Anne Myklebust Odland anne@lomedia.no

– Jeg elsker å jobbe i skolen, men jeg skulle ønske vernepleieren ble enda mer verdsatt på systemnivå. Min status er annenrangs, og det har jeg kjent på i mange år, sier Mona Larssen Kjærvoll.

I 15 år har hun vært vernepleier ved Forsand skole i Sandnes kommune. Hun understreker at det er en god skole, men ønsker at både helsetjeneste, barnevern og skole i samarbeid må tenke nytt om skolebarn som har traumer eller diagnoser. Hun leste Fontenes sak i vår om gutten (11) som nektet å være med og danse i skolegården, og som truet to lærere med kniv. Artikkelen var gjenkjennelig. Hun kjenner selv på følelsen av å komme til kort overfor elever som sliter, fordi systemet ikke er rigget godt nok rundt dem.

– Det Fontene beskrev i den saken, det møter jeg hver dag, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Vernepleier Mona Larssen Kjærvoll har fått mulighet til å drive forebyggende arbeid på skolen, og underviser blant annet i sosial persepsjonstrening (SPT).

Marie von Krogh

Fotfølger elev

«Gå vekk! Gå vekk!» Dagen har begynt vanskelig for en elev. Mona forblir rolig. Hvis hun fysisk må fjerne en elev fra en situasjon, må hun skrive avviksmelding. Målet er å unngå det. Hun fotfølger eleven, hun gir ham avstand, men er samtidig tett på.

Denne timen har klassen gruppearbeid. Gutten, som har en vanskelig dag, er på gruppe med en annen gutt, men virrer rundt i klasserommet. Han slamrer med døra, napper en bok ut av hendene til en av jentene. Jenta sukker. Litt etterpå foreslår hun at guttene kan være på gruppe med dem, de jobber jo med den samme fortellingen!

– Det var fint tenkt, sier Mona og smiler til rause, tålmodige medelever.

På vei ut i friminuttet tar en av jentene tak i Fontene-journalisten:

– Bare så du vet det, Mona er kjempekjekk å ha med i timene!

I skolegården klenger elevene på henne. Hun er ute i hvert friminutt.

(Saken fortsetter under bildet)

Mona Larsen er ute med elevene i hvert friminutt. Hun spiller kanonball med dem og hjelper med konflikter.

Marie von Krogh

Hun spiller kanonball, kan navnene på alle 140 elevene, og kommuniserer med tegn til tale til elever som ikke har verbalt språk.

Vil jobbe tettere med andre tjenester

Lærerne og elevene skryter av jobben Mona gjør. Selv ønsker hun å samarbeide med barnevern og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). I dag opplever hun at det er vanntette skott og minimal informasjonsflyt.

– Jeg vet ikke hvordan elevene har det utenom skolen. Når vi ikke får jobbet helhetlig og sammen, blir det brannslukking på skolen.

Vernepleieren har ikke vært inkludert i ansvarsgruppemøter for elevene som har det.

– Skolen er lærernes arena. Det er ingen kultur for at vernepleier er med. Jeg som nærmest fotfølger elever får ikke god nok informasjon.

– Kan du ikke samarbeide med lærerne?

– De sier til meg, Mona, dette er det du som kan. Men jeg trenger et tverrfaglig team å spille på, hvor vi kan se på læring og behandling.

Mandag etter en vanskelig helg

– Hvis vi skal komme noen vei uten at barnet blir taper, må vi inn med forebygging på gode dager, sier hun.

– Er det ikke det du er ansatt for å gjøre?

– Jo, men jeg trenger å diskutere utfordrende situasjoner med noen som forstår det bakenforliggende. Hvis barnet skal få en god skolehverdag, må vi ta tak i det barnet sliter med. Jeg ser for meg en annen helhet, at vi er et team som bygger en god struktur rundt eleven, hjemme, på fritiden og på skolen, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Mona Larssen Kjærvoll er med i skoletimene og er tett på elever som trenger det.

Marie von Krogh

For eksempel opplevde hun en elev som kom hylende til skolen en mandags morgen. Utover dagen forsto hun mer av hva eleven hadde opplevd i helgen – et vanskelig samvær med foreldrene, sier hun.

