Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Tone Mjelde og Margrete Torgersen Hundhammer skulle bare planlegge et webinar for FO Vestland.

Så ble de overrasket med pizza, ballonger og en beskjed fra forbundslederen om at de er årets sosialarbeidere.

– Vi ble skikkelig tatt på senga. Vi visste ikke engang at vi var nominert, sier Hundhammer.

– Det er en anerkjennelse av det vi har gjort. I en hektisk hverdag med familie og unger, kan vi glemme den viktige jobben vi har gjort, sier Mjelde.

Ofret familiene sine

For å forstå bakgrunnen for at disse to har vunnet sosialarbeiderprisen, må vi spole tiden tilbake til 2021.

På denne tiden jobbet Tone Mjelde og Margrethe Torgersen Hundhammer i Osterøy barnevernstjeneste, nord for Bergen.

De sa flere ganger ifra om det de mente var uforsvarlig forhold i tjenesten:

• Manglende struktur

• Bekymringsmeldinger som ikke ble fulgt opp

• Dårlig saksbehandling

• Mangel på nødutganger

I 2022 ble noen av bekymringene bekreftet, da Statsforvalteren i Vestland avdekket lovbrudd.

Rundt seg så Mjelde og Hundhammer at kollegene deres ble sykmeldte. De to var selv sykmeldt i perioder.

I etterkant har Mjelde merket hvordan jobben slukte livet hennes.

Hun ofret ofte familien for jobben, hadde problemer med å puste og kom gjerne hjem etter lange dager med hodet på en helt annen plass.

Hundhammer har kjent på noe av det samme. Hun skammer seg over at hun på den tida valgte jobben over det viktigste i livet hennes; familien.

Saksøkte kommunen

I 2021 var de to sosialarbeiderne begge ledere på hver sin avdeling og gikk sammen om å varsle internt.

Kort tid etter ble de kalt inn til en «forventningsavklaringssamtale» og ble bedt om å endre atferd.

De ble også fratatt planlagte roller som stedfortredende ledere i tjenesten.

Etter hvert sa de opp og saksøkte kommunen.

– Da vi sa ifra, tenkte jeg at det ville føre til positive endringer for tjenesten, sier Hundhammer.

– Jeg tenkte ikke over konsekvensene. Nå er det over fire år siden vi varslet, og vi hadde aldri sett for oss at det skulle bli som det ble, legger Mjelde til.

– Anerkjenner ikke dommen

For å sikre at arbeidstakere skal kunne varsle uten at det får negative konsekvenser for varsleren, er det lovfestet et forbud mot gjengjeldelse etter varsling.

Dommen fra Hordaland tingrett kom i fjor.

Den konkluderte med at Mjelde og Hundhammer ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse fordi de sa ifra – blant annet gjennom forventningssamtalen og fratakelse av midlertidige lederroller.

TV2 skrev om saken og dommen i fjor sommer.

I begrunnelsen for årets prisvinnere står det at:

«Dommen er av stor prinsipiell betydning langt utover deres sak. Den tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for å sikre forsvarlig tjenesteutøvelse, ivareta varselsvern og sørge for fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Dette er kjerneverdier i både arbeidsmiljøloven og FOs profesjonsetiske grunnlag, og dommen vil få betydning for arbeidstakere i offentlig sektor i lang tid framover».

Tone Mjelde (i front) og Margrethe Torgersen Hundhammer sier at prisen betyr mye for dem.

Simen Aker Grimsrud

De to sosialarbeiderne mener dommen er ekstremt viktig, men opplever ikke at Osterøy kommune har tatt til seg innholdet i dommen.

De savner også en direkte og oppriktig beklagelse og opplever at kommuneledelsen ikke har tatt fullt ansvar for det de har gjort.

– De anerkjenner ikke dommen, sier Hundhammer.

Hun og Mjelde tror fortsatt at det er en fryktkultur i enkelte tjenester i kommunen.

– Når en kommune svarer på en dom på den måten, er det ikke til inspirasjon for andre som sitter og føler at ting ikke er greit. Jeg tror det gjør at folk blir redde for å si ifra, sier Mjelde.

Ingen fryktkultur

Kommunedirektøren og ordføreren i Osterøy kommune har blitt forelagt kritikken.

Kommunedirektør Ingvild Kirsti Hjelmtveit sier at det er viktig å ta tak i det som fungerer så tidlig som mulig, men at de ikke alltid har vært gode nok til det.

«Her må vi ta sjølkritikk, og har sett i verk tiltak for å rette opp.», skriver hun i en e-post.

De har kommet et stykke videre siden 2021, de jobber med tjenesteutvikling, lederutvikling og arbeidsmiljø og samarbeider tett med tillitsvalgte og vernetjenesten, skriver hun.

En arbeidsmiljøundersøkelse fra høsten 2025 viser at det ikke er tegn til fryktkultur i organisasjonen, skriver Hjemtveit og legger til: «Vi veit at dette er eit tema som må jobbast med kontinuerlig».

I dag opplever kommunedirektøren at kommunen har en barnevernstjeneste som innbyggerne, samarbeidspartnere og tilsynsmyndigheter har høy tillit til.

