Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Politikere skal holde seg langt unna spørsmål om lønn. Det skal partene i arbeidslivet ta seg av, sier Iren Luther til FriFagbevegelse, seksjonsleder for helse- og sosial i Fagforbundet

Tirsdag vedtok et enstemmig kommunestyre i Røyrvik kommune et prøveprosjekt for å rekruttere helsearbeidere til fjellkommunen.

Bakgrunnen er at kommunen går med underskudd og har store utgifter til vikarbyråer som leverer sykepleiere og helsefagarbeidere.

For sykepleiere øker de derfor årslønna med 200.000 kroner. For helsefagarbeidere øker de lønna med 100.000.

Ifølge fagbladet Sykepleien, gjør dette sykepleierne i Røyrvik til landets best betalte sykepleierne som gruppe.

Men Fagforbundet og Iren Luther mener Røyrvik kommune burde løst dette gjennom et partssamarbeid, i stedet for gjennom et kommunestyrevedtak.

– Skaper lønnsspiral

Luther presiserer at hun uttaler seg på generelt basis – og ikke om saken i Røyrvik kommune spesielt. Men hun er klar på at spørsmål om ansattes lønn ikke har noe i et kommunestyre å gjøre.

Hun uttrykker sterk skepsis til at politikere gjør vedtak om lønn, selv om det i denne saken har skjedd gjennom et bredt partssamarbeid, noe hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Røyrvik kommune, Sissel Mikkelsen, bekrefter.

– Jeg har forståelse for at en kommune er i beit for helsearbeidere. Røyrvik kommune løser det ved å gi dem høyere lønn. Men hva skjer hvis det samme skjer i barnehagesektoren, eller om andre avdelinger i kommunen mangler folk, spør Luther.

– Her skaper kommunen en lønnsspiral som blir svært vanskelig å takle, mener hun.

Hun mener politikerne må forholde seg til partene i arbeidslivet og ikke skal blande seg inn i lønnsspørsmål.

– Nå har de satt i gang noe som gjør at mye av pengene i kommunen er bundet opp til sykepleiere og helsefagarbeidere. Hva med de som er ansatt i barnehager og andre kommunefunksjoner, spør Luther.

Hun er klar på at dette ikke bunner i en skepsis til at ansatte får høyere lønn, men poengterer at det handler om at kommunen har et bredt spekter som skal serves.

Helsefagarbeiderne får halvparten

Luther reagerer også på at sykepleierne får en økt årslønn på 200.000 kroner – eller 600.000 over en prøveperioden på tre år – mens helsefagarbeidere må klare seg med halvparten.

– Begge yrkesgruppene er like mye verdt selv om de utfører ulike oppgaver, mener hun.

– Ja, en sykepleier har høyskoleutdanning og skal lønnes høyere enn helsefagarbeideren med kun fagskoleutdanning. Men det skal jo utjevnes gjennom grunnlønnen, hevder hun.

KS: – Ikke bærekraftig

Avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland, kommenterte denne saken i Politisk kvarter hos NRK onsdag.

Hun presenterte samtidig et regnestykke som viser at om alle kommuner i landet hadde gjort samme grep som Røyrvik, ville det ikke blitt mye igjen til de andre.

Hvis kommuneansatte i gjennomsnitt skal ha lønnsoppgjør som er på linje med andre grupper, altså holde seg til samme nivå som den konkurranseutsatte industrien i frontfaget, måtte alle andre kommuneansatte gått ned 100.000 kroner i lønn, framholdt Mygland.

Mygland syns det er lett å forstå at en distriktskommune som Røyrvik bruker lønn for å tiltrekke seg kompetanse de trenger, og håper de lykkes med å gi innbyggerne de helse- og omsorgstjenestene de trenger.

Men hun er samtidig redd dette gir en kortsiktig effekt, og at dette kan utløse en lønnsspiral både internt hos de andre ansatte i kommunen, og hos nabokommunene.

– Hvis ikke Røyrvik gjør mer for å være en attraktiv arbeidsgiver, kan dette raskt bli slik at man betaler de samme ansatte høyere lønn for å jobbe på samme måte som de alltid har gjort. Det er ikke bærekraftig, sa hun.