Line Mette Finnøy

line.mette.finnoy@lomedia.no

Etter en ulykke var vikaren Vlora Statovci (32) ikke lenger ønsket i lagerbedriften Solar.

At hun hadde jobbet mer enn full stilling i over ett og et halvt år i bedriften, betød ingen ting da sykemeldingsperioden var over.

Hun var ikke aktuell for flere oppdrag.

– Jeg føler meg grov misbrukt, sier Vlora Statovci, som står fram sammen med Charlotte Pandur og flere tidligere vikarer som har vært utleid fra bemanningsbyrået Jobzone til Solar Norge, avdeling Gardermoen.

Vikarene mener Solar har utnyttet deres håp om fast arbeid og at bemanningsbyrået har latt det skje.

Alle er unge mennesker, som kan fortelle at de har jobbet måneder og år under ekstrem uforutsigbarhet i håp om fast jobb, for så å bli dumpet uten forvarsel.

Solar er gjort kjent med påstandene og anklagene mot dem som kommer fram i denne artikkelen. De ønsker ikke å la seg intervjue, men HR-direktør Elin Leister skriver følgende i en epost:

«For Solar Norge er det viktig å ivareta våre dyktige og dedikerte medarbeidere. Dette gjelder uavhengig av om de er fast ansatt eller innleid. Påstandene HK-Nytt har presentert for oss er overraskende og noe vi ikke kjenner oss igjen i. Et godt arbeidsmiljø har høy fokus hos oss, og vi gjør kontinuerlig tiltak internt for å sikre dette også framover. Utover det finner vi det hensiktsmessig ikke å kommentere på interne forhold i vår virksomhet.»

Ulykken

Det er 14. desember 2020. Vlora Statovci er på vei til Gardermoen og en ny jobbøkt med pakking av forsendelser av blant annet elektriske artikler.

Bilen foran stopper brått ved et ulykkessted. Vlora Statovci får ikke stanset i tide, men braser inn i redningsmannskapene, slik at en av dem må sendes til sykehus med redningshelikopter.

Vlora har ikke pådratt seg fysiske skader, men er i sjokk. Hun ringer sjefen sin i Solar for å si at hun må sykmeldes et par uker og får beskjed om at hun er velkommen tilbake.

Det går ikke så fort å komme seg, men vikaren holder kontakten. I mars varsler hun at hun er klar. Da er beskjeden fra Solar at de ikke har noe mer arbeid til henne. Hun blir bedt om å forholde seg til bemanningsbyrået.

Vlora går helt i kjelleren og må forlenge sykmeldingen, forteller hun. Fra å ha tjent i overkant av 440.000 på ett år, står hun uten både jobb og inntekt.

Hun ber Jobzone om sette henne opp som tilgjengelig for nye oppdrag i Solar. Vlora ringer sjefen i Solar og nekter å gi opp, men det er nytteløst.

Jobzone sier de ikke kan tvinge Solar til å bruke henne. Og de viser dessuten til at hun bare har 10 prosent stilling i kontrakten.

Jobzone er et av landets største bemanningsbyråer. Som ansatt i byrået blir du leid ut til bedrifter eller institusjoner som trenger vikarer eller ekstra bemanning.

Nederst i saken kan du lese Jobzone sin kommentar.

Hvem har ansvar?

Lønn utbetales av bemanningsbyrået, som tar et mellomlegg. Byrået er arbeidsgiver, men oppdragsgiver har også ansvar for de innleide.

Arbeidsmiljøloven gjelder for innleide på samme måte som ved midlertidig ansettelse. Vikarer har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø og lik behandling både i lønn og arbeidsforhold som de fast ansatte.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidstakere sikres forutsigbarhet ved at de har en reell stillingsprosent i arbeidsavtalene som viser hvor stor stilling de faktisk har. Fast ansatte i bemanningsforetakene skal med utgangspunkt i arbeidsavtalene kunne vite hvor mye jobb de kan regne med å få gjennom året.

En ferieuke

– Jeg har lagt ned mye svette i den bedriften. Jobbet for tre for å vise at jeg ville være der og få fast stilling, sier Vlora Statovci.

– Det er mange som har jobbet «ræva» av seg i Solar, legger hun til.

Timelistene viser over 200 timer på en måned. Når ulykken inntreffer i 2020 har hun jobbet til sammen 1.901 timer, sier lønnsslippen, altså full stilling.

– Jeg forsaket mye. Fordi jeg kun fikk mellomvakter, fikk jeg aldri hentet ungene mine. Vi spiste aldri middag sammen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk foreldrene mine til å hente syke barn i barnehagen, forteller Statovci, som legger til at hun hadde én ferieuke i løpet av tiden hun jobbet for Solar.

