Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Statsminister Erna Solberg og barneminister Linda Helleland hadde med et lenge etterlengtet løfte da de denne uka møtte Landsforeningen for barnevernsbarn.

«I dag er en historisk dag for oss i LFB! Statsministeren og barneministeren med flere regjeringspolitikere kom på besøk til oss i dag for å fortelle oss at: «regjeringen har tatt deres innspill på alvor, og foreslår å heve aldersgrensen for rett til ettervern i barnevernet til 25 år.» En 22 års lang kamp er nå vunnet, og i dag bør alle barnevernsbarn feire!», skriver Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) på sin Facebook-side.

#takkmamma

– Dette er helt i tråd med de kravene vi stilte sammen med Landsforeningen for barnevernsbarn i kampanjen #takkmamma #takkpappa, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

Kampanjen samlet 17.890 underskrifter under kravet om å gi barnevernsbarn rett til oppfølging fram til 25-årsdagen.

• Les om kampanjen her: Barneombud Inga Bejer Engh krever av regjeringen: – Dette er enkelt: Gi ungdom rett til ettervern

(Saken fortsetter under bildet.)

FO og Landsforeningen for barnevernsbarn samarbeidet om kampanjen #takkmamma #takkpappa. Her er Kathrine Haugland Martinsen (t.v.) fra FO og Vilde Adolfsen.

Eirik Dahl Viggen

Forpliktelser i overgangen til voksenlivet

Barnevernet påtar seg et stort ansvar når de overtar omsorgen for barn og unge, det forplikter også i overgangen til voksenlivet, påpeker Kvisvik. Hun viser til forskning som dokumenterer at ungdommer som får hjelp fra barnevernet etter 18-årsdagen får mindre problemer i voksenlivet.

– Unge som har vært under barnevernets omsorg har, som alle andre, behov for praktisk og følelsesmessig støtte selv om de formelt sett er voksne, sier Kvisvik.

Hun understreker at ettervernet må være fleksibelt. Ettervernstiltak må kunne opprettes, byttes og gjenopprettes i takt med behov som svinger over tid.

– Det er lett å si at nå er jeg voksen, nå klarer jeg meg selv. Men så møter man på en motbakke, og trenger hjelp man ikke forutså. Sånn er det for alle, sier Kvisvik.

• Les også: Fosterhjem behandles altfor ulikt

– En rettighet er en rettighet

I dagens lovverk heter det at barnevernet kan tilby ettervern. Når regjeringen nå varsler at den vil rettighetsfeste ettervern, gir det hver enkelt ungdom en individuell rettighet. Det er også et klart signal til tjenestene om å prioritere ettervern, mener Kvisvik.

– Ressursene er små, og vi ser at ettervern i dag nedprioriteres til fordel for lovpålagte oppgaver. Derfor er det så viktig å rettighetsfeste det.

– Lovbruddene i barnevernet viser at lovfesting ikke er en garanti. Er du sikker på at dette vil ha praktisk betydning?

– Ja, det vil ha betydning. Det er ikke sikkert at dette grunnleggende krever så mye mer. Redningsarbeidet når ting går galt, er nok mer krevende. En rettighet er en rettighet. Da kan man ikke skjønnsmessig vurdere det. Men det er ikke uproblematisk å innføre nye rettigheter uten at det følger med ressurser. Gjennomgående er det sånn at alt skal forbedres, sikres og styrkes. Men lysten til å styrke tjenestene økonomisk er ikke der.

(Saken fortsetter under bildet.)

Helge Eide i KS advarer mot rettigheter som ikke følges av ressurser.

Werner Juvik

KS: – Et spill for galleriet

Helge Eide, områdedirektør interessepolitikk i KS, er mer skeptisk.

– La meg først understreke at ettervern er viktig og nødvendig for å hindre bråstopp i oppfølgingen fra barnevernet når man fyller 18. Men å hele tiden forsterke rettigheter uten å gå inn i de økonomiske konsekvensene, det vil vi i KS alltid møte med betydelig grad av skepsis, sier Eide.

Rettigheter er fornuftig begrunnet hver for seg, men summen av rettigheten uten medfølgende penger er et problem for kommunene, påpeker Eide.

De økonomiske konsekvensene er, ifølge KS, ofte ikke godt nok utredet, og det bevilges ikke penger over statsbudsjettene i stil med nye rettigheter. På sikt kan det føre til at oppgaver som er viktige, men vanskelige å rettighetsfeste, blir mer og mer nedprioritert.

– Forebygging er vanskelig å rettighetsfeste. Alle er enige om at det er dumt å nedprioritere forebyggende arbeid. Men det kan fort bli konsekvensen dersom alle andre oppgaver rettighetsfestes, mener Eide.

– Å besvare alle krav med nye rettigheter, blir fort et spill for galleriet. Verken barnevernsbarna eller barnevernstjenestene har noen nytte av det.

Les også:

• Her er fem gode råd til barnevernet i møte med minoritetsjenter

• Søsken som er pårørende har lett for å bli glemt av hjelpeapparatet