Hun blir også opprørt når hun får vite at det er «styr» rundt en elev, men ikke noe om hvorfor.

«Leo» (5) ble akuttplassert uten at han var utredet for autisme. Etter fem års kamp, har mor fått gutten hjem

– Jeg hører om elever som ikke får oppfølging i BUP fordi de ikke bor i en trygg omsorgsbase. Hvordan skal jeg kunne jobbe godt med disse elevene?

Kommer i skvis

Enkelte dager er hun emosjonelt utladet. Hun kan være redd for alvorlige episoder, som slåssing og steinkasting. Hun liker ikke når hun hører seg selv si: «Stopp med det. Hvis ikke du stopper, så …»

– Det fører bare til nederlagsfølelse hos elever som tyr til vold, vi vil ikke havne der, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Vernepleieren følger opp enkeltelever og snakker med dem om følelser. – Jeg vet lite om hvordan de har det utenom skolen, og det gjør jobben vanskelig, sier vernepleieren.

Marie von Krogh

I stedet for at barn tas ut til timer hos BUP, får BUP komme til skolen, mener hun.

– De må observere og veilede bakkemannskapet som er tett på hver dag. Det er her på skolen de skal lære fag og få sosial utvikling. Derfor vil jeg ha behandling inn i skolen, sier hun.

Barnevernspedagog Harald har jobbet 19 år på poliklinikk. Han bruker stadig mindre tid på behandling

– Hva legger du i behandling?

– At barnet får hjelp til å regulere seg selv. Noen har traumer som ligger som en trykk-koker inne i hodet. Om ikke traumene behandles i løpet av skoledagen, må de få bedre hjelp til å regulere seg. Jeg kunne vært del av det, hvis BUP ga innspill, sier hun.

Rektor ser problemene

Konstituert rektor ved skolen, Arvid Strand, sier at noen elever har store helseutfordringer og at det er så vidt skolen klarer å gi opplæring. Vernepleieren er en viktig pådriver, sier han, men erkjenner at skolen har forbedringspotensial.

(Saken fortsetter under bildet)

Konstituert rektor Arvid Strand har vært ved Forsand skole i en måned. Han sier at noen elever har store helseutfordringer og at det er så vidt skolen klarer å gi opplæring.

Marie von Krogh

– Tverrfaglighet er den retningen vi kan gå. Foreldre må imidlertid samtykke til at informasjon om barnet deres blir spredt på flere. Hvis barnevern har overtatt omsorgen, er vi avhengig av informasjonsdeling og samtykke fra barnevernet, sier han.

Rektor var ikke klar over at vernepleier ikke var med på ansvarsmøter og sier at det er åpenbart at hun må inn i det arbeidet.

– Hva kan skolen gjøre for å få ned utagerende episoder?

– Vi må gi personalet vårt kompetanse på forebygging. Alle lærere skal delta på FOMA-kurs, (Forebygging og mestring av aggresjon og vold, red.anm.), slik at de får samme kunnskapsgrunnlag. Vi har også mulighet til å trekke inn Altona, som er kommunens kompetansesenter om atferdsproblematikk, sier Strand.

– Er du åpen for et nærere samarbeid med for eksempel barne- og ungdomspsykiatrien?

– Ja, men BUP må selv svare på om de har kapasitet til å sende ut ambulante team, sier han.

– Er du trygg på at kommunikasjon mellom hjem og skole er god nok?

– Kontaktlærere er betrodd ansvaret og har kronetillegg for det. Hvis dette tillegges en vernepleier, må vi se på avtaleverket. Men etter opplæringsloven er det læreren som har opplæringsansvaret.

Mange må omskolere seg: Odd har jobbet som snekker i 20 år. Nå har han satt seg på skolebenken for å bli vernepleier. – Det var en overgang, kan du si

(Saken fortsetter under bildet)

Arbeidsdagen hennes avsluttes med å være bussvakt. – Jeg elsker å jobbe i skolen, men skulle ønske vernepleieren ble enda mer verdsatt på systemnivå, sier Mona Larssen Kjærvoll.

Marie von Krogh