NTB

Det er splid blant landets pensjonistorganisasjoner om et av hovedforslagene i Frp og SVs nye pensjonsreform, som er utarbeidet i tett samarbeid med landets største pensjonistorganisasjon, Pensjonistforbundet.

Det gjelder forslaget om å løfte landets minstepensjonister over EUs fattigdomsgrense ved hjelp av en egen omfordelingspott.

Både Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) vender tommelen ned. De to organisasjonene ønsker også å løfte minstepensjonistene, men mener det må skje med penger over statsbudsjettet.

• Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene

– Nødvendig med omfordeling

Forslaget fra SV, Frp og Pensjonistforbundet innebærer å gjøre om dagens regulering av pensjoner til et snitt av lønns- og prisvekst, og at mellomlegget opp til lønnsvekst, de årene lønnsveksten er høyere enn prisveksten, skal brukes til å løfte minstepensjonistene.

– Potten skal brukes til å få minstepensjonistene opp på et anstendig nivå og over fattigdomsgrensen, sier generalsekretær Harald O. Norman i Pensjonistforbundet til NTB.

Han mener omfordeling er nødvendig.

– Pensjonspolitikk er fordelingspolitikk. Når vi ikke regulerer i kroner, men bare i prosent, så betyr det at de som har mye, vil få mye mer i penger enn de som har lite, og dette vil forsterke seg fra år til år. Da må det politisk gjøres grep for å viske ut forskjellene, sier han.

Hva blir pensjonen min? Nær halvparten vet ikke hva de får eller trenger i pensjon

– Uheldig for offentlig ansatte

Torild Ofstad i LOP mener forslaget vil slå særlig uheldig ut for statlige pensjonister. De vil få en dobbelt omfordelingseffekt fordi ytelser fra Statens pensjonskasse reguleres etter de samme satsene som folketrygden, sier hun.

– Det oppfattes som svært urimelig overfor store grupper med offentlige pensjonister som har hatt en forholdsvis lav lønn i forhold til utdanning og ansvar, og som ser på pensjonen som en del av den totale livslønnen, uttalte Ofstad under en høring på Stortinget om forslaget forrige uke.

– Da blir det veldig feil hvis man skal bidra med å finansiere andres pensjon, utdyper Ofstad til NTB.

– Vi er ikke for en omfordeling fordi det kan få en negativ effekt for andre pensjonister, sier generalsekretær i Senior Norge, Knut Chr. Høvik, til NTB.

Debatt: «Arbeiderpartiet har selvfølgelig ikke gått «til sengs med Høyre» for å frata folk den pensjonen de har tjent opp til»

– Vil herske alene

Senior Norge og LOP er også kritiske til forslagene om at det skal gjeninnføres forhandlingsrett for pensjonistene, og at det er Pensjonistforbundet, sammen med de sju andre organisasjonene i det såkalte SAKO-samarbeidet, som skal være part i forhandlingene, samt at Pensjonistforbundet alene skal sitte i Teknisk beregningsutvalg (TBU).

– Dersom man ønsker organisasjonsmessig mangfold og demokrati, er dette fullstendig ødeleggende. Vi ser på det som et forsøk på å herske over feltet alene, sier Ofstad.

Harald O. Norman i Pensjonistforbundet avviser at organisasjonen ønsker å kjøre et sololøp, og sier de andre organisasjonene har «en stående invitasjon» til å bli med i SAKO.

– Målet er å samle alle pensjonister slik at vi snakker med én tunge inn mot motparten, sier Norman.

Mye lest: SSB har fulgt lønnsutviklingen over fem år: Størst lønnsmobilitet blant de med lavest lønn

Ulike interesser

Både LOP og Senior Norge sier det er uaktuelt for dem å gå inn i SAKO-samarbeidet.

– Vi har ikke de samme interessene fordi vi ikke mener det er riktig å drive omfordeling på pensjonene, sier Ofstad.

– Vi er helt partipolitisk nøytrale og derfor passer det ikke å samarbeide med en organisasjon som vi opplever som partipolitisk farget, sier Knut Chr. Høvik i Senior Norge.

Norman avviser at Pensjonistforbundet er politisk farget, og sier organisasjonen er partipolitisk uavhengig.

– Men vi mener og står for noe eldrepolitisk, sier han.

Dette er hovedpunktene i forliket

Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og invitert de andre partiene til et bredt forlik. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.

* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst, men veksten skal ikke overstige veksten til lønnsmottakerne.

* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.

* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner. Mellomlegget mellom prisvekst og lønnsvekst skal settes av til en pott for omfordeling og prioriteres til å heve minstepensjonistene.

* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.

* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.

*Forhandlingene mellom de ni partiene på Stortinget har pågått siden før jul. Arbeids- og sosialkomiteen skal levere sin innstilling i saken innen 9. februar.