Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Saastad kommer rett fra første møte i regjeringens Mannsutvalg, som ledes av Fellesforbundets Claus Jervell, da vi møter han på Youngstorget. Under armen har han den blodferske boka «Usynlige menn» som han håper vil bli lest av både utvalget og andre som er interessert i velferdsstaten. Boka lanseres 11. oktober.

Norge er et av verdens mest likestilte land. Vi skårer høyt på alle internasjonale rangeringer, men Saastad mener det haster med å inkludere menn og gutter i likestilling.

Uten likestilling dør velferdsstaten Norge

Hensikten med denne boka er å løfte fram gutter og menns likestillingssituasjon. Saastad mener denne i dag ikke anerkjennes som den bør som når det gjelder blant annet farskap og omsorg, samlivsbrudd, helse, det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet, vold og utenforskap. 

Saastad, som selv er organisert i NTL, har tidligere flere tiårs erfaring som tillitsvalgt i LO. Som leder i Reform er han ikke tillitsvalgt i dag, men står fortsatt støtt på fagbevegelsens verdier.

Fra sykehuskamp til kamp for menn

Det er nå 10 år siden Saastad, som er psykiatrisk hjelpepleier, ble landskjent fordi han tapte en rettssak mot Oslo universitetssykehus.

Sykehuset avsluttet Saastads arbeidsforhold etter hans intense kamp mot foretaksreformen og den planlagte nedleggelsen av Aker sykehus. Etterpå ga han ut en bok om sykehuskampen. Han håper fortsatt det blir endring i foretaksreformen.

Nå har forfatteren ledet Reform, ressurssenter for menn, i 10 år. Han sitter også i det regjeringsoppnevnte Mannsutvalget.

Det er 31 år siden Jens Stoltenberg la fram rapporten fra det første mannsrolleutvalget. Det viktigste dette utvalget gjorde, var å foreslå innføring av fedrekvoten. Som statsminister la Stoltenberg også fram en stortingsmelding om menns rolle.

Saastad mener det er viktig at det nye Mannsutvalget setter seg like høye mål. Han mener det dreier seg om å redde velferdsstaten.

Ren folkeopplysning

Ifølge Saastad er «Usynlige menn» folkeopplysning, støttet opp med fersk statistikk og forskning om utfordringer norske menn sliter med.

Blant annet dreier dette seg om menns helse. Nesten 1000 menn dør hvert år som følge av prostatakreft.

Han mener det er på å høy tid å innføre et screeningprogram for prostatakreft, slik det er gjort med brystkreft. Saastad argumenterer også for at det må gjennomføres en mannshelseutredning i Norge, slik de har gjort i Sverige og Finland.

Menn topper selvmordsstatistikken

Ifølge Saastad topper menn en rekke statistikker det ikke er bra å være inne i.

– Boka tar opp problematiske sider ved dagens mannsroller, som blant annet fører til at menn ikke tar vare på seg selv.

Blant annet er selvmord er langt hyppigere blant menn enn blant kvinner, og det snakkes altfor sjelden om menn som ofre for overgrep og vold.

Statistikken fra Folkehelseinstituttett viser at 3 av 4 som tar livet sitt er menn.

– Godt over 600 menn tar sitt eget liv i Norge hvert år. Dette snakker vi ikke så mye om. At rundt 100 mennesker dør i trafikken får mye mer oppmerksomhet, sier han.

Saastad understreker at boka hans har et klart klasseperspektiv, og at den tar utgangspunkt i ideen om at velferdsstaten må forsvares og utvikles, til beste for oss alle.

Les også: Da kvinnene ikke fikk hoppe, truet LO med rettssak mot ski-toppene

Takknemlig for kvinnebevegelsens kamp

Saastad understreker at alle i Norge står i takknemlighetsgjeld til kvinnebevegelsens kamp for likestilling. I dag er det likevel viktig å spørre om kvinnebevegelsen har tatt opp i seg dagens likestillingsutfordringer på en god nok måte.

