MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Når så store summer havner utenfor pensjonsgrunnlaget til den enkelte, er det først og fremst fordi en lang rekke variable lønnstillegg ikke gir opptjening.

Hovedregelen er at bare forutsigbare tillegg og arbeid man utfører regelmessig gjennom året kommer med i regnestykket for hvor mye pensjon man etter hvert skal ha utbetalt. Og selv for de tilleggene som regnes med, er det satt et tak.

Under fjorårets oppgjør ble dette taket hevet fra 56 000 til 66 000 kroner. Men for en som har variable tillegg på over 150 000 kroner i året, monner det lite. LO Stat krever at taket fjernes helt.

Statsansatte taper store summer i pensjon: Bjørn (60) får ikke opptjening på hele lønna

Vårens viktigste sak

– Dagens ordning er veldig urettferdig for de som har mye av lønnen som tillegg, sier LO Stats leder Egil André Aas.

– Og enda mer nå som vi har fått en ny offentlig tjenestepensjonsordning, der lønn fra alle yrkesaktive år teller med i grunnlaget.

Pensjon er normalt ikke tema under mellomoppgjør, men under hovedoppgjøret 2018 ble grunnlaget lagt for å gjøre et unntak. Da ble partene enige om å nedsette en gruppe som skulle vurdere hvilken del av lønnen som skulle være pensjonsgivende. 6. mars lå resultatet på bordet.

Sekretær Dag Westhrin, som har deltatt i arbeidsgruppen på vegne av LO Stat, sier arbeidet har vært nyttig, men likevel noe skuffende.

– Rapporten viser veldig tydelig hva som er status og hvordan dagens ordning slår ut. Men vi burde også sagt noe om hvilke muligheter man har for å gjøre endringer i hva som skal telle med. Det ligger i loven at dette skal avtales mellom partene. Da kan vi for eksempel avtale å fjerne taket, sier Westhrin.

FriFagbevegelse har regnet ut at over fire milliarder kroner ikke gir pensjonsuttelling, på bakgrunn av tallene i rapporten fra arbeidsgruppen. Samlet utgjør summene som ikke gir uttelling, 3,9 milliader kroner. Men bare 65 prosent av statens ansatte er med i grunnlaget, så man vil i virkeligheten minst passere 4 milliarder årlige kroner.

Saken fortsetter under bildet.

Ansatte i Forsvaret taper mest

De som taper aller mest på dagens ordning, er ansatte i Forsvaret. De har en egen arbeidstidsavtale for aktivitet som kommer på toppen av den ordinære stillingen, rent konkret dreier det seg om å delta på øvelser. For enkelte kan dette i perioder av karrieren føre til at jobben de utfører tilsvarer 1,6 årsverk. Staten mener øvelsene ikke er planlagt aktivitet og derfor er for overtid å regne, noe som uansett ikke regnes med i pensjonsgrunnlaget. Den vurderingen er ikke LO Stat og Dag Westhrin enig i:

– For det første betales ikke jobben på nivå med overtid. For det andre, og kanskje aller viktigst, så er dette arbeid som planlegges lang tid i forveien. Øvelsene som skal gjennomføres i 2020, planlegges i løpet av høsten 2019. Derfor er dette sammenliknbart med turnusarbeid, som jo gir full opptjening, mener Westhrin.

ph

Viktige år midt i karrieren

I den tidligere pensjonsordningen slo ikke forhold som dette like hardt ut, fordi pensjonen ble beregnet ut fra lønnsnivået ved avslutningen av arbeidsforholdet. Da lå det for de fleste på sitt høyeste nivå gjennom karrieren. Med dagens ordning er det viktig å få med i beregningen mest mulig av det man har tjent underveis, og ikke minst de årene man har stått på ekstra.

– La oss si at ansatte i Forsvaret er mest aktive i øvinger mens de er mellom 20 og 45 år. Hvis de tjener ekstra disse årene, er det helt avgjørende for den fremtidige pensjonen at de får avsetning for dette i pensjonsbeholdningen. Det at de trolig har et høyere lønnstrinn på slutten av karrieren vil ikke lenger kompensere på samme måte som tidligere.

Westhrin påpeker samtidig at de øverste lederne i Forsvaret har et fast tillegg i lønnen, som er pensjonsgivende, for å lede ansatte med fysisk mer krevende jobber, uten et slikt tillegg.

– Og det kan jo ses på som helt urimelig.