Videregående-elever har like høyt fravær som før fraværsgrensa
Typisk fravær har steget til fem dager og 20 enkelttimer. Økningen er betydelig.
Fraværet øker videre på videregående skole.
Gorm Kallestad
Saken oppsummert
oda.ertesvag@ntb.no
– Er du frisk nok, skal du gå på skolen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Jenter på yrkesfag har høyest dagsfravær, mens gutter på studieforberedende har høyest timefravær, skriver Utdanningsdirektoratet.
– Det høye fraværet viser at det er behov for nye grep. Vi har allerede endret fraværsreglene på videregående denne høsten, slik at vi hindrer at elevene kan «spare opp» udokumentert fravær, men kanskje enda viktigere er det å få til en holdningsendring i samfunnet, sier kunnskapsministeren i en pressemelding.
Også i 10. klasse øker fraværet. Her har elevene typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær.
Det er én dag og én time mer enn i fjor, men hele tre dager og tre timer mer enn før pandemien.
Fraværet som før fraværsgrensa
På videregående har dagsfraværet økt med to dager siden pandemien. Dagsfraværet er det samme og timefraværet åtte timer høyere enn før året før fraværsgrensa ble innført i 2015–2016.
Hele 11 prosent av elevene har 20 fraværsdager eller mer, en økning på 1,6 prosentpoeng siden i fjor. Og hele 18 prosent av elevene har minst 50 timer fravær.
Fraværet er også betydelig lavere i 1. klasse på studieforberedende.
– En mulig årsak til den totale økningen kan derfor være at elevene strategisk tilpasser seg fraværsreglene utover i skoleløpet. Det skal vi ha slutt på, sier Nordtun.
– Må ta tak tidlig
Utdanningsdirektoratet peker på at årsakene til økt fravær er sammensatte, og at en voksende gruppe elever kommer inn på videregående med dårlige forkunnskaper og høyt fravær på ungdomsskolen.
– Det viser at det er viktig å ta tak i dette tidlig i utdanningsløpet. Allerede fra de første skoleårene. De som har fravær, skal følges opp av skolen, det har vi gjort tydeligere i ny opplæringslov.
– Like viktig er det at elevene trives bedre på skolen. Det gjør de gjennom en skole som i større grad legger opp til at alle opplever mestring, sier Nordtun.
Andelen elever uten vurderingsgrunnlag i videregående, og elever som slutter på videregående, ligger på henholdsvis 2,6 prosent og 3,1 prosent. Det er ganske stabilt.


Nå: 0 stillingsannonser