Ukrainske Marta Chumalo forteller om de umenneskelige handlingene kvinner utsettes for
Invasjonen i Ukraina endret alt. Feministen og psykologen Marta Chumalo jobber nå døgnet rundt for å hjelpe sårbare kvinner. I år fikk hun Olof Palme-prisen for sitt arbeid.
Jan-Erik Østlie
nina.hanssen@lomedia.no
Denne uka er to-barns moren fra Lviv i Ukraina i Norge for å besøke samarbeidspartner Norsk Folkehjelp.
Blant annet har folkehjelpen støttet to av de sju krisesentrene som organisasjonen Women’s Perspectives Centre driver – der Chumalo er nestleder.
– Vårt senter ble grunnlagt av profesjonelle kvinner innen områder som juss, næringsliv og psykologi. De ønsket å bidra til rettslig beskyttelse av kvinners rettigheter, likestilling, menneskerettighets-undervisning og utvikling av næringsliv av kvinner. Men kvinnene har også kjempet for abort-rettigheter og for å hjelpe voldsutsatte kvinner. Etter at krigen brøt ut, har organisasjonen krevd en effektiv implementering av Istanbul-konvensjonen for å gi støtte til krigens ofre for seksuell vold, sier hun til FriFagbevegelse.
Kjønnsbasert vold øker
Ifølge Chimalo er mange kvinner og barn i sårbare situasjoner nå. Hun tror dette vil øke framover.
– Kun menn som er såret kommer hjem fra fronten, og de sliter ofte med hallusinasjoner og psykiske plager. En kvinne med to barn fortalte meg at et ekteskap som før krigen var harmonisk, ble et helvete da mannen ble skadet ved fronten og kom hjem.
Mannen hallusinerte og brukte vold mot både henne og barna da han trodde de var romvesener.
Mange kvinner opplever mer vold fra menn som kommer hjem fra krigsfronten.
– Vi prøver å hjelpe både de og andre kvinner som er voldtatt av russiske soldater. Noen som er blitt gravide etter slike overfall, føler skam og må rømme landet. Kommer de til Polen, blir de nektet abort. Ukrainske leger er pålagt å rapportere om alle aborter de utfører til politi og det offentlige, så da kvier mange kvinner seg og velger i stedet å søke hjelp anonymt.
Chumalo forteller at det er stor underrapportering, og at det skjer mye grusomt. Hun var med å starte Center Women's Perspectives i 1998, og har jobbet med å støtte voldsutsatte kvinner i 25 år.
At organisasjonen skulle jobbe med sårbare kvinner i en krigssituasjonen, hadde feministen og psykologen aldri drømt om.
Sterke historier
Chumalo jobber med ukrainske kvinner i hjemlandet, men hjelper også kvinner som har flyttet etter traumer.
– En 48 gammel kvinne fortalte meg at mannen hennes ble skutt foran øynene hennes. Etterpå holdt de russiske soldatene henne fanget og voldtok henne flere ganger over flere dager. Etter at hun kom seg unna, følte hun så mye skam da naboer visste hva hun hadde opplevd at hun flyktet til Tyskland. Dit hadde hun sendt barn og barnebarn da krigen startet. Jeg prater mye med henne, og hun er bedre. Men det er jo umenneskelig hva hun har gjennomgått, og kvinnene sitter med skammen, sier Chumalo.
Siden krigen startet 24. februar 2022 har Chimalo og hennes medsøstre jobbet med å drive sju krisesentre for internt fordrevne kvinner.
Trenger mer støtte utenfra
Nå håper feministen som selv har to døtre hjemme i Lviv at dette marerittet snart er over. Hennes eldste datter studerer også psykologi mens den yngste går på skolen.
Hun håper at de igjen kan jobbe med de feministiske kampsakene som fortsatt er brennbare i hjemlandet.
– Jeg er redd kirkene og de konservative miljøene får for mye hjelp og vil innføre abortforbud, sier hun.
Det er flere grupper som ønsker å reversere likestillingen. Blant annet har National Council of Churches, konservative politikere i parlamentet og andre som prøver å motvirke ratifisering av Istanbul-konvensjonen og vil fremme anti-abortlovgivning.
– Vi trenger støtte utenfra til å bekjempe disse kreftene, sier hun.
Flyktninger trenger psykologhjelp
Under sitt opphold i Norge har hun møtt mange ukrainere i mottakssenteret.
– Folk forteller at de har vært vitne til eller hørt om både tortur, drap og voldtekter. Noen sliter fortsatt med å sove om nettene. Det er mange sårbare mennesker som også er her i Norge. De trenger støtte og psykologhjelp, og det håper vi dere kan gi dem, sier hun som selv reiser tilbake til krigen i morgen.
Hjemme i Ukraina skal hun prøve å hjelpe en mor med en 17-årig datter som akkurat har født et barn med store hodeskader.
– Det offentlige støtter ikke de aller mest sårbare, så her prøver vi å gjøre en forskjell. Vi har nå rundt 300 kvinner på krisesentrene der de får det aller nødvendigste. Og de får pratet med noen.
Chumbalo forteller at heller ikke i Ukraina har det offentlige stilt opp, verken for sårede soldater som trenger hjelp eller for voldsutsatte kvinner.
– Vårt helsesystem er sprengt, og sykehusene er fullt av sårede menn. Men det er også enormt behov for hjelp til mennesker med psykiske lidelser. Mange hjemvendte menn tyr til alkohol for å døyve smertene fra krigen, sier hun.
Hun mener de vil trenge støtte fra Norsk Folkehjelp og andre i mange år framover. I Norge har møtt mye varme mennesker med ekte empati og solidaritet.
– Den støtten vi får gjør godt og gir oss styrke til å fortsette kampen og håp for at det kan bli fred, sier hun.
Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin, er glad og stolt over å samarbeide med Chumalo. Hun synes Olof Palme prisen er vel fortjent.
– Å stå opp for kvinners rettigheter i Ukraina har aldri vært viktigere enn nå, men heller aldri mer utfordrende. Vi er stolte av å stå skulder ved skulder med Marta Chumalo og Women's perspective i deres kamp for ukrainske kvinners rettigheter og sikkerhet, sier Westhrin.
Martas drøm
Chumalo er klar for å brette opp ermene. Nå drømmer den ukrainske feministen om at de igjen skal organisere marsjer og gateaksjoner i Ukraina, at de vil implementere Istanbul-konvensjonen som allerede er ratifisert av Ukraina slik at de igjen kan vende tilbake til et fredelig liv.
– Vi skal fortsette å jobbe med å redusere smerte og lidelse. Og selv om vi er veldig sårbare, er vi samtidig også veldig sterke i vår kamp, avslutter Marta Chumala.
