JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Fattigdomsdebatten

Syke og uføre trakasseres: – Jeg vet ikke hva som bor i folk

Leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen skylder på politikere og lovverk som hun mener bidrar til stigmatiseringen.
Elisabeth Thoresen kjemper en innbitt kamp for syke, fattige og uføre.

Elisabeth Thoresen kjemper en innbitt kamp for syke, fattige og uføre.

Hilde Unosen

Dagsavisen

For litt siden skrev AAP-aksjonen om at syke og uføre trakasseres med en rekke grove og stigmatiserende innlegg i en lukket Facebook-gruppe.

Syke og uføre blir trakassert på Facebook, og uthengt som late snyltere. Leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen, som viser til innlegg som dette, kaller det kunnskapsløshet.

Syke og uføre blir trakassert på Facebook, og uthengt som late snyltere. Leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen, som viser til innlegg som dette, kaller det kunnskapsløshet.

Faksimile AAP-aksjonens hjemmeside

«Navere ligger på sofaen å gaper som små måkeunger med store blodige munner «skal ha, skal ha» mens de hyler i kor om hvor fælt staten behandler dem, så normale mennesker må holde seg for ørene av all skrikingen og løpe derfra for å beskytte seg mot all dritten som spruter fra de trygda måkeungene», heter det i et av innleggene.

Da Dagsavisen nylig trykket et portrettintervju med Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, ble det skrevet en rekke ting på Facebook som utilslørt trekker Thoresens og andre uføre og syke menneskers troverdighet i tvil.

Misforstått uføretrygd

Thoresen mener det dreier seg om kunnskapsløshet.

– Jeg vet ærlig talt ikke hva som bor i folk, men jeg tror at det har noe med den praktiserende arbeidslinja som vi har hatt siden 1990-tallet å gjøre, sier hun.

– Det henger sammen med måten man prøver å skremme syke mennesker tilbake i jobb ved å gjøre livet deres så vanskelig som mulig, fordi man ikke tror at de er syke, bare late. Og om vrangforestillingen om at det er så lukrativt å motta uføretrygd.

Mye lest: Inger Lise fra Nav betyr alt for «Kari»: – Jeg hadde knekt sammen uten henne

Usynlig syk

Elisabeth Thoresen har selv fått erfare å ikke bli trodd på at hun er syk.

I nevnte intervju fortalte hun om den lange veien hun, som har hatt både hjerneslag og flere store operasjoner, måtte gå for å bli avklart for uføretrygd.

– Jeg ser frisk ut, og når jeg går ute er det ingen som kan se på meg at jeg egentlig er syk eller skadet. Men poenget er jo at jeg tar meg kraftig sammen mens jeg er ute blant folk, sier Thoresen, som blant annet sliter med fatigue etter et hjerneslag.

Fatigue er en vedvarende tilstand av utmattelse hvor man ikke blir bedre av å hvile, ifølge SNL.

– Jeg kaller det å være usynlig syk. For det er det vi er, sier hun, og tenker det er her folk dømmer uten å vite.

– Om du kommer med rullestol eller armen i bind antar alle at her har vi en som har nedsatt arbeidsevne. Men folk i rullestol trenger ikke nødvendigvis ha nedsatt arbeidsevne, bare nedsatt funksjonsevne. Det som ofte stopper folk i å jobbe og som fratar dem arbeidsevnen er en fatigue, denne senskaden som mange får etter alvorlig sykdom, som kreft eller slag. Den er ikke målbar og det er ingen som ser den. For meg betyr den at jeg sliter med kognitiv svikt, dårlig konsentrasjon over tid, og arbeidsminnet, men ingen kan se det utenpå meg.

Denne skaper debatt: Nav følger folk til Frelsesarmeen for mat: – Systemet fungerer ikke

Arbeidslinja

Når det gjelder folks fordommer mot uføre og syke, minner Thoresen om at vi i dagens samfunn helst ikke liker å snakke om sykdom.

At vi hele tiden blir fortalt av politikerne at det skal lønne seg å jobbe, og av mange blir det oppfattet som at den som ikke gjør det er en snylter.

– Men det lønner seg jo ikke. Det man sier i stedet er at hvis du ikke jobber, så straffer vi deg. Og det skjer gjennom politikken og lovverket som sier du kan få lov til å gå på en helserelatert ytelse i tre år, men ikke mer. Dette er en villet politikk, en slem og brutal politikk som nesten går over i ondskap når man velger å ikke forandre på det, mener Thoresen.

Kommentar: «Ikke alle liv blir som planlagt. Men også et liv utenfor arbeidslivet skal leves anstendig i en moderne velferdsstat»

Departementet svarer

– Dette er beskrivelser jeg ikke er enig i, sier statssekretær Tomas Norvoll i Arbeids- og inkluderingsdepartementet om Thoresens utspill.

– Mennesker som ikke kan eller greier å få seg en jobb skal ikke ha dårlig samvittighet. Det de skal ha er derimot økonomisk sikkerhetsnett som gjør at de kan leve verdige liv, skriver han i en e-post og legger til at regjeringen har tatt mange viktige grep for å sikre at de som har minst får det bedre.

– De med lave og vanlige inntekter skal få redusert skatt, samtidig som de med høy inntekt og formue kan bidra litt mer. Velferdsstaten og arbeidslinja hører sammen. Det er folk i arbeid som finansierer velferdsstaten. Arbeid til alle som kan arbeide vil gi oss muligheten til å bygge velferdsstatens sikkerhetsnett enda sterkere, sier Norvoll.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

Mye delt: Kaisa har selv vært fattig. Nå forteller hun Nav-sjefen om sitt møte med systemet

Warning
Annonse
Annonse