Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Forslaget om en storstilt nedlegging av de små tingrettene legges i en skuff. Protestene var for kraftige. Regjeringen fikk kalde føtter og har landet på et kompromiss. Det innebærer at tingrettene organiseres i større administrative enheter. Dermed blir det færre sorenskrivere. Dagens tingretter er i dag lokalisert på 69 steder i landet.

Justisminister Monica Mæland (H) mener at regjeringens forslag vil gi fleksibilitet og økt kompetanse i domstolene samtidig som lokale arbeidsplasser sikres og det blir kort reisevei. Kort og godt blir domstolene styrket, skal vi tro ministeren. Regjeringens alternativ vil koste langt mer enn besparingene i Domstolsadministrasjonens anbefaling, særlig på grunn av husleie og vedlikehold ved rettsstedene. Det hører med til historien at dagens seks lagmannsretter blir opprettholdt.

Følg oss på Facebook

– Dette er en god dag for domstolene, og ikke minst for distriktene, sa regjeringens ferske distriktsminister, Linda Hofstad Helleland (H). Men Senterpartiets Emilie Enger Mehl er slett ikke fornøyd, snarere tvert imot. Hun mener det er snakk om en storstilt, skjult sentralisering siden 40 av domstolene nå blir stående uten en lokal sorenskriver. Sp-representanten frykter at det nå blir lettere å legge ned de små tingrettene og karakteriserer regjeringens opplegg som et PR-stunt. Arbeiderpartiets Lene Vågslid mener derimot at regjeringens forslag er «veldig bra» for tingrettene.

Riksrevisjonen kom i fjor med krass kritikk av situasjonen ved landets domstoler. «Svært alvorlig» var dommen riksrevisor Per-Kristian Foss utstedte. Bakgrunnen er at flere domstoler ikke når Stortingets mål for saksbehandlingstid i straffesaker. Samlet er det for få ansatte ved domstolene til å ta unna saksmengden.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Regjeringen har til slutt landet på et fornuftig kompromiss i domstolsreformen. Nærheten til tingrettene blir beholdt. Samtidig blir det en mer fleksibel ordning som åpner for å flytte rettssaker til lokaler hvor det er liten eller ingen kø. Og dommerne kan spille på et større faglig miljø hvor det også gis rom for spesialisering.

Det springende punktet blir imidlertid den framtidige finansieringen, for nå blir det en dyrere løsning enn det administrasjonen anbefalte. I tillegg har domstolene blitt spesielt hardt rammet av budsjettkuttene som følge av regjeringens reform for avbyråkratisering og effektivisering.

Regjeringen forsøker tydeligvis å rette på det distriktsfiendtlige inntrykket som er skapt. Og nå har regjeringen nok en gang fått Ap med på laget, mens det fortsatt er Sp som representerer bremseklossen og er den tydelige opposisjonen. Nå er det bare å vente spent på velgernes dom.