Alf Ragnar Olsen" />

Konsulentbruk i staten

Posten doblet bruken av konsulenter på fire år: – Flere prosjekter burde få tommel ned, mener prosjektlederen

I 2021 brukte Posten Norge 124 millioner kroner på konsulenter, dobbelt så mye som fire år tidligere.
FOR MANGE PROSJEKTER: - Bruken av konsulenter kan kuttes ved at flere av de dårlige prosjektene lukes ut tidligere, mener prosjektleder Jarle Nordby.

FOR MANGE PROSJEKTER: - Bruken av konsulenter kan kuttes ved at flere av de dårlige prosjektene lukes ut tidligere, mener prosjektleder Jarle Nordby.

Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

Pandemien fikk netthandelen til å eksplodere og har bidratt til å forsterke og fremskynde flere endringsprosesser i Posten. Det ga behov for utviklingsarbeid i ekspressfart, og en god del oppdrag gikk til konsulenter i stedet for at arbeidsoppgavene ble løst internt, enten ved hjelp av eksisterende ansatte, eller ved at det ble opprettet nye stillinger i konsernet.

I 2021 gikk det med 124 millioner kroner til konsulenter, dobbelt så mye som fire år tidligere.

En som vet hvor skoen trykker i denne sammenhengen, er prosjektleder Jarle Nordby, som til vanlig jobber med tekniske prosjekter med base i Posthuset i Oslo sentrum.

Her har han gjennom mange år fått mye erfaring med indiske IT-konsulenter. Erfaringene er positive, men Nordby mener like fullt at den totale konsulentbruken må reduseres.

– Vi jobber blant annet mye med koding, strekkoder og utvikling av systemer knyttet opp til fortolling av postsendinger og netthandelsleveranser. At det leies inn ekstern ekspertise fra indiske IT-konsulenter og folk fra andre lavkostland, sikrer konsernet gode tjenester til en gunstig pris. Dette har Posten spart store summer på, mener Nordby.

Innleie: Milliardene flyr til konsulenter i staten: To etater bruker mer penger enn andre

– Mange dårlige prosjekter

Nordby mener likevel det er for mange dårlige prosjekter som gis klarsignal.

– Man burde ha en mer restriktiv linje – i forhold til hva som gis grønt lys og tilgang til investeringsmidler. Samtidig risikerer man da å si nei til en del gode prosjekter. Så det er uansett et element av risiko i dette, men god kvalitetssikring vil være sentralt, sier prosjektlederen – som selv har 40 år i Postens rekker.

Nordby mener samtidig det er potensial til å løse flere behov internt, uten konsulentbruk. Han peker på at det finnes bred og god kompetanse innen både utvikling, drift og IT blant konsernets fast ansatte.

– Et endret fokus vil kunne skape en vinn-vinn-situasjon, om ledelsen er innstilt på det. Kutter man i konsulentbruken, frigjøres det dessuten midler til flere faste stillinger, både for å forsterke kompetansen på disse feltene, men også til å styrke organisasjonen ellers, sier Nordby.

Posten: – Ønsker å redusere bruken

Posten har ikke levert ut noen detaljert oversikt over hvilke områder de har leid inn mest konsulentbistand til. Men pressesjef Kenneth T. Pettersen medgir at heller ikke han er tilfreds med utviklingen.

– Nei, vi kan ikke være det. Vi ønsker å redusere konsulentbruken. Samtidig har det vært mye utviklingsarbeid og slikt. Men vi jobber målrettet for å løse mest mulig ved bruk av egne ansatte. På enkelte områder har vi lyktes godt, det gjelder blant annet innen kommunikasjon. Men totalt sett har vi et stykke å gå før vi er i mål, sier Pettersen.

I toppledelsen av Fagforbundet Post og finans er heller ikke leder Gerd Øiahals og nestleder Cathrine Ertsås imponert over utviklingen.

– Tallene er tydelige, og dette verken kan eller bør bortforklares. Tendensen går i feil retning. Konsulentbruken i konsernet skal reduseres, ikke økes. Det er en målsetting det er enighet om, sier de to.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i Posten, Bring og DNB.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse