Nina Haabeth

nina.haabeth@ntb.no

Fra midten av 1980-årene og utover på 1990-tallet skjøt privatiseringen av statseide selskaper fart i Storbritannia – først under Thatcher deretter under hennes etterfølger John Major.

Blant de mange statlige selskapene som ble solgt, var Storbritannias største vann- og avløpsleverandør Thames Water, den britiske satsbanen British Rail, televerket og havnevesenet.

I dag – flere titalls år etter den kontroversielle og omfattende privatiseringen – sliter mange av selskapene med store problemer.

Blant dem er Thames Water, Storbritannias største vannselskap som tilbyr vannforsyning og håndtering av avløpsvann i store deler av Greater London, Thames Valley, Surrey, Gloucestershire, Wiltshire, Kent og noen andre områder i landet.

Thames Water har vel 15 millioner kunder, noe som utgjør 27 prosent av befolkningen. Hver dag leverer selskapet 2,6 gigaliter drikkevann og behandler 4,4 gigaliter avløpsvann.

Selskapet har i dag en gjeld på 14 milliarder pund (nærmere 187 milliarder kroner). Det kunngjorde nylig at de hadde fått et betydelig økonomisk tilskudd fra aksjonærene for å klare å holde seg flytende.

Den mange hundre millioner pund store kapitalinnsprøytningen har likevel ikke vært nok, og selskapet mener de vil trenge ytterligere 2,5 milliarder pund (over 33 milliarder kroner) i støtte mellom 2025 og 2030.

Juvelen i kronen

Den uavhengige analytikeren Howard Wheeldon sier at Thames Water ble hyllet som juvelen i kronen på Thatchers privatiseringsprogram, men Wheeldon mener selskapet har vært styrt av grådighet og ranet til seg store summer.

– Siden selskapet ble privatisert har regningene bare økt, både for husholdninger og industri, sier Wheeldon.

Foreløpige beregninger viser at regningene for vann og kloakk kan komme til å stige med hele 40 prosent innen 2030 for å finansiere nødvendige arbeider med infrastruktur.

Selskapet har også i årevis vært kritisert for å slippe urenset avløpsvann ut i elver og hav og ødelegge skjøre økosystemer. Utslipp har ført til at strender har måttet stenges, og mennesker er blitt syke.

En domstol i Storbritannia ila nylig Thames Water en bot på 3,3 millioner pund (ca. 44 millioner kroner) for å forurense elver.

Debatt: Hvorfor er vi på vei mot politikken «ingen» vil ha?

Skal ha lagt planer

Statsminister Rishi Sunaks konservative regjering har uttalt at krisen i Thames Water er en sak for selskapet og aksjonærene.

Ifølge rapporter skal regjeringen imidlertid ha lagt beredskapsplaner for å ta midlertidig kontroll over selskapet dersom situasjonen skulle tilsi det. Et tiltak som vil være lite populært i konservative kretser.

– Renasjonalisering vil, i tillegg til å koste svært mye, være det rene politiske selvmordet for Toriene, mener professor Hugh Willmott ved Bayes Business School.

Professor Len Shackelton, som jobber i den konservative tenketanken Institute of Economic Affairs, er enige i at tilstanden ikke er bra. Han tror likevel ikke at alt blir mye bedre dersom staten tar over kontrollen igjen.

– Nasjonalisering er ikke et universalmiddel, mener han.

British Railways

Labour-partiet, som er en klar favoritt til å vinne neste års parlamentsvalg, ser også ut til å ha gått bort fra planene om å renasjonalisere vann- og energisektoren dersom de kommer til makten.

Årsaken er at statskassen er skrapt etter flere år med store økonomiske kriser.

Labour har imidlertid planer å føre jernbanen tilbake under statlig kontroll.

Statlige British Railways ble opprettet i 1948, før selskapet ble stykket opp og privatisert på 1990-tallet. Alt ble privatisert, også spor og signalanlegg.

Privatiseringen utløste et jernbanekaos, og det oppsto flere ulykker. I Hatfield-ulykken oktober 2000 omkom fire personer og 70 ble skadd. Denne ulykken fikk stor oppmerksomhet og skapte debatt om privatiseringen av jernbane.

Tok tilbake kontrollen

Staten tok etter hvert tilbake kontrollen over selve infrastrukturen.

Den britiske regjeringen tok i mai i år også kontrollen over togoperatøren TransPennine Express på grunn av vedvarende forsinkelser og kanselleringer av togtilbudene i Nord-England og Skottland.

Willmott mener derfor at jernbanesektoren er enklere å renasjonalisere, siden mye av den allerede er nasjonalisert. Staten har også opp gjennom årene og med jevne mellomrom håndhevet midlertidig kontroll over dårlig drevne togoperatører.

Det har også vært oppfordringer til at staten skal ta over postselskapet Royal Mail, som det siste året har vært preget av store lønnsstreiker blant arbeiderne.

Helsesektoren sliter også

Alt er heller ikke fryd og gammen i statseide selskaper, det viser tilstanden i den offentlige helsetjenesten NHS.

Det er en stor og viktig sektor som har vært statlig styrt i alle sine 75 år.

I senere år har det vært rettet sterk kritikk mot en stadig dårligere tjeneste. Kritikerne mener helsevesenet over mange år har vært sterkt underfinansiert og at manglende personell og ressurser går ut over liv og helse, både hos pasienter og ansatte.

NHS har opparbeidet seg en enorm gjeld og vært preget av store streiker der helsemedarbeidere har krevd både bedre arbeidsforhold, flere ansatte og høyere lønn.