie og Marthe Kaland er tillitsvalde i Norges einaste «Mækker'n» med tariffavtale. No har dei tilsette fleire rettar skrivne ned og fagforeininga og forbundet i ryggen.

Håvard Sæbø

Christine (22) og Marthe (25) er tillitsvalde i Norges einaste McDonald’s med tariffavtale

Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Arbeidsminister Hadia Tajiks vurdering er at minstelønnsdirektiv, slik det nå er utformet, ikke er omfattet av EØS-avtalen.

Håvard Sæbø

Norden sier nei til EUs minstelønn. Norge slipper å innføre dette, hevder Hadia Tajik

Visepresident Sverre Myrli (Ap) ble ikke valgt som ny presidentkandidat av partiet, men ønsket å fortsette i presidentskapet. (Arkivfoto)

Visepresident Sverre Myrli (Ap) ble ikke valgt som ny presidentkandidat av partiet, men ønsket å fortsette i presidentskapet. (Arkivfoto)

Martin Guttormsen Slørdal

Bitter splid i Ap om valget av ny stortingspresident


Flere saker