JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fastpris på strøm

Strømprisen kan bestemmes av staten, mener EØS-ekspert

EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.
Ingenting i EØS-avtalen står i veien for at politikerne skal sette en fastpris på strøm i Norge, mener professor Finn Arnesen.

Ingenting i EØS-avtalen står i veien for at politikerne skal sette en fastpris på strøm i Norge, mener professor Finn Arnesen.

Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Det er ikke noe i veien for politikerne å sette en fastpris på strøm i Norge, slik flere ber om.

I hvert fall ikke hvis man kun ser på EØS-retten, mener Finn Arnesen, jussprofessor ved Senter for europarett.

Men å endre hvordan strømsystemet funker kan bli vanskelig – det er mye penger i omløp og tunge interesser for å holde markedet som i dag, tror professoren.

Siden høsten 2021 har strømprisene økt kraftig, og flere frykter at norsk industri skal miste sitt viktigste konkurransefortrinn, nettopp billig fornybar kraft.

I tillegg kan høye strømpriser – som har vært en av de viktigste driverne for den høye prisveksten – dytte folk over i fattigdom.

Flere spørsmål

Arnesen mener det er viktig å skille de forskjellige spørsmåla som dukker opp i debatten om hvordan staten kan gripe inn for å få ned strømprisene.

• Kan det settes en fast pris på strøm til husholdninger, næringsliv og industri?

• Hva kan man gjøre med prissmitta fra utenlandskablene?

• Skal det være en annen pris på strøm som går til utlandet?

Ingenting EØS-rettslig er i veien for at staten pålegger strømprodusentene å selge strøm til en politisk fastsatt pris, mener Arnesen.

Sånn påvirkes ansatte av strømkrisa: – Jeg tror ikke politikerne helt ser alvoret

Faste priser

Han viser til et av lovdokumentene fra EUs tredje energimarkedspakke:

Staten skal sikre at privatkunder og små virksomheter får strøm til rimelige priser, ifølge direktivet.

Hvordan det skal innrettes for større bedrifter og kraftkrevende industri er et annet spørsmål. Men det mener også Arnesen skal være mulig å løse.

I dag har kraftkrevende industri i stor grad langsiktige fastprisavtaler med rimeligere priser.

I samme direktiv står det at medlemsstatene kan pålegge virksomheter i elektrisitetssektoren «offentlige serviceforpliktelser som kan omfatte leveringas sikkerhet, herunder forsyningssikkerhet, regelmessighet, kvalitet og pris [ …]».

Konsesjonskraft

– Det er det som allerede gjøres med konsesjonskraft i dag, sier Arnesen.

Konsesjonskraft er at vannkraftprodusenter er plikta til å levere en andel av strømmen som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbygginga.

Strømmen skal leveres til en fast pris som myndighetene bestemmer.

I 2023 koster konsesjonskrafta 11,77 øre per kilowattime, som tilsvarer hvor mye det koster å produsere den.

Flerprissystem

Arnesen peker på et flerprissystem som en mulig løsning, der grunnforbruket har en fastsatt pris, og resten markedspris. Det kan også være flere trinn.

Uansett er ikke det tekniske viktigst for Arnesen, det er jussen han kan.

– Jeg husker at vi hadde en elektrisitetsmåler på kjøkkenet, da pila gikk over på rødt var det overforbruk og dyrere. Det burde ikke være noe problem å få til et sånt system med de nye målerne, sier Arnesen.

Det er flere ting som legger til rette for å legge opp et nytt kraftmarked med fastpriser i Norge, mener Arnesen:

• Vannkraftproduksjonen, utenom litt småkraft, er offentlig eid.

• Strømnettet, både det lokale og regionale, er offentlig eid.

• Vi har allerede en politisk bestemt fastpris på konsesjonskraft.

– Oppfatninga mi er at organiseringa av strømmarkedet i Norge, har vært en stor suksess fram til nå. Så må man spørre seg om det som var klokt for en del år sia, fortsatt er klokt i dag.

Les mer: 500 streika mot høye strømpriser

Mye penger

Men den store utfordringa, er at noen har store interesser i at systemet forblir som i dag – med høye priser og alt annet det innebærer.

– Det er noen som tjener veldig mye penger på dette. Det er nesten ingen som kjøper kraft direkte fra produsentene, det er mange ledd hele veien der noen skal ha en andel.

Men vannkrafta var lønnsom og det offentlige tjente penger før prisene begynte å øke kraftig.

Arnesen tror den viktigste faktoren for å klare å gjøre noe med strømsystemet er politisk vilje.

– Alt som er vondt og vanskelig er ikke på grunn av EØS-avtalen. Det er på grunn av valg vi tar her i Norge, sa Arnesen under en innledning på et Industriaksjonen-seminar tidligere i mars.

EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.

EØS-avtalen åpner for å ta politisk kontroll over krafta, mener jussprofessor og ekspert på EU-rett, Finn Arnesen.

Herman Bjørnson Hagen

Prissmitte

Det åpne strømmarkedet i EU handler i stor grad om å balansere strømnettet i Europa, understreker Arnesen. Altså å sørge for at strømmen går dit det er behov, når det er behov for den.

Det er utenlandskablene, altså eksporten og importen av strøm, mange peker på som synderne for de høye strømprisene.

Et av forslaga som er oppe, er å opprette egne prissoner for utenlandslandskablene for å dempe prissmitta til norske forbrukere.

Men å strupe eller gripe inn i eksporten og importen, tror Arnesen blir vanskelig, reint EØS-rettslig.

– Det blir vanskelig å si at vi skal ha en egen pris på strøm, kun fordi vi eksporterer den, sier Arnesen.

Men nå ser vi at Statnett, på bestilling fra regjeringa, har begrensa eksporten gjennom kabelen mellom Norge og Storbritannia. Selv om kabelen kan eksportere mer, har Statnett skrudd ned kapasiteten for å speile det Storbritannia maksimalt sender vår vei.

Regjering har også sagt nei til å bygge en ny strømkabel mellom Norge og Skottland.

Mye lest: Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm

Annonse

Flere saker

Annonse