– Siden 70-tallet har vi vært vant til å tenke at likestilling handler om kvinner. Men likestillingen skal være for alle. I dag sperrer fortidens syn på likestillingskampen i mange sammenhenger for at vi får tatt tak i situasjonen til mange diskriminerte grupper i samfunnet, også blant menn.

Likestilling er ikke et pizzastykke

Saastad ser ikke bort fra at det vil være feminister som vil se hans bok som et angrep på kvinners likestilling. Dette avviser han. Likestilling er ikke en pizza som skal deles i stykker. Det blir ikke mindre til kvinner hvis menn får mer. I realiteten vil alle tjene på at likestillingen kan omfatte flere, sier han.

– Jeg mener det er særlig viktig å se på menns likestillingssituasjon i et klasseperspektiv. Menn lever generelt kortere enn kvinner, og dette bryr vi oss i utgangspunktet ikke om som et likestillingsproblem, sier Saastad.

– Men når vi ser på levealdersforskjellen mellom menn med høy og lav inntekt er denne mye større enn hva gjennomsnittet viser. Og forskjellen er også langt større for menn i topp og bunn, enn mellom rike og fattige kvinner. For å kunne ta tak i forhold som dette, må vi lære oss å vurdere ulikhet ved å se på miksen av kjønn og klasse, fortsetter han.

Saastad peker på utenforskap som en stor trussel mot mange menns liv. Som eksempel nevner han ufrivillig barnløshet blant menn.

– I dag er 26 prosent av menn på 45 år barnløse, mens det tilsvarende tallet for kvinner er 13 prosent. Forskjellen øker. I dag bryr vi oss ikke om dette, men det angår oss som samfunn.

Når voldsofre har feil kjønn

I «Usynlige menn» skriver også Saastad om vold og seksuell trakassering mot menn. I boka nevner han den såkalte «boxershortsaken», der lederen til en ung mannlig arbeidstaker trekker ned shortsen hans foran andre kolleger i garderoben.

– Dette var den første saken om seksuell trakassering som var oppe i diskrimineringsnemnda. De dømte ikke bedriften fordi han var mann, sier Saastad stille.

Han mener saken viser at det er større samfunnsmessig aksept for å godta vold og overgrep mot menn enn mot kvinner.

Synliggjør menn og vinn stortingsvalget

Saastad mener den politiske venstresiden har en særlig utfordring når det gjelder å se menn som i behov av likestilling. Han viser til at det er flest kvinner som stemmer på AP, SV og Rødt, mens menn er i klart flertall blant høyresidens partier. En av årsakene til dette er sannsynligvis at venstresiden i liten grad snakker om menn som annet enn et problem, sier han.

– Jeg vil si det så sterkt at dersom venstresiden har tenkt å vinne neste stortingsvalg, så må de ta menns situasjon og det mange av dem sliter med på langt større alvor. For eksempel er en retorikk som snakker om Norge som et patriarkat noe verken de fleste kvinner eller menn kjenner seg igjen i.

Utvid solidariteten

Saastad oppfordrer også fagbevegelsen til å utvide sin solidaritet til også å omfatte det som tidligere ble kalt for filleproletariatet – altså dem som ikke er i jobb.

– Den marxistiske ideen om et filleproletariatet er fortsatt med oss. Det er en veldig nedvurdering av folk som av ulike årsaker ikke er en del av arbeidslivet. Vår kamp må inkludere alle. Det innebærer å følge opp folk som ramler utafor som følge av for eksempel funksjonsnedsettelse, psykisk uhelse, som skeive eller som innvandrere. Dette bør være en sentral oppgave for arbeiderbevegelsen å trekke disse inn i velferdsstaten, sier han.

– Ikke minst er det helt sentralt å betrakte menn som allierte i kampen for likestilling, ikke so motstandere, avslutter Are Saastad, som håper det blir debatt om forslagene han lanserer til en mer inkluderende likestilling i Norge.

Mye lest: Renholder Lucyna fikk sparken etter å ha forsynt seg av sjokolade