Saken fortsetter under bildet.

LAGER: Solar avdeling Gardermoen er et hovedlager med flere avdelinger for varemottak, pakking og utsendelse.

Brian Cliff Olguin

Fikk ingen forklaring

Charlotte Pandur (29) jobbet samtidig med Vlora i Solar. Hun var også innleid via Jobzone som vikar og jobbet tilsvarende halv stilling.

Hun hadde vært i Solar i mer enn to år da hun plutselig mistet oppdragene.

Hun fikk aldri noen forklaring.

– Samboeren min fikk kreft, og jeg ble sykmeldt. Jeg har lurt på om det var grunnen, eller om de kvittet seg med meg fordi jeg kontaktet klubben. Det verste etterpå er usikkerheten, sier Pandur.

– Jeg vet om mange som har blitt kibbet ut. Selv har jeg fått ny jobb, men er jo bitter. Følelsen er at du kastet bort nesten tre år. At du alltid ble gitt falske forhåpninger om fast jobb, som alltid ble utsatt eller aldri kom. Man føler seg dum som trodde på det. Man skal jo kunne stole på de man jobber for, sier Pandur.

– Jeg håper det blir en endring, så det blir vanskeligere å omgå loven. Jeg føler at det er det de gjør når de gir oss lav stillingsprosent mens vi jobber mye mer. Vi får ikke betalt mellom oppdragene på grunn av den lave stillingsprosenten som vi ikke får forhøyet, sier Pandur.

Jenter utsatt for velging og vraking

Mange av vikarene fra Jobzone må skrive seg opp for nye oppdrag hver uke. Vikarene HK-Nytt har snakket med mener Jobzone formidlet en liste over tilgjengelige vikarer til Solar, slik at avdelingslederne der kunne plukke hvem de ville ha.

– Jeg satt praktisk talt med telefonen i hånda, forteller Pandur.

De som blir booket er de som er flinke og står på hardt, men også de pene og de som er godt likt hos sjefene, ifølge flere av de HK-Nytt har snakket med.

– Det var en klar favorisering. Det kunne også merkes i produksjonslokalet, hvor du som dame kunne få kommentarer. De fleste valgte å spille med til en viss grad, sier Pandur.

Det var ikke lurt å la være, forteller Vlora Statovci.

– Du kunne bli frosset ut og miste oppdragene framover. Jeg ble kalt «snuppa» og andre ting. Det var vanlig å bli kalt «snuppa» i Solar, sier Vlora Statovci.

Hun mener at kulturen med flørting og kommentarer i Solar var velkjent. Også i bemanningsbyrået.

Fikk kommentarer

En annen tidligere ansatt i Solar forteller til HK-Nytt at det ble snakket om jentene i produksjonslokalet på en upassende måte på kontoret. Vedkommende ble selv utsatt for kommentarer.

I en avdeling var det åpenlyst at sjefen hentet vikarer etter en mal.

– Nesten alle som jobbet der, var unge jenter som passer til beskrivelsen lav og blond og med et fordelaktig utseende, sier den tidligere ansatte, som dessuten forteller om en kynisk holdning til vikarene.

– Det var bruk og kast av vikarer hele perioden mens jeg var i Solar, sier vedkommende.

Det var beskjed om at vikarer ikke hadde samme rettigheter som faste, og skulle behandles ulikt, noe som var veldig vanskelig, forteller den tidligere ansatte.

HK-Nytt kjenner til at det har vært anklager om seksuell trakassering i Solar.

– Tar påstander på alvor

Da de ble kjent med noen av påstandene referert til over, tok Jobzone umiddelbart initiativ til et møte med Solar, skriver HR-direktør Erik Dølven i Jobzone i en epost til HK-Nytt.

«Vi har invitert de som har hatt slike opplevelser til samtaler. Dette er noe både Solar og Jobzone tar på alvor og har etablert en dialog rundt. Trakassering på arbeidsplassen er helt uakseptabelt», skriver Dølven.

Han bemerker at alle medarbeidere i Jobzone har en egen brukerportal hvor det finnes varslingsrutiner. Her finner medarbeiderne også annen viktig informasjon de kan bruke dersom de synes det er vanskelig å si ifra eller opplever at de ikke blir hørt, opplyser Dølven.

Arbeidstilsynet varslet

HK-Nytt har sett varsler som er sendt til Arbeidstilsynet om innleie i Solar Gardermoen gjennom Jobzone på Jessheim. Varslene påstår både bruk av innleide for å dekke et fast behov og upassende oppførsel mot jenter.

I varslene hevdes det at ledere i Solar og ledere i Jobzone på Jessheim er «kompiser» på fritiden. På profilbildet til en leder i Jobzone på Facebook har en avdelingsleder i Solar kommentert med kysse-emoji.

«Vi er ikke kjent med at noen av våre konsulenter på fritiden omgås med ledere på Solar. Jobzone har hatt et samarbeid med Solar som kunde i åtte–ti år, med ukentlig/månedlig oppfølging av våre medarbeidere, så det er ikke unaturlig med et godt leverandør/kunde-forhold», skriver Dølven.

– Klarte ikke mer

Da Dominik Jermak (31) innså at enda en ny jente fikk fast ansettelse før ham, brøt han sammen på arbeidsplassen.

– Etter nesten tre år klarte jeg ikke mer, forteller han.

Lagerarbeideren hadde lange kontraktsperioder og var sysselsatt kontinuerlig i Solar gjennom vikarbyrået Manpower.

– Jeg flyttet fra Årnes til Jessheim for å være mer tilgjengelig for Solar og kunne jobbe mer. Det tapte jeg mye penger på. Kun en gang hadde jeg ferie – i én uke, sier Jermak.

– Like før julebordet dukket det alltid opp noen nye, unge jenter. De jobbet et par uker etterpå og så fikk de fast jobb. Det var merkelig. Minnet meg om mafia, sier han.

– Første gangen det skjedde, sa jeg ingenting. Men så skjedde igjen. Da hadde jeg jobbet og stått på i nesten tre år med lovnader om fast stilling hele tiden, sier Jermak.

– «Døra er der, dersom du ikke ønsker å jobbe her som vikar lenger», var svaret jeg fikk fra sjefen inne på kontoret. Det var utrolig sårende. Jeg, en voksen mann, gråt foran kollegaene. Da var jeg ferdig, sier Jermak og forteller at han gikk fra stedet og rett til bemanningsbyrået, som fant en ny jobb til ham.

Etter en måned i den nye jobben fikk han fast stilling.

Fikk psykiske problemer

– Jeg har aldri vært så stressa i hele mitt liv. Da jeg ba om fast stilling, var det over og ut.

Kvinnen, som jobbet oppdrag kun for i Solar i nesten tre år gjennom Jobzone, velger å fortelle sin historie anonymt.

Den tidligere vikaren forteller at hun fikk ujevnt med oppdrag, og at hun gikk i ukevis uten jobb eller lønn.

– Det var en enorm påkjenning og gikk veldig utover psyken at du aldri visste om du hadde arbeid og om de var penger til å betale regninger neste måned, forteller hun.

Gikk til sjefen

Vikaren forklarte situasjonen og ba om fast stilling under henvisning til at hun hadde jobbet i Solar såpass lenge. Hun fortalte at hun hadde det vanskelig. At grunnen til at hun ikke alltid sa ja til overtid, var at hun var deprimert.

– Det førte til at sjefen min i Jobzone sa til meg at han var blitt kontaktet av Solar om at han måtte ta en prat med meg. Jeg måtte forstå at det var hundrevis til å ta oppgavene mine, hvis jeg ikke var interessert i å jobbe som vikar videre.

– Jeg følte at jeg ikke var verdt en dritt. En annen som jobbet på Solar, kunne fortelle at hun hadde spurt hvor jeg ble av. Hun fikk høre at Solar ikke hadde bruk for meg lenger. Sjefen hadde nevnt at han hadde blitt oppringt av meg, men at han ikke anså det som sin oppgave å snakke med meg. Jeg er glad jeg ikke jobber der lenger, sier kvinnen, som forteller at sjefen kunne finne på å kalle henne «snuppa».

Vikaren var ansatt i Jobzone i 50 prosent da oppdragene i Solar forsvant.

Etter to måneder skaffet Jobzone henne årsvikariat et annet sted.

Møte om vikarbruken

– Det har vært «bråk» om vikarbruken i det siste, forteller klubbleder i Solar, Trond Ormstad.

HK-klubben og ledelsen i bedriften har nå hatt drøftelsesmøte, og det er gitt løfter fra ledelsen om flere faste ansettelser, forteller han.

Tillitsvalgte har krav på en årlig gjennomgang av bruken av innleide.

– Klubben har ikke noe særlig innsyn i vikarbruken i Solar, men inntrykket er at det er behov for en opprydding, sier Ormstad.

– Det er mye bruk av vikarer, og det er ikke sånn at alle de innleide er vikarer for noen. Sånt må det bli orden på, har vi krevd, sier han.

Den tillitsvalgte i Solar kjenner sakene til vikarene Vlora Statovci og Charlotte Pandur. De forventet fast jobb, men opplevde å miste oppdragene.

Ormstad sier han ble oppsøkt av de to, men oppfattet at HK sentralt tok over kontakten.

– Trakassering har vært nevnt

Når det gjelder påstandene fra flere om at kvinner har følt seg dårlig behandlet i Solar, bekrefter Ormstad at:

– Sextrakassering har vært nevnt.

Da temaet kom opp, tok han kontakt med en rådgiver i HK og rådførte seg, sier han.

– Alt sånt er alvorlig. Men det er vanskelig. Det blir bare ord mot ord, sier han.

Klar til søksmål

Vikaren Vlora Statovci, som er HK-medlem, får hjelp av forbundet.

HK varsler søksmål mot Jobzone etter at forhandlinger så langt ikke har ført fram.

– Historiene som kommer fram fra de innleide i dette tilfellet er sjokkerende, mener regionsekretær Nina Skranefjell i HK.

Det sentrale i saken er at HK mener Vlora Statovci har krav på full stilling i Jobzone. Byrået har tilbudt henne 50 prosent stilling.

Arbeidsmiljøloven stiller en rekke krav til den som tar på seg å drive arbeidsformidling, og det er regler for hvordan man kan leie inn arbeidskraft.

I 2019 kom nye regler som innebærer at bemanningsbyråene må betale vikarer mellom oppdragene.

– Dessverre ser vi at bemanningsbyråene forsøker å omgå det med å ansatte folk i bare små stillinger, for så å leie dem ut mye mer, sier Skranefjell.

Hun mener at Vlora Statovci har blitt utsatt for en sånn praksis.

Tross endringer i lovverket for å styrke rettighetene til innleide, ser HK at deres medlemmer i bemanningsforetakene ikke får den samme tryggheten og forutsigbarheten som vanlige ansatte, forteller regionsekretæren. Hun mener noe av årsaken er oppstykking av arbeidsgiveransvaret.

– HK støtter Vlora Statovci, og er klar med landets beste jurister på arbeidsrett for å hjelpe vårt medlem i denne saken, sier Skranefjell.

Hun oppfordrer også andre medlemmer i bemanningsbyråer til å ta kontakt hvis de har blitt utsatt for noe lignende som utleievikarer.

Slik svarer Jonzone

HR-direktør Erik Dølven i Jobzone er sparsom med å kommentere tvisten med HK angående Vlora Statovci.

«Vi ønsker ikke å gå i detaljer rundt saken til Vlora, da den fortsatt er gjenstand for en tvist hvor vi jobber for å finne en løsning. Denne dialogen tar vi med vår ansatt og ikke gjennom HK-Nytt» skriver han i en epost.

– Det hevdes at det har foregått et misbruk av innleid arbeidskraft hos Solar på Jessheim over flere år. Blant annet ved at bedriften skal benytte seg av midlertidige uten at de vikarierer for noen, og at midlertidig arbeidskraft har dekket opp et fast behov. Er dette noe Jobzone har noe kjennskap til?

«Vi opplever at vår kunde Solar er en attraktiv arbeidsplass, med god lønn og ordnede forhold. Jobzone har sammen med flere andre bemanningsselskap levert midlertidig arbeidskraft i flere perioder hvor de har hatt et slikt behov. Svært mange av våre medarbeidere har også fått faste stillinger hos Solar og trives godt. Alle Jobzones medarbeidere er fast ansatt hos Jobzone, og leies ut til våre ulike kunder når våre kunder har behov for en vikar eller få løst midlertidige oppgaver. På generelt grunnlag forutsetter vi at våre kunder har vurdert sitt innleiebehov og lovligheten av dette. Dersom grunnlaget ikke er til stede, vil den innleide kunne kreve fast stilling hos innleiebedriften», svarer Dølven.

HK-Nytt spør hvilke krav Jobzone stiller til Solar som en stor kunde. Dølven svarer at de krever blant annet opplysningsplikt vedrørende likebehandling med hensyn til lønn, tillegg og arbeidstid.

«Våre kunder/innleier har etter loven, ansvar for innleide medarbeidere når det blant annet gjelder HMS og daglige arbeidsledelsen», svarer Dølven videre.

Han viser dessuten til at Jobzone er medlem av NHO Service og Handel, og at byrået benytter bransjens standardkontrakter til kunder og ansatte.

Av konkurransehensyn ønsker Dølven ikke å si noe om omfanget av utleie til Solar. Han opplyser imidlertid at siden samarbeidet ble til for åtte–ti år siden, har Solar årlig ansatt fire til seks innleide medarbeidere fra Jobzone fast. I starten av 2019 ble tolv medarbeidere ansatt i forbindelse med et prosjekt, opplyser han.