Statsbudsjettet
Mer til kjøp av ulønnsomme posttjenester
Regjeringen fortsetter å ta regninga for å sikre posttjenester til hele landet. En drøy milliard for å få flere elektriske lastebiler ønskes også velkommen av Fagforbundet Post og finans.
Postens utgifter til å dekke hele landet blir videreført i statsbudsjettet for 2025.
Ole Palmstrøm
alf@lomedia.no
Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett for 2025 opp til å øke bevilgninger for å opprettholde statlig kjøp av posttjenester. Regjeringen mener dette sikrer et godt og likeverdig posttilbud over hele landet.
Man foreslår i statsbudsjettet for 2025 å bevilge 1,89 milliarder kroner til kjøp av posttjenester. Det utgjør en økning på 12,5 prosent fra saldert budsjett for inneværende år.
Som i foregående år legger regjeringen dermed opp til at midlene skal gå til å finansiere tre kjernepunkter innen posttjenestene staten er spesielt opptatt av:
• 2,5 omdelingsdager til postkassene.
• Avisdistribusjon på ukedager
• Avisdistribusjon på lørdager i deler av landet der det ikke finnes kommersielle avisbudnett.
Dekker kostnader
Av den foreslåtte bevilgningen vil 1,63 milliarder kroner gå til Posten for å dekke nettokostnadene knyttet til de leveringspliktige posttjenestene der Posten er direkteutpekt, det vil si tapt overskudd som følge av leveringsplikten.
Dette omfatter postdistribusjon helt frem til postkassene og gratis fremsending av lette sendinger til blinde og svaksynte. Øvrige deler av leveringsplikten der Posten er direkteutpekt, er ikke å anse som ulønnsomme, da Posten ville ha tilbudt disse tjenestene også uten pålegg fra staten.
Videre er det satt av til sammen 256,5 millioner kroner til kjøp av avisdistribusjon i deler av landet der det ikke eksisterer kommersielle avisbudnett.
Gjeldende kontrakter med Posten og Aktiv Norgesdistribusjon ble inngått med virkning fra 1. juli i år. Kontraktene gjelder til 30. juni 2025 med ett års opsjon. Bevilgningsforslaget forutsetter at opsjonen utløses, opplyser departementet.
Likeverdige tjenester for alle
Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans sier dette er som forventet.
– Regjeringa legger opp til en bevilgning i tråd med de kostnadene Posten har beregnet for disse tjenestene. Altså vil staten rett og slett dekke regninga for å videreføre det posttilbudet myndighetene mener innbyggerne i landet skal ha, og det synes vi er positivt, sier Øiahals.
Samferdselsdepartementet skriver blant annet følgende om bakgrunnen for den foreslåtte bevilgningen til dette tjenestekjøpet:
Kjøp av posttjenester
Det overordnede målet for norsk postpolitikk er at brukere over hele landet skal ha tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester, og at det gis et likeverdig tilbud av leveringspliktige posttjenester til en overkommelig pris for brukerne.
Staten legger til rette for et likeverdig tilbud av leveringspliktige posttjenester, gjennom bl.a. lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, pålegg om leveringspliktige posttjenester og statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ivaretar viktige tilsynsfunksjoner i postmarkedet.
Posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv over hele landet. Samtidig kommuniserer folk og næringsliv stadig mer på digitale plattformer, noe som fører til at brevvolumene går ned. Trenden ble ytterligere forsterket under og etter koronapandemien.
Statens utgifter til kjøp av ulønnsomme posttjenester har de siste årene økt og ventes å øke ytterligere i årene fremover. Dersom Posten skal opprettholde posttilbudet som i dag, har selskapet anslått at det årlige bevilgningsbehovet fra staten vil øke med 200–300 mill. kr i året. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til disse fremskrivingene, ventes behovet for kjøp av ulønnsomme posttjenester å forbli på et høyt nivå med dagens krav til leveringspliktige posttjenester.
I januar 2024 nedsatte regjeringen et utvalg som skal gi råd om fremtidens postpolitikk. Utvalget skal blant annet se på om fallet i brevvolumet og de økte utgiftene til ulønnsom brevombæring tilsier at leveringsplikten bør endres. Utvalget skal levere sin rapport ved årsskiftet 2024/2025.
Flere positive satsinger
Statsbudsjettet inneholder også flere gode satsinger som er av betydning for de som jobber i Posten. Regjeringen vil kutte utslippene fra tungtransporten, og foreslår å styrke Enovas arbeid med tilrettelegging og støtte til utslippsfri tungtransport med 1,2 milliarder kroner.
Samferdselsdepartementet påpeker at tunge kjøretøy står for en stor del av Norges klimagassutslipp.
«I tillegg til midlene fra Enova, vil regjeringa legge til rette for lading av tunge biler på døgnhvile- og rasteplasser, heter det i begrunnelsen for satsingen.»
Infrastrukturen for lading vil være viktig for at aktører som Posten Bring skal kunne fullføre satsingen med overgang fra fossildrevne biler og lastebiler til en utslippsfri bilpark, og Gerd Øiahals hilser videre satsing på området velkommen.
– Posten Bring ligger langt fremme på miljøsatsing og elektrifisering av bilparken. Spesielt for elektrifisering av tungtransporten er satsing på støtteordninger og infrastruktur viktig. Vi er glad for all satsing her, og ser positivt på det regjeringa foreslår i statsbudsjettet for neste år, sier Øiahals.
Det er også selskapstillitsvalgt Morten Olsen i Posten Bring Bildrift enig i.
– Styrking av Enovas arbeid er veldig positivt. Posten Bring har fått betydelig støtte fra Enova ved bygging av ladeinfrastriktur i Bjerkvik. Det er med på å realisere og fremskynde utbyggingen av nødvendig infrastruktur for at aktørene skal kunne ta det grønne skiftet, sier Olsen.
Regjeringen foreslår 46,9 milliarder kroner til vegformål. Det utgjør en økning på 3,8 milliarder fra 2024.
Gledelige nyheter, men er det nok? Sett i lys av at både en KS-rapport og en beregning utført av NAF anslår at det reelle vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet utgjør i overkant av 100 milliarder kroner. I tillegg fremgår det av NAFs rapport at etterslepet når det gjelder rassikring utgjør over 60 milliarder.
Det mangler altså mye for å rassikre og trygge arbeidsforholdene til både postbud og yrkessjåfører som har fylkesveiene som sin arbeidsplass.
– Svært mange av våre ansatte er ute på veiene daglig, og mange har sin arbeidsplass der. Vi er glade for alle tiltak og midler som kommer og som kan trygge hverdagen for alle som ferdes på norske veier. Som tallene du viser til er det store etterslep, så det kunne selvsagt vært bevilget mer. Samtidig er også stat og regjering nødt til å prioritere, sier Øiahals.
