Tekst: Marte Bjerke

«Om noen kan få mer trygd enn lønn for en jobb i et lavlønnsyrke, så er problemet for dårlig lønn, ikke for høye trygder.» Dette er et sitat fra Rødts program. Hvordan skal dere få hevet lønna til lavlønnsyrker?

– Det er to grøfter å gå i: Frp-grøfta, hvor man i mediene later som at Stortinget skal diktere lønna – det er bare bløff og overkjøring av partene. Eller å toe sine hender og bare peke på partene. Arbeidsgiveren i offentlig sektor er Kommune-Norge og staten. Vi har foreslått at Stortinget ber regjeringen gå i dialog med partene om hva som skal til for å sikre et lønnsløft i lavlønnsyrker, og så er det opp til partene å forhandle om det. Men Stortinget må bevilge penger, ellers blir det bare prat.

Hvilke økonomiske omprioriteringer vil Rødt gjøre for å finansiere valgløftene?

– Vi vil reversere de borgerliges skattekutt. Vi ønsker også en tannhelsereform, tannhelse er et stort gap i velferdsstaten. Vi har pengene til en sånn reform på grunn av økte skatter. Og vi vil sikre at alle pengene går til å styrke velferdstilbudet, inkludert skikkelige arbeidsforhold, og ikke forsvinner ut til velferdsprofitører.

I Rødts program tas det til orde for at LO ikke må bli en «serviceorganisasjon» der administrasjonen får for mye innflytelse. Dere vil ha mer makt ut i de lokale avdelingene. Hvordan skal dere som politisk parti bidra til å endre interne organisasjonsstrukturer, og hvorfor skal dere mene noe om det?

– Vi verken skal eller ønsker å gjøre noe med det, men vi ønsker en sterk, uavhengig og kampvillig fagbevegelse, og det kan våre medlemmer jobbe for i LO. Skal vi få til forandring i riktig retning, trengs en sterk fagbevegelse. Det hjelper ikke at det sitter noen folk og kokkelimonker i LO- og Ap-ledelsen. Da kan det gå helt feil, som vi så da Ap fikk med LO på å støtte pensjonsreformen.

Dere taler også imot moderasjon i tariffoppgjørene. Hva har fagbevegelsen og arbeidstakerne å tjene på et mer konfliktfylt forhold til arbeidsgiversiden?

– I Norge og Norden har kanskje verdens sterkeste fagbevegelse. Den har vært motoren som har drevet fram den sivilisasjonen som velferdsstaten i nordiske land er blitt. Fagbevegelsen har en tradisjon for å ha en utstrakt hånd og en knytta neve – du må ha begge deler. Man ber ikke pent om almisser fra de rikes bord.

Rødt vil avvise arbeidslinje-politikken. Skal det ikke lønne seg å stå i jobb?

– Jo, og det gjør det. Det mantraet om at det skal lønne seg, sier man bare for at folk skal tro at det sitter mange «welfare queens», som Ronald Reagan kalte det, som feter seg opp og casher inn trygd. I de få tilfellene hvor det er sånn, er lønna til folk for lav. Da må den opp, ikke trygdene ned. I tillegg flytter arbeidslinja fokuset effektivt vekk fra strukturelle forhold. Når vi avviser arbeidslinja, er ikke det fordi vi synes det er flott å få en uføreeksplosjon. Tvert imot handler det om noe mye dyrere og vanskeligere. Applaus og prat om heltidskultur er gratis, økt grunnbemanning koster penger.

Dere vil avvikle helseforetaksmodellen. Hvordan vil ansatte i spesialisthelsetjenesten merke at sykehusene ikke lenger er helseforetak?

– Det helsearbeidere forteller meg, er at veien opp til ledelsen på sykehuset er blitt enormt mye lenger gjennom 20 år med Jens Stoltenbergs sykehusreform. Skottland tok tilbake den demokratiske styringa av sykehusene. Effektene var bedre pasienttilfredshet, mer ansattmedvirkning, mer effektivt helsevesen og at de holdt budsjettene bedre. Sånne effekter tror jeg vil komme her også. Det brukes så mye bortkasta energi, tid og penger på disse idiotiske nedleggings- og sentraliseringsprosessene. Vi ønsker regionale styrer av sykehusene med staten som eier. Noen vil tape på det, og det er konsulentbransjen. Det lever vi fint med.

Les hva de andre partiene sier: