Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Både NHO og LO har ønske om å endre hovedavtalen. Problemet er at de ikke er enige om hva som skal endres.

4. november skal partene samles og forhandle seg fram til en ny grunnlov for arbeidslivet de neste fire årene. Men det er ingen som tror det vil bli store forandringer.

Da daværende LO-sekretær Kristian Tangen innledet på LO-kongressen om hovedavtalene, sa han:

«Arbeidet med Hovedavtalen er de små skritts vei. For vi vil ha ting bedre. Men vi må huske på at vi har en motpart som ønsker å svekke arbeidstagernes rettigheter. De stiller ofte uakseptable krav. For oss i LO er det viktig at Hovedavtalen fanger opp utviklingen og den nye virkeligheten, med kjeder, konsern og franchise.»

Det er ikke streikerett på hovedavtalen når disse forhandlingene legges utenom tariffoppgjørene. Begge parter må være enig.

Derfor er det ikke ventet store forandringer i avtalen.

Nødvendig tid

Hovedavtalen mellom LO og NHO ble opprettet i 1935. Etter at streiker og lockouter i flere år hadde revet arbeidslivet i filler, satte partene seg ned. Fagbevegelsen godtok begrensningene i streikeretten og fredsplikten, arbeidsgiverne innrømmet de ansatte retten til å være organisert, streikerett og ikke minst rettighetene for de tillitsvalgte.

Til sammen kom det inn 77 forslag til LO-kongressen til endringer i hovedavtalen.

Som vanlig ble forslagene oversendt til LOs sekretariat, uten realitetsbehandling. LO vil ikke vise kortene overfor motparten.

De oversendte forslagene er en blanding av gjengangere og forslag som skal tilpasse seg den nye situasjonen i arbeidslivet.

Helt siden 1935 har arbeidsforholdene og nødvendig tid for tillitsvalgte vært viktig. I hovedavtalen står det at «de tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sin oppgaver i henhold til Hovedavtalen». Men hva som ligger i begrepet «nødvendig tid» er et konstant diskusjonstema.

Tariffhopping

Endringene i bedriftsstrukturen har gjort hovedavtalens bestemmelser vanskeligere å håndtere.

Dels har det skjedd en oppsplitting slik at hvert enkelt underselskap har blitt mindre, dels har store konsernsammenslutninger gjort at overbygningen har blitt mye større.

I franchiseforetak fattes ofte beslutninger med stor betydning for den enkelte bedrift, fjernt fra bedriften.

På samme måte i konsern der internasjonale beslutninger fattes uten å ta hensyn til norske bestemmelser om medbestemmelse.

Mange av forslagene som ble sendt inn til LO-kongressen omhandler å få et tillitsvalgtapparat til å fungere under slike forhold.

Ett forslag er å endre tillitsvalgtskabalen, slik at det kan være flere tillitsvalgte selv i små virksomheter.

Tangen tok også opp dette i sin kongresstale:

– Det skal ikke være mulig å organisere seg vekk fra partssamarbeid og medbestemmelse, sa han.

Et annet tema er rettigheter i forbindelse med at arbeidsgiver bytter arbeidsgivertilknytning, såkalt tariffhopping. Det har kommet forslag om å innføre streikerett i slike situasjoner.

Logikken er enkel. Bedriften får en ny tariffavtale, og i forbindelse med opprettelse av tariffavtale har de ansatte normal streikerett.

Elektronisk nei

Det er flere som ønsker å utvide retten til aksjoner. Det er få ting som det er vanskeligere å få gehør for hos arbeidsgiverne enn akkurat å utvide aksjonsretten. To temaer har LO flagget på forhånd. Det ene er behovet for å kunne gjennomføre elektroniske uravstemninger. I forbindelse med fjorårets tariffoppgjør ville Fellesforbundet gjennomføre elektronisk uravstemning, men fikk nei fra NHO.

– Vi har tatt det opp den formelle veien og spurt NHO om det er mulig med elektronisk stemmegivning eller med sms, men fått avslag, sa nestleder i Fellesforbundet, Anders Skattkjær til LO-Aktuelt.

Ifølge Skattkjær mente NHO at slike uravstemninger brøt med hovedavtalen. Flere andre forbundsområder gjennomførte slike uravstemninger uten at de fikk reaksjoner fra arbeidsgiverne.

Overvåking

Det andre temaet er Overvåking i arbeidslivet. De siste årene har det vært en enorm utvikling i en arbeidsgivers mulighet til å følge med på hva en arbeidstaker faktisk gjør i arbeidstida. Gjennom moderne kassaapparater, mobiltelefoner, PCer og ulike feltteknologier som elektronisk kjørebok, strør en arbeidstaker om seg med elektroniske spor som en arbeidsgiver kan utnytte hvis det ikke blir satt begrensninger i bruken.

I juni avsluttet LO og flere LO-forbund et stort forskningsprosjekt om temaet.

I dagens hovedavtale er det en egen tilleggsavtale om kontrolltiltak i bedriften.

Denne avtalen bygger på at bedriften etablerer egne kontrollsystemer for å kunne følge med de ansatte.

Dagens teknologi innebærer at arbeidsgiveren sitter på en enorm mengde overskuddsinformasjon som også kan brukes til kontrolltiltak.

Da rapporten ble publisert annonserte 1. sekretær i LO, Peggy Hessen Følsvik, at dette var et tema for høstens hovedavtaleforhandlinger.

Men arbeidsgiverne vil også komme med krav. I sin innledning til LO-kongressen pekte Kristian Tangen på to forhold.

– Implementering av vikarbyrådirektivet og tariffesting av likebehandlingsprinsippet kan bli tema for hovedavtaleforhandlingene, mente han.

Politiske aksjoner

Siden siste hovedavtaleforhandlinger, har Norge sluttet seg til EUs vikarbyrådirektiv.

Sammen med resultatet av tariffoppgjøret i 2012, har dette ført til en svært vanskelig situasjon for bemanningsbransjen.

Før 2012 ville det vært nok for et bemanningsbyrå å inngå en felles tariffavtale. Men nå må et bemanningsbyrå inngå en tariffavtale for hver eneste bransje den skal leie ut folk til.

Hva slags krav NHO vil komme med i denne saken, er spennende, for dette er også et motsetningsfylt tema i arbeidsgiverleiren.

Tangen var også sikker på at arbeidsgiveren vil ta opp forholdene rundt sympatistreik.

I forbindelse med Atea-konflikten ble det gjennomført en omfattende sympatistreik i energisektoren. Den rammet organiserte bedrifter som ikke hadde noe forhold til Atea.

Også i andre streiker for tariffavtaler har sympatistreik vært tema.

Strengere regler

Ved forrige forhandlingsrunde i 2009 forsøkte NHO seg på å kreve strengere regler for politiske aksjoner. Det ble avvist av LO.

Siden forrige hovedavtaleforhandling har to arbeidsgrupper vært nedsatt. Den ene har sett på behovet for ajourføring og språklige endringer som en følge av at vi fikk ny arbeidstvistlov i 2012. Den andre gruppa vurderte kapittel 9 om samarbeidsordningene.

Resultatet av dette arbeidet kommer til å bli med inn i forhandlingene.