Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Utøya har vært i arbeiderbevegelsens eie mer enn i 70 år. Men i 1950 ble Utøya overrakt til AUF, som også var fagbevegelsens ungdomsorganisasjon.

Da AUF overtok eierskapet satte de øya i stand, og på 50- og 60-tallet ble det arrangert sommerleir med flere hundre deltakere.

I en periode sent på 60-tallet var aktiviteten lav og AUF vurderte å selge øya fordi det var arbeidskrevende og dyrt å holde den i stand. En ny giv for øya ble startet, og i løpet av 1970-tallet ble Utøya bygd opp til det den var fram til terroraksjonen i 2011: AUFs viktigste sosiale møteplass, der hundrevis av ungdom fra hele landet møtes til leir hvert år.

(Saken fortsetter under bildet)

MS Thorbjørn frakter alle som skal til øya.

Øyvind Aukrust

Enorm betydning

Dagens AUF-leder, Astrid Willa Eide Hoem, mener Utøya har hatt enorm betydning både for AUF og hele landet.

– Mange av de viktigste politiske sakene og mange forbedringer i det norske samfunnet har dukket opp første gang på Utøya. Øya har også fostret mange politikere, som nettopp er blitt politisk engasjert gjennom sommerleiren på Utøya, sier Astrid Willa Eide Hoem til FriFagbevegelse.

Hun mener Utøya er et nærmest befriende sted å være for unge politikerspirer.

– På Utøya er ingen drømmer for store. Og ingen kommentarfelt sier at du er for visjonær. Her kan alle fritt utfolde seg med håp og ønsker om en bedre verden, sier AUF-lederen.

Mange kjærestepar er også blitt til på sommerleirene, både på 50-tallet og alle tiårene senere.

(Saken fortsetter under bildet)

Gro Harlem Brundtland dro fram gitaren på Utøya. Til venstre en ung Jens Stoltenberg.

Stein Marienborg

Terroraksjonen

Mye forandret seg selvsagt 22. juli for drøye ni år siden. Da Anders Behring Breivik startet massakren, var det sted mellom 550 og 720 personer på øya.

69 deltakere kom ikke hjem til sine kjære.

Terroraksjonen førte til et stort savn og ettertanke, men også endringer på øya. Allerede 1. august, rett etter terroraksjonen, ble Jørgen Frydnes ansatt som daglig leder på Utøya. Han kom fra organisasjonen «Leger uten grenser», og i første omgang hjalp han til i en kaotisk situasjon.

Etterhvert har han ledet et utviklingsarbeid som har gjenreist øya. Det er skapt et læringssenter for ungdom fra hele verden, langt flere enn AUF selv.

– Utøya har hatt en viktig rolle i norsk samfunnsliv og for partiet i 70 år. Nå skal vi markere den lange historien. Feire de store sakene og de små sakene. Også så skal vi selvsagt minnes, sier Jørgen Frydnes til FriFagbevegelse.

Årets leir måtte naturligvis avlyses, men etter at øya er tatt i bruk igjen har det vært opp mot 1000 deltakere. Også andre ungdomsorganisasjoner legger sin ungdomsleir til Utøya.

I fjor var det seks ungdomsleirer på øya. I år var det planlagt sju.

– Utøya er AUFs og arbeiderbevegelsens hjerte, men benyttes av så mange flere nå. Det er blitt et demokrativerksted for ungdom uansett bakgrunn, sier Frydnes.

Kronikk: «Likelønn er kvinnekamp»

– Mitt andre hjem

For Astrid selv har Utøya nesten blitt hennes andre hjem. Der har hun mange av sine beste opplevelser, men også sin desidert verste opplevelse. Hun var på leir første gang som 15-åring, og under terroraksjonen året etter reddet hun seg fra en skrent ved Kjærlighetsstien, og ble plukket opp av en båt.

– Utøya er et rom for å minnes ofrene etter terrorangrepet 22. juli 2011, men også for å ha det gøy på sommerleir, mener AUF-lederen.

Kronikk: «Norge opplever en Qatarisering av arbeidslivet»

(Saken fortsetter under bildet)

Mani Hussaini og Jens Stoltenberg har kost seg på Utøya mange ganger.

Jon Olav Nesvold / NTB

Politisk kamparena

Ap-leder Jonas Gahr Støre tilbrakte ikke sine ungdomsår på Utøya.

– Men – for å si det sånn – jeg tar det igjen i voksen alder og jeg opplever at Utøya er stedet der du ønskes velkommen uansett hvem du er, eller hvor du kommer fra, sier han til FriFagbevegelse.

– Avisene skriver ofte at historien om Utøya er historien om statsråder på besøk og AUF-ledere som starter sin karriere på Utøya. Men historien om Utøya er først og fremst historien om tusenvis av ungdommer som samles på Utøya. Som kommer for å lære om politikk og om organisasjonsarbeid. Noen har holdt på med politikk en god stund. For andre er det første møte. Dette tror jeg kanskje folk virkelig forsto 22. juli. Her var helt vanlig ungdom fra hele Norge, legger han til.

Ap-lederen er også opptatt av Utøya som politisk kamparena.

– Det har vært tøffe tak. Som da Gro kom på sommerleiren i 1981 og snakket om oljepolitikk og boligpolitikk, mens AUF var mest opptatt av Norge som atomvåpenfri sone. Jeg innrømmer at jeg kjenner meg igjen. Jeg får mye kjeft i bakken. Men det oppfattes ikke som annen kjeft. Mest føler jeg at her blir alle tatt på alvor, sier Jonas Gahr Støre.

– Ferie og politikk, skolering og dans. Sang og taler. Begge deler har hatt en sentral rolle på Utøya. Og dette er jo arbeiderbevegelsen. Kultur og politikk, strukturelle endringer og solidaritet i praksis, sier Jonas Gahr Støre i sin hyllest til Utøya.

Markeringen lørdag skjer digitalt fra Utøya, med hilsener fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og Ap-leder Jonas Gahr Støre. I tillegg blir det en panelsamtale med dagens AUF-leder, og tidligere ledere som Sissel Rønbeck, Eva Kristin Hansen og Tonje Brenna.

I tillegg har AUF startet planleggingen av 10-årsmarkeringen for Utøya-terroren til sommeren. Det skal markeres på mange ulike måter.