AAP og karenstid
SV-lederen: Vi trenger krisepakker for folk, ikke bare for bedriftene
Regjeringen må sørge for en inntekt til mottakere som har mistet arbeidsavklaringspenger (AAP) og er i karenstid, krever SV-leder Audun Lysbakken.
– Det er forferdelig hvis mennesker som var i krise allerede før koronakrisen, glemmes nå, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Nanna Aanes Wolden
aslak@lomedia.no
– Det er forferdelig hvis mennesker som var i krise allerede før koronakrisen, glemmes nå. Fattige og syke må også få en inntektssikring, sier SV-lederen til FriFagbevegelse.
Mottar bekymringsmeldinger
For knappe to år siden ble regelen for arbeidsavklaringspenger (AAP) endret. Regelendringene var omstridte og har ført til mye kritikk.
Blant annet ble stønadsperioden redusert fra fire til tre år, og vilkårene for en forlengelse ble kraftig redusert. I tillegg ble det innført en ventetid på ett år for mottakere som ikke lenger kunne motta AAP, og som heller ikke var ferdig utredet til enten jobb eller uføretrygd – såkalt karenstid.
p
Sistnevnte mottakere står uten en inntekt, og SV har nå mottatt en bekymringsmelding fra Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen. Hun er blitt kontaktet av en rekke personer som er omfattet av denne karenstiden.
Dette er, ifølge Thoresen, en sårbar gruppe. Med mindre disse mottakerne oppfyller vilkårene for sosialhjelp og får 398 kroner skattefritt hver dag, har de ingen inntektssikring.
– Disse personene står med nedsatt arbeidsevne og «spesielt tilpasset behov» i Nav-systemet. Det vil si at de har en lovfestet rett på oppfølging fra Nav, men det er ikke gjennomførbart i den situasjonen Norge nå befinner seg i, skriver Thoresen i e-posten til SV som FriFagbevegelse har fått tilgang til.
Hull i sikkerhetsnettet
– Det er rimelig at folk som har falt ut av ordningene med AAP på grunn av kutt og karenstid, kan få ytelsen nå. Nav har ikke har kapasitet til å følge disse mottakerne opp med tiltak og hjelp, sier Lysbakken, som nå krever å få tettet dette hullet i sikkerhetsnettet så fort som mulig.
ph
Å sette mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) på vent og uten støtte i 52 uker, kan bryte med menneskerettighetene, har Sondre A. Sandal, advokatfullmektig i Advokatconsult, tidligere i år uttalt til NTB. Sandal har fordypning i EØS-rett og menneskerettigheter.
Også AAP-aksjonen og leder Elisabeth Thoresen har i lang tid bestridt lovligheten av karenstiden.
– Vi må få på plass en krisepakke til denne store sårbare gruppen hvor også mange er i risikogruppen for å bli alvorlig syke av koronaviruset, skriver en bekymret Thoresen i sin epost til SV.
Utfordrer regjeringen
Ifølge statistikk fra Nav sluttet 10.700 mennesker å motta AAP etter regelendringen i 2018. Men det finnes ingen oversikt over hvor mange som står uten noen form for inntekt eller stønad.
SV mener imidlertid disse tallene er tilstrekkelig bevis på at flere tusen mennesker står helt uten inntektssikring. Det er fordi de heller ikke mottok sosialhjelp, tiltakspenger eller var tilknyttet andre stønader fra Nav.
– Vi trenger krisepakker for folk, ikke bare for bedriftene. Det er fortsatt hull i sikkerhetsnettet vårt, og de må vi tette nå. Mange står på bar bakke, påpeker SV-lederen.
– Dette er en viktig sak for oss, og jeg vil utfordre regjeringspartiene til å lytte til advarslene fra AAP-aksjonen, føyer Lysbakken til.
Slik svarer departementet
Arbeidsledige og permitterte som snart går ut maksperioden på dagpenger, får nå utvidet dagpengeperioden sin i seks måneder. Det er et av tiltakene som skal sikre arbeidstakere i regjeringens krisepakke nummer tre, understreker seniorrådgiver Gro Ørsal i Arbeids- og sosialdepartementet.
ph
Hun påpeker at alle i prinsippet har ett års karenstid etter å ha gått ut av ordningen med AAP.
– De som i praksis berøres av å være i AAP-karens, er kun de som fremdeles hadde minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne etter fire år på AAP, men som ikke fylte vilkårene for forlengelse, eller etter fire år pluss to års forlengelse. De øvrige er i praksis ikke berørt av karensperioden, fordi de ikke oppfyller dette grunnvilkåret til nedsatt arbeidsevne for å få AAP, skriver Ørsal i en epost FriFagbevegelse.
Personer som er omfattet av karenstiden er en sammensatt gruppe som kan ha ulike kilder til livsopphold, mener hun.
– De som i praksis er omfattet av karens, vil i mindre grad være aktuelle for det ordinære arbeidsmarkedet og således i mindre grad være påvirket av den økte ledigheten som følge av koronasituasjonen. En del av disse kan ha annen oppfølging og stønad fra Nav og være omfattet av de tiltakene som er iverksatt rundt dette – for eksempel i kvalifiseringsprogrammet, skriver seniorrådgiveren.
Tar grep for AAP-mottakere
Personer i karens som mottar økonomisk sosialhjelp, eller som står på terskelen til å ha behov for dette, vil omfattes av de generelle lempingene knyttet til økonomisk sosialhjelp som nå innføres.
– Det er tatt en rekke grep for AAP-mottakere i den situasjonen vi nå står i. Vi vil også vurdere om det er behov for ytterligere justeringer av dagens regelverk. Vi kan imidlertid vanskelig se at denne «gruppa» bør følges opp med en generell forlengelse av AAP, skriver Ørsal.
Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP)
* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.
* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.
*Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.
* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.
* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.
(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019, faktisk.no)
Flere saker
Fakta om arbeidsavklaringspenger (AAP)
* AAP er en ytelse man kan få etter ett år på sykepenger hvis man fremdeles har mindre enn 50 prosent arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade.
* I løpet av AAP-tiden skal man bli avklart til enten å komme ut i arbeidslivet igjen eller komme over på uføretrygd.
*Tidligere kunne man få AAP i fire år og deretter søke om forlengelse til man var ferdig avklart.
* I 2017 vedtok Stortinget å kutte perioden med AAP fra fire til tre år, samt å stramme inn på vilkårene for å få utvidet perioden. Endringene trådte i kraft 1. januar 2018.
* Det ble samtidig innført en såkalt karenstid på 52 uker før man igjen kunne søke AAP. I den perioden har man ikke rett til andre ytelser enn eventuelt sosialhjelp.
* Ved utgangen av 1. kvartal 2019 mottok 122.800 personer arbeidsavklaringspenger.
* Ifølge Nav ble antallet personer på AAP redusert med nesten 17.000 personer i fjor. Nav har ikke oversikt over hvor mange av disse som var ferdig avklart før de falt ut.
(Kilder: Nav, AAP-undersøkelsen 2019, faktisk.no)