Turid Lilleheie

Tidligere forbundsleder NTL

Oddrun Remvik

Tidligere forbundsleder FO

16. november er likelønnsdagen. Dagen markerer at det gjennomsnittlige lønnsgapet mellom kvinne- og mannsdominerte yrkesgrupper og utdanningsgrupper tilsier at fra 16.november og ut året jobber kvinner gratis.

Å lukke dette likelønnsgapet er det partene i arbeidslivets som har hovedansvar for. Til syvende og sist er det LO som har hovedansvaret. Kvinnene i LO må ta det ansvaret fordi likestilling, likeverd og likelønn er kvinnekamp. Kvinnekamp er maktkamp.

Nødvendige tiltak for å løfte kvinnelønn, og lukke likelønnsgapet og få bukt med verdsettingsdiskremineringen ved lønnsfastsettelse, må legges inn som føringer i LO sin framtidige lønnspolitikk og i LOs framtidige tariffpolitiske uttalelser.

Hvert eneste år i februar vedtar LO Sekretariatet og LOs representantskap en tariffpolitisk uttalelse. Det er denne uttalelsen som danner grunnlagt for lønnsfastsettelse mellom partene i arbeidslivet, uavhengig av tariffområde. Det er partene innenfor industrisektoren LO/NHO som forhandler rammen for lønnsfastsettelse, det som kalles frontfagmodellen.

Også arbeidsgiversiden bruker uttalelsen fra LO og frontfagets lønnsramme som grunnlag for handlingsrom i lønnsforhandlinger, og som grunnlag for lønnsfastsettelse. Arbeidsgiversiden leser ofte den tariffpolitiske uttalelse fra LO og frontfagets ramme som fanden leser bibelen.

Kronikk: «Kampen for heltid - viktigere enn på lenge»

I 2009 la Likelønnskommisjonen fram forslag om å sette av en likelønnspott (ut over frontfagets ramme) for å dekke likelønnsgapet. Kommisjonens forslag var å gjøre dette som et engangstilfelle. Som gamle travere i forbindelse med lønnsforhandlinger tror vi ikke det er mulig å ta dette store gapet i en eneste jafs. Det må tas over noen lønnsoppgjør. Men det må gjøres.

Forslaget om likelønnspott må fram i lyset, og den må skinne på tavler og powerpoint når LO skal vedta sin lønnspolitikk. Det må settes av en pott til kvinnerike yrker, både i offentlig og privat sektor. Likelønn og lavlønn må ikke settes opp mot hverandre. Men også LO må ta på alvor at spesielt i offentlig sektor får ikke kvinnerike utdanningsgrupper en rettferdig lønnsmessig uttelling for sin utdannelse.

Frontfaget kan selvsagt være retningsgivende, men det må ikke være en tvangstrøye. Penger ut over frontfagets ramme er helt nødvendig for å tette likelønnsgapet. Fordeling av denne potten avgjøres innenfor det enkelte tariffområde. Føringene må legges i LO og vår ærbødige påstand er at det er kvinnene i LO som må sørge for at så skjer.

Ingen kvinne i LO-sekretariatet eller LOs representantskap må stemme for en uttalelse der det ikke er lagt inn likelønnsføringer. Våre medsøstre i LO-bevegelsen har et stort ansvar. Vi vil si det så sterkt at det bare er de som kan gjøre noe med dette. Kvinnerike yrkesgrupper og utdanningsgrupper blir mindre verdsatt enn mannsdominerte utdanningsgrupper og de blir gjennomgående lønnet dårligere, det kan ikke fortsette. «Kvinners arbeid er mindre verdt enn menns arbeid» sier FO-leder Mimmi Kvisvik i Klassekampen 16. november, det har hun rett i. Koronakrisen har vist at mange av disse gruppene i aller høyeste grad utfører nødvendige samfunnsoppgaver.

Kronikk: «Kan alvoret i den pågående koronapandemien være en hjelp i kampen for likelønn?»

ARP, arbeidsgivers aktivitetsplikt for å jobbe aktivt for likestilling og diskriminering, som LO leder og FO leder viser til i kronikk i Klassekampen 16. november, kan være ett tiltak i kampen for likelønn, alle monner drar. Men dette er en individualisering og ikke en strukturell løsning. Partene i arbeidslivet kan uansett ikke fraskrive seg hovedansvaret likelønnskampen. I Dagsnytt 18 på likelønnsdagen, ber LOs nestleder forskeren komme med forslag til hvordan likelønnsgapet skal lukkes. Likelønnskommisjonen og forskere har kommet med forslag, LO må nå våge å prøve ut disse forslagene, nemlig sette av en likelønnspott som monner og gi kvinner og kvinerike yrkesgrupper lønn som fortjent!

Tiltakene LO har kommet med så langt er museskritt, det går for sent.

LO må gå i front, frontfaget er ingen hindring.