NTB

Hvorfor har så få ungdommer i dag sommerjobb, og hvorfor er det først og fremst ungdom fra ressurssterke familier som jobber om sommeren?

Det var blant temaene da ungdomspolitikerne Ina Libak fra AUF og Lasse Fredheim fra Unge Høyre møttes til debatt på McDonalds i Arendal tirsdag morgen under vignetten «Sommerjobben som forsvant».

En rapport fra SSB i fjor viser at mens 75 prosent av alle 17-åringer hadde sommerjobb på slutten av 1990-tallet, så var det kun 37 prosent av norsk ungdom som jobbet i løpet av sommerferien i 2016. Statsstikken viser også at det først og fremst er ungdom med ressurssterke foreldre som får jobb om sommeren.

Dette støtter hypotesen om at disse ungdommen lettere får sommerjobb på grunn av tilgang til større nettverk og bekjentskapskrets – for eksempel gjennom foreldrenes arbeidsplass, heter det i rapporten.

• Stadig færre unge jobber om sommeren

Klasseskille

Ungdomspolitikerne er bekymret over utviklingen.

– Det som er veldig synd med dette, er at de som får en fot innenfor arbeidsmarkedet med en sommerjobb, vil ta med seg verdifull arbeidserfaring som gir deg en fordel videre. Det betyr at det blir et klasseskille allerede fra første jobb og en slags følgefeil som følger deg videre gjennom arbeidslivet, sier Ina Libak til NTB.

– Før fantes det mange ufaglærte sommerjobber hvor du bare trengte å være et arbeidsjern, og det var litt likegyldig hvem bedriften tok inn. I dag er de sommerjobbene som tilbys, gjerne internships og jobber i store bedrifter, hvor kontaktnettverk og foreldrenes jobbstatus kanskje har mer å si. Det er bekymringsfullt hvis det er noe som etablerer seg, sier Lasse Fredheim.

Fredheim frykter Stortingets vedtak før sommeren om å stramme inn for innleiebruken for bemanningsbyråene, vil forsterke utviklingen.

– Den letteste veien å få seg en jobb på, er via bemanningsbyråene. Når Stortinget nå strammer inn, vil det overlate enda mer til kontaktnettverk og kjennskap og gjøre det enda vanskeligere for unge å få en deltidsjobb sommerjobb og en fot innenfor arbeidslivet, mener han.

• Bare fire av ti bedrifter skal ansette sommervikarer, viser undersøkelse

– Har råd til å hvile

Fredheim mener mange unge også frivillig velger bort sommerjobb, fordi de har råd til det og fordi de jobber så mye med skole og studier gjennom resten av året og trenger å hvile om sommeren.

– Jeg tror unge i Norge i dag er blitt mer kresne. De er privilegerte og ønsker ikke å ta en del av de tradisjonelle jobbene, som for eksempel jordbærplukking, sier han.

Ina Libak mener det blir feil å legge skylden på «late» og «kresne» ungdommer. Hun viser til en rapport fra Virke nylig som viste at 55 prosent av organisasjonens medlemsbedrifter ikke planla å ansette sommervikarer i år.

– Det er jo en veldig nedgang. Jeg skal ikke konkludere om hva som er grunnen, men det kan henge sammen med et mer brutalt arbeidsliv generelt med mer bruk av nulltimerskontrakter. Når man kan bruke arbeidskraften så fritt som man kan i dag, så kan man jo ha mer folk på midlertidige stillinger og dermed færre fast ansatte som man trenger sommervikarer til, sier Libak.

– Derfor går AUF inn for å forby nulltimerskontrakter, sier Libak.

Hun sier mange ungdommer også strever hardt for å få sommerjobb og har sendt søknad på søknad før de eventuelt er så heldige at de får en jobb.

• Mening: «Det må være deilig å sitte på toppen og dømme norsk ungdom, mens du selv sitter med direktørlønn»