Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ordningen med grønn folkebonus betyr følgende: Er du over 17 år og tjener 500.000 kroner eller mindre, skal du få utbetalt 1.450 kroner i 2022. Pengene tas fra inntektene på den økte CO₂-avgiften.

SV benytter seg av dette grepet for å unngå at folk flest skal bli hardt rammet av avgiftsøkninger. Det blir, ifølge partiet, vanskelig å komme seg gjennom en grønn omstilling hvis folk ikke opplever at den er rettferdig.

Rike må bidra mest

Mantraet til partiet er at de rike må bidra mest. Folk med vanlige eller lave inntekter, derimot, må oppleve at de får noe igjen når forurensningen blir dyrere. Svært mange av tiltakene er nemlig avhengig av en høy CO₂- avgift for å få ned utslippene. Dette gjelder spesielt fra store industribedrifter og punktutslipp som betongproduksjon og avfallsforbrenning.

Siden det er de rikeste i samfunnet som bidrar mest til klimagassutslipp gjennom høyt forbruk og mye reising, vil de fleste tjene på en ordning med grønn folkebonus, mener SV.

SVs mål er å unngå usosiale utslag, og ordningen skal virke stimulerende for folk med lavere og middels inntekt til å gjøre mer klimavennlige valg, ifølge partiet. Danskene har også en lignende ordning.

«Grøn check» har vært til inspirasjon for SVs folkebonus. Da ordningen ble innført i Danmark i 2009, skulle den kompensere for økte energiavgifter og være øremerket pensjonister og folk med lave inntekter.

Gavesjekken, som nå er redusert til 525 danske kroner for folk med inntekter under 424.000 kroner, var opprinnelig mellom 1.300 og 1.600 danske kroner. Utbetalingen blir noe høyere hvis man har barn.

Mye lest: 600.000 flere nordmenn får skatteøkning hvis SV får det som de vil

Stridstema i budsjettet

SV foreslår å øke CO₂-avgiften med 50 prosent neste år, fra dagens nivå på om lag 590 kroner. Det gir en kostnad på 3,6 milliarder kroner. Avgiften ilegges mineralske produkter og omfatter blant annet mineralolje, bensin og naturgass.

Ifølge SV kan en opptrapping av CO₂-avgiften til 2.000 kroner i 2030 redusere CO₂-utslippene de neste årene med i alt åtte millioner tonn. Ifølge partiets Kari Elisabeth Kaski er dette det aller mest effektive tiltaket Norge kan gjøre.

– Det kutter utslipp i morgen om vi innfører den i dag, sier hun.

Ap og Sp har til sammenligning foreslått å øke samme avgift med 28 prosent neste år. CO₂-avgifter og klima er trolig også noe av det vanskeligste å bli enige om i forhandlingene om neste års statsbudsjett.

Så langt har ikke forslaget om en grønn folkebonus fått støtte hos Ap og Sp. Sistnevntes argument er at ordningen favoriserer de som kan gå, sykle eller bruke kollektivtransport til jobben.

Utgangspunktet for Ap er en effektiv og rettferdig klimapolitikk som også skaper jobber, ifølge Aftenposten.  

Under bildet kan du lese hvordan SVs forslag blir mottatt.

Kjersti Barsok er forbundsleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

Ole Palmstrøm

Slik mottas SVs forslag

LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) støtter tanken om at en økt CO₂-avgift skal kombineres med tiltak for å opprettholde kjøpekraften til de med gjennomsnittlig og lav inntekt.

Forbundsleder Kjersti Barsok har imidlertid ikke noe tro på å redusere forskjellene i Norge med ulike gavesjekker. Sosial fordeling og tiltak for å minske ulikhet må løses helhetlig og krever langt større tiltak, mener hun.

– Det grønne skiftet vi er midt oppe i, er helt avhengig av folkelig forankring for å lykkes, men jeg tror ikke SVs tiltak om en grønn folkebonus løser det, sier forbundslederen til FriFagbevegelse.

– Vi ser ofte at gode tiltak for klima og natur blir møtt med at de samme tiltakene ikke løser ulikhetsproblemene som vi sliter med nå. Klimapolitikken kan jo ikke løse de problemene i seg selv, legger hun til.

Barsok er tilhenger av å få på plass systemer som bedre sikrer at konsekvensene for dem som har minst fra før blir dempet.

– Det er det som er å koble det røde med det grønne. Det er helt avgjørende for at god klimapolitikk kan få økt oppslutning, både hos folk flest og i regjeringen, påpeker NTL-lederen.

Tilbakebetaling til alle

Kalle Moene, professor i samfunnsøkonomi, synes SVs grønne folkebonus er en god idé. Ifølge Moene er det blitt tatt til orde for en slik ordning i mange varianter tidligere, både i forbindelse med CO₂-utslipp og andre mer lokale miljøgoder.

Poenget nå er å skille kostnadene ved utslipp for den enkelte fra fordelingsvirkningene som høyere avgifter har. Alle får kompensasjonen. Det innebærer blant annet at du får mer netto dersom du selv ikke forurenser, påpeker han.

– SVs forslag om målretta tilbakebetalinger til de med lave inntekter, kan gjøre ordningen mindre populær enn om tilbakebetalingen gikk til alle, hevder Moene overfor FriFagbevegelse.

– Kanskje man skulle tenke på tilbakebetaling av CO₂-avgifter som vi gjør i forbindelse med barnetrygd? På den måten vil tilbakebetalingen gå til alle og ikke bygge opp nye, kompliserte målrettede ordninger, sier han.

Les også: LO-lederen vil holde miljøbevegelsen utenfor rådet for klimaomstilling. Her får hun tung motbør