JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Ingenting i EØS-avtalen står i veien for at politikerne skal sette en fastpris på strøm i Norge, mener professor Finn Arnesen.

Ingenting i EØS-avtalen står i veien for at politikerne skal sette en fastpris på strøm i Norge, mener professor Finn Arnesen.

Herman Bjørnson Hagen

Fastpris på strøm

Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert

EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.


28.03.2023
07:00
11.04.2023 13:02

herman@lomedia.no

Det er ikke noe i veien for politikerne å sette en fastpris på strøm i Norge, slik flere ber om.

I hvert fall ikke hvis man kun ser på EØS-retten, mener Finn Arnesen, jussprofessor ved Senter for europarett.

Men å endre hvordan strømsystemet funker kan bli vanskelig – det er mye penger i omløp og tunge interesser for å holde markedet som i dag, tror professoren.

Siden høsten 2021 har strømprisene økt kraftig, og flere frykter at norsk industri skal miste sitt viktigste konkurransefortrinn, nettopp billig fornybar kraft.

I tillegg kan høye strømpriser – som har vært en av de viktigste driverne for den høye prisveksten – dytte folk over i fattigdom.

Flere spørsmål

Arnesen mener det er viktig å skille de forskjellige spørsmåla som dukker opp i debatten om hvordan staten kan gripe inn for å få ned strømprisene.

• Kan det settes en fast pris på strøm til husholdninger, næringsliv og industri?

• Hva kan man gjøre med prissmitta fra utenlandskablene?

• Skal det være en annen pris på strøm som går til utlandet?

Ingenting EØS-rettslig er i veien for at staten pålegger strømprodusentene å selge strøm til en politisk fastsatt pris, mener Arnesen.

Sånn påvirkes ansatte av strømkrisa: – Jeg tror ikke politikerne helt ser alvoret

Faste priser

Han viser til et av lovdokumentene fra EUs tredje energimarkedspakke:

Staten skal sikre at privatkunder og små virksomheter får strøm til rimelige priser, ifølge direktivet.

Hvordan det skal innrettes for større bedrifter og kraftkrevende industri er et annet spørsmål. Men det mener også Arnesen skal være mulig å løse.

I dag har kraftkrevende industri i stor grad langsiktige fastprisavtaler med rimeligere priser.

I samme direktiv står det at medlemsstatene kan pålegge virksomheter i elektrisitetssektoren «offentlige serviceforpliktelser som kan omfatte leveringas sikkerhet, herunder forsyningssikkerhet, regelmessighet, kvalitet og pris [ …]».

Konsesjonskraft

– Det er det som allerede gjøres med konsesjonskraft i dag, sier Arnesen.

Konsesjonskraft er at vannkraftprodusenter er plikta til å levere en andel av strømmen som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbygginga.

Strømmen skal leveres til en fast pris som myndighetene bestemmer.

I 2023 koster konsesjonskrafta 11,77 øre per kilowattime, som tilsvarer hvor mye det koster å produsere den.

Flerprissystem

Arnesen peker på et flerprissystem som en mulig løsning, der grunnforbruket har en fastsatt pris, og resten markedspris. Det kan også være flere trinn.

Uansett er ikke det tekniske viktigst for Arnesen, det er jussen han kan.

– Jeg husker at vi hadde en elektrisitetsmåler på kjøkkenet, da pila gikk over på rødt var det overforbruk og dyrere. Det burde ikke være noe problem å få til et sånt system med de nye målerne, sier Arnesen.

Det er flere ting som legger til rette for å legge opp et nytt kraftmarked med fastpriser i Norge, mener Arnesen:

• Vannkraftproduksjonen, utenom litt småkraft, er offentlig eid.

• Strømnettet, både det lokale og regionale, er offentlig eid.

• Vi har allerede en politisk bestemt fastpris på konsesjonskraft.

– Oppfatninga mi er at organiseringa av strømmarkedet i Norge, har vært en stor suksess fram til nå. Så må man spørre seg om det som var klokt for en del år sia, fortsatt er klokt i dag.

Les mer: 500 streika mot høye strømpriser

Mye penger

Men den store utfordringa, er at noen har store interesser i at systemet forblir som i dag – med høye priser og alt annet det innebærer.

– Det er noen som tjener veldig mye penger på dette. Det er nesten ingen som kjøper kraft direkte fra produsentene, det er mange ledd hele veien der noen skal ha en andel.

Men vannkrafta var lønnsom og det offentlige tjente penger før prisene begynte å øke kraftig.

Arnesen tror den viktigste faktoren for å klare å gjøre noe med strømsystemet er politisk vilje.

– Alt som er vondt og vanskelig er ikke på grunn av EØS-avtalen. Det er på grunn av valg vi tar her i Norge, sa Arnesen under en innledning på et Industriaksjonen-seminar tidligere i mars.

EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.

EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.

Herman Bjørnson Hagen

Prissmitte

Det åpne strømmarkedet i EU handler i stor grad om å balansere strømnettet i Europa, understreker Arnesen. Altså å sørge for at strømmen går dit det er behov, når det er behov for den.

Det er utenlandskablene, altså eksporten og importen av strøm, mange peker på som synderne for de høye strømprisene.

Et av forslaga som er oppe, er å opprette egne prissoner for utenlandslandskablene for å dempe prissmitta til norske forbrukere.

Men å strupe eller gripe inn i eksporten og importen, tror Arnesen blir vanskelig, reint EØS-rettslig.

– Det blir vanskelig å si at vi skal ha en egen pris på strøm, kun fordi vi eksporterer den, sier Arnesen.

Men nå ser vi at Statnett, på bestilling fra regjeringa, har begrensa eksporten gjennom kabelen mellom Norge og Storbritannia. Selv om kabelen kan eksportere mer, har Statnett skrudd ned kapasiteten for å speile det Storbritannia maksimalt sender vår vei.

Regjering har også sagt nei til å bygge en ny strømkabel mellom Norge og Skottland.

Mye lest: Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm

28.03.2023
07:00
11.04.2023 13:02



Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna


Flere saker