Ingenting i EØS-avtalen står i veien for at politikerne skal sette en fastpris på strøm i Norge, mener professor Finn Arnesen.
Herman Bjørnson Hagen
Fastpris på strøm
Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert
EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.
herman@lomedia.no
Det er ikke noe i veien for politikerne å sette en fastpris på strøm i Norge, slik flere ber om.
I hvert fall ikke hvis man kun ser på EØS-retten, mener Finn Arnesen, jussprofessor ved Senter for europarett.
Men å endre hvordan strømsystemet funker kan bli vanskelig – det er mye penger i omløp og tunge interesser for å holde markedet som i dag, tror professoren.
Siden høsten 2021 har strømprisene økt kraftig, og flere frykter at norsk industri skal miste sitt viktigste konkurransefortrinn, nettopp billig fornybar kraft.
I tillegg kan høye strømpriser – som har vært en av de viktigste driverne for den høye prisveksten – dytte folk over i fattigdom.
Flere spørsmål
Arnesen mener det er viktig å skille de forskjellige spørsmåla som dukker opp i debatten om hvordan staten kan gripe inn for å få ned strømprisene.
• Kan det settes en fast pris på strøm til husholdninger, næringsliv og industri?
• Hva kan man gjøre med prissmitta fra utenlandskablene?
• Skal det være en annen pris på strøm som går til utlandet?
Ingenting EØS-rettslig er i veien for at staten pålegger strømprodusentene å selge strøm til en politisk fastsatt pris, mener Arnesen.
Sånn påvirkes ansatte av strømkrisa: – Jeg tror ikke politikerne helt ser alvoret
Faste priser
Han viser til et av lovdokumentene fra EUs tredje energimarkedspakke:
Staten skal sikre at privatkunder og små virksomheter får strøm til rimelige priser, ifølge direktivet.
Hvordan det skal innrettes for større bedrifter og kraftkrevende industri er et annet spørsmål. Men det mener også Arnesen skal være mulig å løse.
I dag har kraftkrevende industri i stor grad langsiktige fastprisavtaler med rimeligere priser.
I samme direktiv står det at medlemsstatene kan pålegge virksomheter i elektrisitetssektoren «offentlige serviceforpliktelser som kan omfatte leveringas sikkerhet, herunder forsyningssikkerhet, regelmessighet, kvalitet og pris [ …]».
Konsesjonskraft
– Det er det som allerede gjøres med konsesjonskraft i dag, sier Arnesen.
Konsesjonskraft er at vannkraftprodusenter er plikta til å levere en andel av strømmen som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbygginga.
Strømmen skal leveres til en fast pris som myndighetene bestemmer.
I 2023 koster konsesjonskrafta 11,77 øre per kilowattime, som tilsvarer hvor mye det koster å produsere den.
Flerprissystem
Arnesen peker på et flerprissystem som en mulig løsning, der grunnforbruket har en fastsatt pris, og resten markedspris. Det kan også være flere trinn.
Uansett er ikke det tekniske viktigst for Arnesen, det er jussen han kan.
– Jeg husker at vi hadde en elektrisitetsmåler på kjøkkenet, da pila gikk over på rødt var det overforbruk og dyrere. Det burde ikke være noe problem å få til et sånt system med de nye målerne, sier Arnesen.
Det er flere ting som legger til rette for å legge opp et nytt kraftmarked med fastpriser i Norge, mener Arnesen:
• Vannkraftproduksjonen, utenom litt småkraft, er offentlig eid.
• Strømnettet, både det lokale og regionale, er offentlig eid.
• Vi har allerede en politisk bestemt fastpris på konsesjonskraft.
– Oppfatninga mi er at organiseringa av strømmarkedet i Norge, har vært en stor suksess fram til nå. Så må man spørre seg om det som var klokt for en del år sia, fortsatt er klokt i dag.
Les mer: 500 streika mot høye strømpriser
Mye penger
Men den store utfordringa, er at noen har store interesser i at systemet forblir som i dag – med høye priser og alt annet det innebærer.
– Det er noen som tjener veldig mye penger på dette. Det er nesten ingen som kjøper kraft direkte fra produsentene, det er mange ledd hele veien der noen skal ha en andel.
Men vannkrafta var lønnsom og det offentlige tjente penger før prisene begynte å øke kraftig.
Arnesen tror den viktigste faktoren for å klare å gjøre noe med strømsystemet er politisk vilje.
– Alt som er vondt og vanskelig er ikke på grunn av EØS-avtalen. Det er på grunn av valg vi tar her i Norge, sa Arnesen under en innledning på et Industriaksjonen-seminar tidligere i mars.
EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.
Herman Bjørnson Hagen
Prissmitte
Det åpne strømmarkedet i EU handler i stor grad om å balansere strømnettet i Europa, understreker Arnesen. Altså å sørge for at strømmen går dit det er behov, når det er behov for den.
Det er utenlandskablene, altså eksporten og importen av strøm, mange peker på som synderne for de høye strømprisene.
Et av forslaga som er oppe, er å opprette egne prissoner for utenlandslandskablene for å dempe prissmitta til norske forbrukere.
Men å strupe eller gripe inn i eksporten og importen, tror Arnesen blir vanskelig, reint EØS-rettslig.
– Det blir vanskelig å si at vi skal ha en egen pris på strøm, kun fordi vi eksporterer den, sier Arnesen.
Men nå ser vi at Statnett, på bestilling fra regjeringa, har begrensa eksporten gjennom kabelen mellom Norge og Storbritannia. Selv om kabelen kan eksportere mer, har Statnett skrudd ned kapasiteten for å speile det Storbritannia maksimalt sender vår vei.
Regjering har også sagt nei til å bygge en ny strømkabel mellom Norge og Skottland.
Mye lest: Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Mest lest
Colourbox.com
Nye satser for pensjon og trygd
Hanna Skotheim
Nav-ordning tom for penger: – Kom som «lyn fra klar himmel»
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
Nora er en «quiet quitter»: – Det har et ufortjent dårlig rykte
Magnus Hauge under en vinterøvelse.
Privat
Magnus klarte ikke å løpe - fikk ikke bli ingeniør
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Kritiserer Nav: – Jeg forstår at folk kan føle seg dumme
Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.
Brian Cliff Olguin
Terskelen for opptjening av pensjon i staten senkes
– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.
Alf Ragnar Olsen
Rolf Johan (28) gikk fra Posten til Tesla. Han har et råd til andre på jobbjakt
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.
Privat. Innfelt: Sondre Dalaker/NRK
Julia vant i retten, men kan gå glipp av pengene fordi hun bor i Polen
Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.
Hanna Skotheim
Her tjener sommervikarene mer enn de fast ansatte
– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).
Martin Guttormsen Slørdal
Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post
Kommentar
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har grunn til å smile bredt, skriver Kjell Werner.
Ida Bing
Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret, er det nå full enighet
Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.
Håvard Sæbø
Samtlige 84 på Kirkenes-verft kan bli oppsagt
Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.
Herman Bjørnson Hagen
Hyller den norske storstreiken: – Det LO lyktes med i Norge, har jeg ikke sett noen andre klare
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
– Hvis Ikea vinner denne rettssaken, blir det jakt på tillitsvalgte i alle bedrifter der klubbledere hever stemmen og sier sin mening, sier HK-leder Christopher Beckham.
Leif Martin Kirknes
LO-topp: – Ikea er verst i klassen på fagforeningsknusing
USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.
Merete Jansen
Hva om det skjer en ulykke på et atomdrevet skip?
Debatt
Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.
Brooks Rice / Unsplash