Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

– Vi er skuffet over at man går til det grep å nedbemanne 500 årsverk. Selv om tallet kanskje ikke høres dramatisk ut, vil det selvsagt være dramatisk for de 500 som omfattes av nedbemanningen, sier Gomi Jain.

Han er leder av Fagforbundet Fintech, tidligere Fagforbundet Finans og Teknologi, og hovedtillitsvalgt i DNB.

Han sier de ansatte ble informert om nedbemanningen i børsmeldingen banken sendte ut tirsdag formiddag, og at nyheten ikke var forventet.

– Vi hadde ikke kjennskap til omfanget på endringene eller beslutningen om å kutte 500 årsverk, og fikk informasjonen samtidig som ansatte og media, forteller han.

– Vi forventer at vi som tillitsvalgte blir godt involvert i arbeidet og prosessene fremover før omstilling trer i kraft. Jeg har tro på at arbeidsgiver ønsker å håndtere dette og prosessene fremover på en god måte, sier Jain til FriFagbevegelse.

DNB hevder at de ansatte ikke ble informert om nedbemanningen via børsmeldingen.

– De ansatte ble varslet på DNBs intranett, og det ble også holdt allmøte digitalt med toppledelsen. I tillegg ble det holdt møter avdelingsvis med de nærmeste lederne, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB til NRK.

Rekordinntekter i fjor

DNB forbereder seg på lavere inntekter som følge av lavere rentenivå og enda tøffere konkurranse om norske bankkunder.

Som følge av dette vil banken kutte 500 stillinger det neste halvåret, opplyste DNB i børsmeldingen tirsdag.

«Blant tiltakene banken iverksetter er sentralisering og nedbemanning av stab- og støttefunksjoner. Målet er en reduksjon i bemanning på omkring 500 årsverk i løpet av det neste halvåret» står det i børsmeldingen.

Ansatte stusser over at nedbemanningen kommer nå – etter et år der konsernet noterte rekordinntekter.

I 2023 DNB tjente hele 50,4 milliarder kroner. Det rekordhøye resultatet henger sammen med rentehevingene til Norges Bank.

DNB og flere banker har økt sine inntekter, blant annet fordi rentene på sparekontoene har vært lavere enn lånerentene.

– Det er riktig at lønnsomheten er god. Men så må vi se på bildet fremover, og der stagnerer inntektsveksten. Rentene kommer til å bevege seg nedover. Det ser ikke ut til at kostnadene skal gå samme vei. Da må vi ta grep for å redusere kostnader og øke effektiviteten, sier Kjerstin Braathen til NRK.

Vet foreløpig lite

Her og nå er det langt flere spørsmål enn svar. Ingen vet foreløpig hvem som må gå eller hvilke avdelinger som rammes.

Foreløpig har ikke hovedtillitsvalgt Jain opplevd stor pågang fra medlemmer og ansatte som ønsker bistand i omstillingsprosessen. Men han forventer at det kan endre seg.

– Det har vært noen henvendelser, men ikke veldig mange hittil. Årsaken er nok at nyheten om nedbemanningen fortsatt er fersk. Dette må nok modnes og synke inn.

– Dessuten er det tidlig i prosessen. Vi vet ikke hvem som blir berørt, og det er nok først når ting konkretiseres de berørte vil ta kontakt. Da skal de få bistand, understreker han.

Jain håper og tror at ledelsen vil legge opp til å kjøre gode prosesser og involvering av tillitsvalgte, slik at vi sammen kan finne de gode løsninger som ivaretar de berørte på best mulig måte.

Etter det FriFagbevegelse erfarer, skal det komme mer informasjon 23. september til alle ansatte om eventuelle endringer i divisjonene.

Og i oktober vil ansatte få vite hvem som berøres og hvordan de ulike områdene skal se ut framover.

Da vil det også bli gitt informasjon om en tidslinje for prosessen, og der skal det opplyses hva som skal skje på ulike tidspunkt.