NTB

– Jeg tror slike øvelser veldig fort forblir øvelser, sier Vedum.

Det er Arbeiderpartiets avgiftsløfte han viser til. Ap-leder Jonas Gahr Støre har lovt at alle avgiftsøkninger de neste fire årene skal nulles ut, enten gjennom kutt i andre avgifter eller gjennom kutt i inntektsskatten.

Det betyr at det totale avgiftsnivået i Norge kan øke, men at økningen i så fall skal kompenseres fullt ut gjennom skattelette.

Men en slik regneøvelse vil ikke Vedum være med på. Hans bekymring er at skattekuttene skal treffe helt andre grupper enn de som rammes av økte avgifter.

– I inntektstabeller fra Finansdepartementet kan det kanskje treffe. Men ikke i folks virkelighet, der noen for eksempel er mer avhengige av bil, sier Vedum.

– Så jeg er skeptisk til sånne øvelser. Veldig skeptisk.

Les også: Sju saker kan splitte Sp-landsmøtet i helga

Dette vil Senterpartiet

Selv kommer Vedum med et klart løfte før Senterpartiets landsmøte til helgen: I kommende stortingsperiode skal avgiftene totalt sett ned.

– Vi er for å bruke avgiftspolitikk. Men vi må begynne å tenke at vi kan bruke avgiftspolitikken positivt, ikke bare negativt, sier Vedum.

I skattepolitikken har Senterpartiet derimot åpnet for et «marginalt høyere» nivå framover.

– Vi ønsker stabilitet, sier Vedum.

Sp-lederen beskriver Senterpartiets skattepolitikk slik:

* Skatten skal reduseres på lave inntekter og økes på høyere inntekter. Det betyr i praksis at alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året, skal få lavere skatt enn i dag. Dette samsvarer med Aps skatteløfte.

* Senterpartiet går inn for en noe høyere formuesskatt enn i dag. Men bunnfradraget skal økes, og det skal bli mer attraktivt å investere formue i driftsmidler som maskiner, utstyr og inventar. Ap har for sin del gått inn for å øke formuesskatten med 7,2 milliarder kroner fra dagens nivå.

Det totale skatte- og avgiftsnivået i Norge er redusert med 34 milliarder kroner siden Erna Solberg (H) overtok som statsminister i 2013.

Avgiftsøkning under de borgerlige

Tidligere snakket Vedum på innpust og utpust om hvordan avgiftene har økt under de borgerlige.

Det er spesielt økte miljøavgifter som har drevet totalsummen oppover.

Men i fjor tok FrP grep og fikk presset igjennom store avgiftskutt i statsbudsjettet for 2021.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) hadde i utgangspunktet lagt opp til å øke avgiftene for åttende år på rad, slik at det samlede avgiftsnivået ville ligge 6,7 milliarder kroner høyere enn i 2013. Men i budsjettenigheten var totalen kuttet til 2,3 milliarder kroner over 2013-nivå.

Hovedgrepet var da et kutt på 3,4 milliarder kroner i avgiftene på grensehandelsutsatte varer som øl og vin, brus, snus og sjokolade.

Mye lest: Agenda-sjefen vil ha ny arveavgift: – Norge har flere dollarmilliardærer enn USA

Freder harryhandelen

Vedum ønsker ikke å reversere kuttene. Men han vil heller ikke varsle nye kutt – iallfall ikke når det gjelder alkohol.

– Vi vil i hovedsak ha stabilitet, for vi ser at alkohol også fører med seg en del andre samfunnsproblemer. Vi er opptatt av at konsumet av alkohol ikke skal øke for mye, sier han.

– Så du kan tåle litt grensehandel?

– Det må man tåle. Det er sånn det er i Norge.

Vedum understreker at han vil ha mest mulig av handelen i Norge.

– Men noe grensehandel, det vil det være. Og så tror jeg mange koser seg med å ta en tur også – at det egentlig ikke er handelen som er poenget, det er turen, sier han.

– Det må folk få lov til uten en moralsk pekefinger.