Vi har snakket med ny leder i Osterøy barnevernstjeneste. Hun viser til kommunedirektøren for kommentarer.

«Barnevernsleiar utrykkjer at det er god stemning i tenesta, selv om dei fremdeles opplever å ha det travelt. Nye fagsystem og malar gjer at saksflyten går lettere. I tillegg har vi jobba mykje med å definere dei rette sakene i barnevernet», skriver kommunedirektøren.

Livet er mindre fritt

Varslingssaken har påvirket livene til de to sosialarbeiderne. De jobber i dag i andre kommuner, men de bor fortsatt i Osterøy kommune.

– Livet mitt er ikke lenger så fritt som det var. Jeg velger bort ulike butikker og arrangementer fordi jeg vet at jeg kan møte folk jeg har stått i vanskelige situasjoner med. Det koster å skulle leve et normalt liv med familie når du opplever at ledelsen i kommunen du bor i, ikke har tiltro til deg, sier Hundhammer.

Mens saken har stormet, har de to tvilt på seg selv.

Er de forferdelige mennesker? Illojale? Konfliktfylte? Kunnskapsløse?

Tonje Mjelde.

Simen Aker Grimsrud

Disse tankene kan fortsatt hjemsøke dem, men det hjalp noe da dommen så tydelig fortalte dem at «Mjelde og Hundhammer var dedikerte og engasjerte ansatte som begge var pådrivere for å forberede tjenestene som ble levert til barn og foreldre i kommunen».

– Dommen og støtten vi har fått fra FO Vestland har hatt stor betydning for selvbildet vårt. Det å få denne prisen i tillegg, kjennes veldig godt. Både for varslingsprosessen og for alt arbeidet vi har lagt ned som sosialarbeidere. Det er stas å få en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig, sier Hundhammer.

Alle har slutta

De hadde klart å stå i dette uten hverandre og Fellesorganisasjonen (FO), understreker sosialarbeiderne.

– Det er mye kaos og følelser når man står i en sånn sak, så vi har vært helt avhengige av støtten fra FO, sier Tonje Mjelde.

De hadde heller ikke klart seg uten kollegene fra barnevernstjenesten.

– De har vært med oss hele veien. Vi hadde ikke vært kandidater til prisen uten støtte fra dem, så vi deler denne prisen med de fantastiske damene fra Osterøy barnevernstjeneste.

De var til sammen åtte som varslet til Statsforvalteren. Alle har slutta i barnevernstjenesten.

Skryter av hverandre

Hundhammer og Mjelde synes det er vanskelig å si om de hadde gjort det samme igjen.

De har sett hvor vanskelig de kan være å håndtere et varsel og at konsekvensene kan være enorme.

Samtidig mener de at de har lært mye, og så av sine feil: Pust en ekstra gang før du sender en e-post, skrive ned alt som sies og krev flere svar fra ledelsen.

– Men vi gjorde også mye riktig. Ellers hadde vi ikke fått en dom, sier Hundhammer.

– Men jeg håper for guds skyld at jeg ikke trenger å varsle igjen, legger hun til.

Margrethe Torgersen Hundhammer.

Simen Aker Grimsrud

– Hvordan har dere orket å stå i dette?

– Ved å være sammen om det.

De skryter av hverandre.

– Jeg har fått enorm respekt for Margrethe som menneske. Hun går inn i saker med en enorm vilje og har en evne til å møte folk med raushet selv om hun er uenig med dem, sier Tone Mjelde.

– Tone er ekstremt strukturert og effektiv og er god til å hente ut informasjon. Der jeg er i kaos, er Tone strukturert. Jeg kunne gått inn i hvilket som helst møte med Tone og tenkt at «dette nailer vi».

Selv om de har vært tett på hverandre over år, i tykt og tynt, så har de vært lite frustrerte på hverandre, forteller de to sosialarbeiderne.

– Vi har vist forståelse for hverandre og vært rause. Vi har begge visst at vi er der for hverandre, sier Mjelde.

Vil ikke skremme

I begrunnelsen for årets prisvinnere står det at de to sosialarbeiderne har «bidratt til økt kunnskap, trygghet og bevissthet rundt varsling, yrkesetikk og profesjonelt ansvar».

Det står også at «varslingen ikke sprang ut av personlige interesser, men av et grunnleggende ønske om å sikre at barn og familier fikk den hjelpen og rettssikkerheten de hadde krav på».

Nå ønsker de to prisvinnerne at andre skal se at det kan være tøft å varsle. Men at det er mulig å komme styrket ut av det.

– Jeg tror mange er redde for å varsle fordi konsekvensene kan bli tøffe, og de ble store for oss, sier Hundhammer.

– Man kan kanskje bli redd av å høre nettopp deres historie?

– Ja, det gjelder å ikke skremme, men finne en balanse. Vi vil bidra til at andre tør å varsle.

– Det er også viktig å ikke være naiv når man går inn i det. Man må vite at det er en risiko man tar.

Mjelde og Hundhammer håper ledere tar varsler på alvor framover. Og at de har gode rutiner på å ivareta både de som varsler og de som blir varslet på.