KAI HOVDEN

kai.hovden@lomedia.no

Den digitale utviklingen og fallet i brevpostvolumet innebærer at stadig mer av den leveringspliktige postomdelingen blir ulønnsom.

Som kjent har det vært et betydelig gap mellom hva staten betaler for ulønnsomme leveringspliktige tjenester, og hva Posten har av faktisk kostnad.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å øke årets bevilgning med 342 millioner kroner til 603,7 millioner totalt.

• Varsler ekstra lønnsløft for de folkevalgte

Større handlingsrom

Kommunikasjonsdirektør i Posten, Elisabeth Gjølme, kommenterer forlaget om ekstrabevilgning slik:

– Dette er langt på vei i å innfri det behovet som Posten har beregnet for ulønnsomme leveringspliktige tjenester i 2018.

I klartekst innebærer det at staten gjør opp for de tjenestene som er bestilt og levert av Posten i inneværende år. Gjølme ser også mulighet for større handlingsrom.

– For å møte kundenes behov i en digital tid, er det nødvendig å omstille Posten og tilpasse tjenestene til kundenes etterspørsel. Dagens forslag til revidert nasjonalbudsjett legger opp til en økt betaling for leveringspliktige, men ulønnsomme tjenester. Det gir oss i neste omgang et større handlingsrom, sier hun.

• Helgelandsterminalen ga nye oppgaver og flere postansatte i Mo i Rana

Gledelig, men fremdeles gap

Forbundsleder Odd Christian Øverland i Postkom er glad for at regjeringen ønsker å bruke mer penger på ulønnsomme posttjenester, men han påpeker samtidig at man ennå ikke er helt i mål.

– Det er gledelig at budsjettposten for ulønnsomme posttjenester økes betydelig. Postkom har hele tiden vært klar på at staten må betale for de posttjenestene som bestilles. Summen som var avsatt til dette i statsbudsjettet for 2018 var helt urealistisk lav. Nå er beløpet på et riktigere nivå, selv om det fortsatt er et gap målt mot de beregnede merkostnadene, slår Øverland fast.

Han ser den foreslåtte økningen som en bekreftelse på at beløpet staten allerede per i dag må bruke på ulønnsomme tjenester er stort, og det vil være økende i tiden som kommer dersom servicenivået skal opprettholdes, ifølge forbundslederen.

– Postkom mener det ikke er realistisk å tro at staten og politikerne vil være villige til å betale opp mot en milliard kroner i året for å beholde dagens omdelingsfrekvens. Det politiske trykket på å gjøre endringer i servicenivået vil derfor øke som en følge av kostnadsbildet vi nå ser, sier Øverland.

• Ansatte i Posten støtter forslaget om post annenhver dag, men krever tid og penger til omstilling

Mot ny omdelingsfrekvens

Samferdselsministeren er tydelig på at vi går mot nye tider innen postomdeling.

– Det digitale revolusjonen gjør at vi kommuniserer annerledes. Mens posttjenestene tidligere leverte gode økonomiske resultat, ser vi nåen utvikling med behov for stadig større statlige støttekjøp for å opprettholde tjenestene. Da må vi finne et servicenivå som dekker samfunnets behov for posttjeneste, uten at det går utover andre viktige samfunnsoppgaver, sier Solvik-Olsen.

Regjeringen fikk inn over 200 høringssvar på forslaget til endringer i postloven, som vurderer lavere frekvens på postutdeling. Departementet vurderer nå innspillene.

Gjølmes inntrykk er at regjeringen har god forståelse for utfordringene Posten står overfor.

– Ja, vi opplever at Regjeringen ser behovet for å gå over til færre faste omdelingdager, sier hun.

Flere saker om revidert nasjonalbudsjett:

• Dette mener LO regjeringen burde gjort i revidert nasjonalbudsjett
• Regjeringa foreslår moms-fritak for digitale medier
• Se lista over nye skatteregler: Du må skatte av bonuspoeng på jobbreiser med fly
• Regjeringen gir skattelette til utlendinger på korte kontrakter i Norge
• Pensjonistene kan snart få slippen tilbake
• Regjeringen setter av 200 millioner kroner ekstra til lærernorm
• KrF sier nei til å fjerne sukkeravgiften
• – Regjeringen viser skremmende lite ambisjon, sier Eggum om karbonfangst-utsetting
• Regjeringen refses for manglende midler mot flom
• Regjeringen legger opp til færre passkontorer