Jan Erik Hagen, tillitsvalgt i Fagforbundet

Det er stort fokus på kollektivtransport for tiden. Det spørsmålet som må stilles først er: hvorfor. Det alle kan være enige om er vel fakta om at det ikke er pga fornøyde kunder.

Hvorfor er de ikke fornøyde? Til det er det bare å si at hyppighet, punktlighet, service og komfort må ha nådd det som noen liker å kalle bunnivå.

Siden starten på 90-tallet ble det innført et nytt regime for kollektivnæringen. Selskaper slo seg sammen, andre ble oppkjøpt osv. Det hele resulterte i at TIDE ble født. Nå skulle det jammen ble vei i vellinga. Et stort selskap som skulle kjøre «over alt» i Hordaland.

Bakteppet for alt dette var at politikerne hadde bestemt at det skulle innføres anbudskjøring. Så litt etter litt ble område for område lagt ut på «salg». Dette skulle virkelig revolusjonere næringen. På enkelte hørtes det så fantastisk ut at en ble fristet til å tro at bussen skulle komme hjem å hente deg når du var klar. Slik har det ikke akkurat gått. Vi har derimot fått et fylkeskommunalt selskap SKYSS som bestiller og kjøper tjenester fra de selskapene som vinner budrundene.

Vinnerne «tjener» penger på å levere det avtalte produktet. Når de gjør dette mottar de bonus, det er da inntekten. Skal selskapene tjene mer kan de knipe inn på lønn, bemanning, forsikringer og annet. Det blir da en tilleggsgevinst.

For dem som har litt minne kan det nevnes at noe lignede skjedde ved Ragn-Sells. Et avfallsfirma som kjører på anbud. Der var strikken strukket så langt at den røyk. Det forteller oss likevel hvorfor «norske» menn og kvinner i større og større grad vegrer seg mot dette arbeidet.

Et svært populært ord for tiden er SOSIAL DUMPING. Det vi ser i buss/kollektivnæringen er intet unntak, forskjellen er at man går litt mer forsiktig frem.

Det kan jo også være verdt å nevne at plastikkbussene fra Polen er som et gufs fra DDR hva komfort både for reisende og sjåfører gjelder. Vi ser her at man sparer seg til fant i alle ledd.

At ingen nordmenn vil kjøre buss er bare sprøyt. Det er faktisk mange som ønsker å gjøre nettopp det, på lik linje med at noen vil være elektriker eller tømrer, murer osv. Arbeidet jeg og mine kollegaer utfører hver dag består i å frakte rik og fattig, gammel og ung trygt frem dit de skal. Dette er ikke noe man forventer. Det er noe man ser på som en selvfølge.

Hvorfor skjerper EU kravene til yrkessjåfører kraftig? Svaret er like lett som spørsmålet er kort: FOR Å BEDRE SIKKERHETEN.

Med fare for å snakke nedlatende om fremmedarbeidere i næringen er ikke dette annet enn en metode fra selskapene, i dette tilfellet SKYSS, å omgå det faktum at det faktisk koster penger å drive kollektivtransport. Det oppleves som en hån mot vår profesjonalitet at man kan hente en gjeng fra det vi kaller Øst-Europa, gi de et norskkurs og hokus pokus så er du bussjåfør i Norge. Tre år med transportfagutdannelse virker da temmelig meningløst. Også om man velger å bruke 100 000 på sertifikat.

Er det slik at vi skal sees på som avvikere? Når man setter seg inn i en buss overlater man ansvaret for liv og helse til den som sitter bak rattet. Alle forventer at sjåføren er høflig, punktlig og faglig dyktig. JA du hørte rett. FAGLIG DYKTIG. For dem som ikke har fått det med seg er transport et eget fagområde, som håndverkere og lignende. En time hos mekaniker eller en rørlegger koster flesk. De skal jo også ha sin lønn. Forskjellen er at i alle disse yrkene er det arbeidstiden 0900 –1600 som gjelder. Alt utover dette godgjøres med minst 50% tillegg. Rykker man ut en søndag snakker vi minimum 100% . I vår sektor får man etter kl 19.00 25%. Det gjelder frem til kl 06.00. Jobber du søndag er det 40% tillegg.

Spør de yrkesgruppene hva som hadde skjedd om lønn og avtaleverket deres hadde sett ut som hos bussjåførene. Med respekt å melde. Hvis du reiser til Estland for å jobbe. Resten av familien er hjemme i Norge. Lønnen du mottar er en god del bedre enn du er vant til. Ville du da klaget? Tvilsomt. Hvis du i tillegg ikke hadde noe særlig sosialt nettverk rundt deg ville du da jobbet så mye som overhode mulig for i det hele tatt ha noe å gjøre? Kanskje spare opp nok til å skape seg noe bra i hjemlandet. Slutt å lure på hvorfor det står slik til med bussnæringen. En skal være ganske trang i pappen for ikke å forstå det.

Skal man komme noen vei i denne sammenheng er det på tide at fagforeningene bretter opp ermene og setter foten ned. En rettferdig lønn i forhold til det samfunnsansvaret det forlanges av sjåførene og en arbeidstidsordning som kan kombineres med et normalt familieliv er ikke for mye forlangt!