Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

SV-leder Audun Lysbakken talte til partiets landsstyre fredag. Den digitale talen var spilt inn torsdag – før sjokkmeldingen om statsministerens smitteverntabbe med sushi-selskap i vinterferien.

Men SV-lederen var opptatt av en annen uttalelse, som statsministeren kom med 12. mars.

På ettårsdagen for den største nedstengningen i Norge siden andre verdenskrig, hadde NRK et langt intervju med statsministeren.

Journalisten, Joakim Reigstad, spurte hva hun tenker, som statsminister, når hun hører historier om folk som ikke har råd til å betale regningene denne måneden, og ikke har råd til mat og klær, og som må spare hver eneste krone?

«Ja, altså, det er jo krevende. Så er spørsmålet: Hadde de egentlig råd til det før òg?», lød svaret.

– På TV, rett i fleisen på over 20.000 mennesker som har vært permittert helt siden pandemiens begynnelse, og hvor vi vet at altfor mange sliter med å få endene til å møtes, sier Audun Lysbakken i talen.

Nå har han sendt et skriftlig spørsmål til statsministeren, hvor han enkelt og greit gjentar nøyaktig det samme spørsmålet som NRK stilte.

«Blant dem som er rammet hardest av den økonomiske krisen er det mange som har det svært tøft nå. De trenger en statsminister som ser dem, og som sier høyt og tydelig at hun forstår hvor vanskelig mange har det. Statsministerens svar i intervjuet har skapt sterke reaksjoner, og hun bør derfor svare på spørsmålet på nytt», skriver han i begrunnelsen.

Erna Solberg har foreløpig ikke svart.

Les også: Monica har snart vært permittert ett år: – Det er tøft. Bare å stå opp om morran og vite at ingen har behov for deg

– Fullstendig uforberedt

SV-lederen mener regjeringen også denne gangen framstår som fullstendig uforberedt på de økonomiske og sosiale konsekvensene av nedstengingen.

– Pandemien er ikke bare en koronakrise. Den har også ført til en forskjellskrise og likestillingskrise, sier han.

SV-lederen synes det er ufattelig at det ikke lå krisepakker klare for den nye nedstengingen som kom for snart en uke siden.

– Regjeringen virker helt blind for situasjonen til de mange som nå blir permittert, og barn og unge som mister enda mer skolegang. En nedstenging av dette omfanget burde umiddelbart følges av nye krisetiltak, sier Lysbakken og fortsetter:

– Det blir bare mer og mer tydelig hvor skjevt denne krisen rammer. Arbeidsløsheten har rammet butikkarbeidere, hotell- og restaurantarbeidere, ansatte i uteliv, kulturliv og reiseliv. Økt arbeidsbyrde og press har rammet alle de som jobber i ulike deler av førstelinjen i vår kamp mot viruset. Renholdere, ansatte i skoler og barnehager, og selvfølgelig helsearbeiderne våre.

Les også: Lysbakken: – Igjen og igjen er det opposisjonen som presser regjeringen fram til handling

Ryddet plass til lavere formuesskatt

På toppen av det norske samfunnet går det derimot godt.

– De som lever av å passe på penger, har hatt et langt lettere år enn de som lever av å passe på barn. På børsen er det skapt store formuer. Og rike eiere og storselskaper har stort sett sluppet unna sosiale krav når de har fått hjelp av staten. Til og med lavere formuesskatt klarte regjeringen å rydde plass til, midt i krisen, påpeker han.

Koronapandemien har også vært et tilbakeslag for likelønn for første gang på årevis.

– De som har stått i frontlinjen i pandemien fortjener mer enn applaus. I stedet for klappsalver trengs et mer rettferdig arbeidsliv i Norge. Et arbeidsliv hvor det er rett til heltid som gjelder, ikke løsarbeid. Et arbeidsliv hvor det er likelønn. For vi skal ha lik lønn for likt arbeid i dette landet, påpeker han.

SV-lederen frykter de langsiktige konsekvensene av skolestenging, isolasjon, forbud mot trening og fritidsaktiviteter.

– Vi mistenker en alvorlig økning i mengden vold og overgrep i nære relasjoner, samtidig som volden som skjer sjeldnere blir anmeldt. Antall alvorlige voldssaker mot barn har økt med over en tredjedel. Særlig vold mot barn under to år har hatt en markant økning, sier Lysbakken.

Han viser til at krisesentrene har sprengt kapasitet. At det er en kraftig økning av antall ungdommer som blir innlagt med eller søker hjelp for spiseforstyrrelser. Og at en rekke organisasjoner som jobber med barn og unges psykiske helse, frykter «en pandemi av psykiske lidelser» etter koronapandemien.

Ros for rusreformen

SV-leder Audun Lysbakken avviser at rusreformen, som er en het potet både i norsk politikk og i flere partier, er en legalisering av narkotika. I sin tale til landsstyret i SV fredag, gir han helseminister Bent Høie (H) ros på ett punkt:

– Han har lagt fram en rusreform som gir et reelt håp om forandring for noen av de mest utstøtte og sykeste i vårt samfunn, sier Lysbakken.

– Vi skal slutte å straffe og heller tilby hjelp. Det er kjernen i rusreformen, poengterer han.

Les også: Kenneth var 15 år da han prøvde kokain for første gang. Nå kjemper han fram en ny rusreform

Han går samtidig i rette med sin mulige regjeringsparten etter høstens valg, Senterpartiet, som han mener fremstiller reformen som en legalisering av narkotika.

– Med rusreformen er narkotika fortsatt ulovlig. Politiet skal fortsatt ha lov til å beslaglegge og destruere narkotika, og visitere ved mistanke om bruk. SV støtter ikke, og har aldri støttet, legalisering av narkotika, sier Lysbakken og fortsetter:

– Nå skal folk få hjelp, ikke straff, dersom det blir flertall for reformen. Akkurat som vi ikke straffer personer som driver med selvskading, skal vi heller ikke straffe narkotikabruk. Vi skal sikre at folk tør å ringe om hjelp, dersom de har blitt voldtatt eller ser kameraten ta en overdose, uten å bli redd for straff for egen rus, sier Audun Lysbakken.

Han mener rusreformen gir håp om å få slutt på klassejussen i dagens narkotikapolitikk. Samtidig mener han kritikerne av reformen har rett på et punkt:

– Det er ikke foreslått i nærheten av nok ressurser til oppfølging og behandling. Den kampen skal SV aldri gi opp, sier han i talen.

Aktuelt: Det er på høy tid at rusmisbruk defineres som sykdom, ikke kriminell virksomhet, mener Iren Luther i Fagforbundet