Line Mette Finnøy (tekst)

line.mette.finnoy@lomedia.no

Nina Rangøy (foto)

nina@ninarangoy.com

For hvert år som går, blir det vanskeligere å tenke på å vende tilbake til Norge, synes Therese Tysland Holth. 33-åringen, som er en av de overlevende fra Utøya, er i dag bosatt i West Kensington i London.

– Det var veldig deilig å slippe unna alt hjemme. Jeg ble veldig klar over den følelsen en stund etter at jeg hadde kommet til London og begynt på masteren min. Etter studiene søkte jeg meg derfor jobb, og nå er London blitt hjemme, forteller Holth til HK-Nytt over telefonen.

Her bor hun sammen med en venninne.

Ble gjenkjent

Therese Tysland Holth var nestleder i HKs ungdomsutvalg og LO-representant på AUFs sommerleir da helvete brøt løs. Hun kom fysisk uskadd fra terroren, men den har preget livet hennes på flere måter.

– Hjemme i Stavanger kjente folk meg igjen på bussen, på gata og på kafeen og ville snakke med meg om Utøya i tida etterpå. Alle skulle fortelle meg hvor de hadde vært 22. juli, hvordan de hadde opplevd dagen, og hvor bekymret de hadde vært for oss som var på øya, forteller Holth.

Fortsatt opplever hun at folk oppfører seg litt annerledes når de vet at hun er en av de Utøya-overlevende.

– I London slipper jeg det. Her har ikke folk noe spesielt forhold til Utøya, og det er litt godt.

Holth var en del i radio, TV og aviser både rett etter terroren og i forbindelse med den påfølgende rettssaken. Hun angrer ikke på det, men det var med på å forsterke følelsen av å bli identifisert med tragedien, synes hun.

Ti år etter terroren på Utøya: Andreas og Vegard saknar framleis eit oppgjer med tankegodset bak

Husker alle detaljer

Ti år har gått, men Holth, som var 23 år den gangen, husker mye av den regnfulle dagen.

– Vi fra LO satt bakerst i storsalen i Kafébygget og ventet på at en fra Fagforbundet skulle holde hilsningstale fra oss. Bomben var gått av i regjeringskvartalet, og folk ville dra hjem. Jeg gikk ut en tur og snakket med mamma i telefonen, og så begynner det å skyte. Det som skjedde etterpå husker jeg veldig godt og i detalj. Det tror jeg aldri jeg kommer til å glemme. Men etter at politiet kom, er det mer uklart for meg, forteller hun.

Hva om hun hadde gått en annen vei? Hva om hun gikk til den bakken fra toppen der et par sekunder tidligere? Da hadde han fått øye på henne, for der kom han gående, viste rekonstruksjonen. Og hva om døra til skolestua der hun og mange andre gjemte seg etterpå ikke hadde vært låst? Gjerningsmannen kom og tok i dørklinka. Det har vært veldig mange slike tanker etterpå, forteller Holth.

Mye lest: De første årene etter terrorangrepet likte ikke Ina å snakke om det: – Nå har jeg innsett at jeg er et tidsvitne og må fortelle

Sterke utsagn

HK-Nytt møtte Therese Tysland Holth sist noen uker etter terroren på Utøya, mens sjokkbølgene fortsatt gikk gjennom nasjonen og ikke minst igjennom kropp og sinn hos dem som hadde vært der.

23-åringen sa i intervjuet at frykten ikke måtte få seire, og at hun trodde vi ville komme sterkere ut av det som hadde skjedd, både som nasjon og enkeltmennesker.

Nå er hun ikke så sikker.

– Hvis jeg snakker for meg selv, så kan jeg jo si at jeg har blitt sterkere av de erfaringene jeg har måttet ta med meg. Men jeg er skremt av den måten samfunnet har håndtert hendelsen på i ettertid. Hvis noen prøver å knytte politikk til terroren, så heter det «å trekke Utøya-kortet». Høyresida er spesielt flink til å legge lokk på debatten. Jeg synes det er skummelt at det ikke skal snakkes om terroren, og hva som faktisk var formålet, sier Therese Tysland Holth.

