Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Stortingsrepresentanten fra SV mener den pågående barnehagestreiken handler om pengene som fellesskapet gir til pensjonspenger – og må gå til det de er ment for.

Han mener det er en selvfølge at ansatte i private barnehager skal ha en like god pensjonsordning som de offentlige barnehagene har.

– Streiken er en viktig kamp som vi støtter fullt ut. SV støtter kampen for anstendig pensjon i barnehagesektoren, sier Freddy André Øvstegård til FriFagbevegelse.

Innsikt: Derfor streiker de ansatte i private barnehager

Innfri sine løfter

Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta streiker i barnehagene for at Private Barnehagers Landsforbund (PBL) skal innfri sine løfter fra tidligere forhandlinger om å gå inn i ordningen med avtalefestet pensjon (AFP).

Freddy André Øvstegård sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Han har stor forståelse for de barnehageansatte som er i streik.

Han er heller ikke redd for å uttrykke politisk støtte, til tross for at Fagforbundets leder, Mette Nord, var klar på sitt forbunds landsmøte nylig om at det er partene i arbeidslivet som har og fortsatt skal ha ansvaret for lønnsforhandlinger og lønnsdannelsen i Norge.

– Det er selve juvelen i den norske modellen. Det er vi som prioriterer. Det er vi som vurderer innretningen på de økonomiske kravene og tar ansvaret for regulering av lønns og arbeidsvilkår gjennom tariffavtalene, sa Nord fra talerstolen.

Øvstegård synes likevel ikke det er galt at han som politiker blander seg inn i nettopp denne konflikten.

– Dette er ikke en lønnskamp, men en streik som handler om pensjonsrettigheter. SV har foreslått i Stortinget at alle ansatte i private barnehager skal ha like gode pensjonsforhold som ansatte i vanlige barnehager. Vi jobber for det daglig fra en politisk vinkel. Mens Fagforbundet, Delta og Utdanningsforbundet jobber for dette ut fra en faglig vinkel, sier Freddy André Øvstegård.

Han poengterer at de private barnehagene får penger fra fellesskapet som nettopp skal gå til å dekke pensjon for de ansatte. Da må de også gå til det.

Fra landsmøtet: Fagforbundets leder nekter å samarbeide med Rødt etter støtte til lærerstreiken

– Dønn usosialt

I stedet mener han mange barnehager bruker mindre på pensjon enn de egentlig skal. 

– Kampen om pensjonskronene er derfor også en kamp om hvorvidt fellesskapets penger skal gå til det som er meningen det skal gå til, eller til andre kostnader og utbytte til eierne, mener SV-representanten.

Han mener det er skapt en ond sirkel når kommersielle barnehagekonsern har som strategi å ha lavere pensjonsutgifter enn de kommunale for å kunne vinne fram i konkurransen, og hente ut fortjeneste.

– Det er dønn usosialt og ikke en ordning vi kan leve med. Det må stanses, mener Freddy André Øvstegård.

Ansatte i private barnehager utenfor PBL og i de kommunale barnehagene er med i AFP-ordningen.

– De ansatte i PBL-barnehagene har allerede betalt høyere egenandel i flere år nettopp for å gå inn i AFP-ordningen. Derfor løper PBL fra løftene sine, mener Øvstegård.

Han har ikke noe mot private barnehager.

– Det er positivt med private barnehager så lenge de ikke tar ut fellesskapets penger og foreldrepenger til eiernes berikelse i stedet for til barna tilbud og ansattes rettigheter.

Medlemsboom

Mette Nord, som nylig ble gjenvalgt som leder av Fagforbundet, vil imidlertid ikke ha noen støtte fra politisk hold. Hun mener fortsatt at politikerne og de politiske partiene skal holde seg langt unna det som har med tariffoppgjør å gjøre.

Det er opp til partene å ordne opp i det.

– Jeg er glad for at politikere gir støtte til retten for å kunne streike. Men det hører ikke hjemme på politikernes bord å blande seg inn i en konflikt, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

– Politikerne på Stortinget skal vedta lover, bevilge penger og bestemme hvilke prioriteringer som skal gjelde. Denne konflikten handler om utsatt lønn. Derfor er dette en helt vanlig arbeidskonflikt i et helt vanlig lønnsoppgjør, poengterer hun.

Fagforbundet har for øvrig opplevd en stor medlemsøkning gjennom konflikten.

Da forbundet meldte plassoppsigelse for de ansatte i de private barnehagene hadde de 8.500 medlemmer i PBL. Fra 1. september til lørdag 15. oktober, da det ble klart at det ble streik, meldte 302 barnehageansatte seg inn i forbundet.

Siden det ble klart at det ble streik, har ytterligere 319 kommet til.

Til sammen har Fagforbundet fått 620 nye medlemmer siden konflikten startet. 

Tilbakeviser påstander

Marius Iversen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i PBL, hevder at forbundets medlemmer tilbyr like gode lønns- og pensjonsvilkår som det kommunale barnehager gjør.

– Det har de gjort til nå, og det skal de også gjøre i fremtiden. skriver han i et tilsvar til FriFagbevegelse.

– PBLs tariffområde omfatter alle typer barnehager, både med tanke på størrelse, eierskap, organisasjonsform og eventuell konserntilknytning. Mer enn halvparten av barnehagene er enkeltstående. Våre medlemmer tilbyr like gode lønns- og pensjonsvilkår som det kommunale barnehager gjør. Det har de gjort til nå, og det skal de også gjøre i fremtiden, skriver han.

Og legger til at senest i årets tarifforhandlinger leverte PBL følgende skriftlige forslag: «Dagens AFP videreføres fram til reformert AFP er avklart, per nå antatt i hovedoppgjøret 2024. Deretter fremforhandles en framtidig helhetlig løsning for AFP og tjenestepensjon. Den skal også være konkurransedyktig med ytelsene i kommunale barnehager.»

Iversen avviser Freddy André Øvstegårds påstand om at barnehageeiere sparer på pensjon på bekostning av de ansatte.

– Det er beviselig feil. Jeg leser det også som et lettvint angrep mot den delen av sektoren Øvstegårds parti uansett vil bli kvitt, uavhengig av hvilken kvalitet barnehagene leverer. For PBL er det kvaliteten og mangfoldet i tilbudet til barna som er det viktigste, ikke hvem som eier barnehagen, sier Iversen.

 – For PBL er det en avgjørende kvalitet med sektoren at private barnehager kan tilby konkurransedyktige vilkår for de ansatte. Men det er ikke noe mål i seg selv å bruke mest mulig offentlige penger på pensjon. En ren kostnadsdekning vil frata barnehagene insentivene til å forhandle fram gode pensjonsavtaler til lavest mulig pris. Det vil føre til at mer offentlige penger går til forsikringsselskapene og at det blir mindre offentlige penger igjen til alle andre utfordringer som velferdssamfunnet står overfor i årene som kommer.