I intervjuet med HK-Nytt rett etter terrorangrepet sa hun at det var sterkt å tenke på at en terrorist hadde gått rundt i ti år og planlagt å drepe henne.

Debatt: «Vi kan ikke se på terrorhandlingen 22. juli 2011 som en ulykkeshendelse», skriver Ali Esbati

Vanskelig å snakke om

– Jeg tror folk synes det er veldig vanskelig å snakke om at noe så ille kunne skje. Man feier det bort med at ingen tror på dette tankegodset, men det gjør de. Han som sto bak angrepet på Christchurch på New Zealand sa at han var inspirert av nordmannen. Vi kan ikke utelukke at det skjer igjen, sier hun.

Holth mener at det ikke har vært vilje til å ta et oppgjør med ideologien og med de rasistiske tankene som motiverte til å drepe ungdommer og sprenge en bombe i sentrum av Oslo.

AUF har foreslått å opprette en ny kommisjon som skal kartlegge tankegodset som lå til grunn for massedrapene.

– Det støtter jeg veldig, sier Therese Tysland Holth.

Fått med deg denne? Bjørn Thomas ble med i Vigrid som 16-åring. Terrorangrepet 22. juli ble et vendepunkt

Gjerningsmannen

Holth prøver å ikke tenke på gjerningsmannen.

– Jeg tror ikke det jeg tenker om ham passer på trykk. Det er såpass at han bare kan sitte der og råtne. Han fortjener ikke min oppmerksomhet, tenker jeg. Fortjener ingens oppmerksomhet. Han kan bare ha det så godt, sier hun.

Men hun er Holth er bekymret for oppmerksomheten han fortsatt får.

– Det han snakker om begynner å bli ganske «main stream», synes jeg. Noen synes han er verdens mest imponerende person, og at han har gjort noe riktig. Han har en stor tilhengerskare, ikke bare i Europa, men over hele verden. Og nå tør vi liksom ikke ta tak i disse holdningene som kan føre til så ekstreme handlinger. I mange miljøer blir ikke hendelsen på Utøya engang omtalt som terrorisme. Det blir ikke tatt like alvorlig som det ville ha blitt om det var en muslim som hadde gjort det, eller noen med tilhørighet til for eksempel til al-Qaida, føler jeg. Det er litt tøft å se at det blir sånn, sier Holth.

Mye delt: Netthets mot AUF-ere: Jannike får høre at hun skulle vært drept på Utøya

Trengte help

Stemmen sprekker litt når hun skal fortelle hvordan hun hadde det de første årene etter terroren.

– Jeg tenkte at det gikk bra, men det gjorde jo ikke det. For det er ikke sånn det skal være, at man skal gå rundt og være redd hele tiden og å lete etter ting å være redd for, sier hun.

Nå går det mye bedre, synes Holth, men det har vært veldig tøft psykisk med mye angst og posttraumatisk stress. Likevel føler hun at hun har klart seg ganske bra, tross alt.

Det har ikke alle de overlevende. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har avdekket at ti år etter terroren har én av tre av de overlevende fremdeles omfattende vansker som følge av terrorangrepet.

Ikke mer politikk

AUF-eren fra Stavanger forteller at hun har mistet lysten til å drive med politikk.

– Engasjementet ble litt borte, forteller hun.

Therese Tysland Holth tok en mastergrad i internasjonale relasjoner, som planlagt. Tanken var å komme seg inn i en organisasjon som jobber med internasjonale spørsmål. Men det ble veldig annerledes enn hun hadde tenkt. I dag er hun ansatt i et selskap som selger betalingsløsninger til små og store bedrifter.

– Men jeg følger fortsatt med, sier 33-åringen som har vært aktiv i støttegruppa for de etterlatte.