Lønnsoppgjøret i 2019:
Her er LOs krav i lønnsoppgjøret
LOs fremste tillitsvalgte er samstemte i kravet om økt reallønn, og mange grupper er misfornøyd med lønnsutviklingen.
LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Martin Guttormsen Slørdal
torgny@lomedia.no
Økt kjøpekraft til alle er LOs hovedkrav til årets lønnsoppgjør. LO vil at oppgjøret skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn og sikre garantiordningene. Sistnevnte er en automatisk justering av lønna.
Kravene er slått fast i LOs såkalte tariffpolitiske uttalelsen som ble vedtatt tirsdag. Der heter det at norsk økonomi er innen i en moderat konjunkturoppgang og at dette bør gi grunnlaget for en reallønnsøkning.
Beskjedne 0,1 prosent
Det er tydelig utålmodighet å spore etter at fjorårets reallønnsvekst var på beskjedne 0,1 prosent, og LO har vist moderasjon ved de siste oppgjørene.
Et viktig tema i debatten etter LO-lederens innledning var likelønn. Mette Nord, leder i Fagforbundet var svært utålmodig. Rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble lagt fram i går, viser at kvinner i heltidsstillinger tjener bare 88,5 prosent av det menn gjør.
– Det går alt for seint å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, sa hun. Hun viste også til at det er ikke sikkert at statistikken viser hele bildet.
• Nå tar eierne mer av verdiskapninga: Arbeidsfolk må få en større del av kaka, krever LO-lederen
Kvinnelige leger
For eksempel viser statistikken mellom kvinner og menn innen Spekter helse at lønnsforskjellene har blitt mindre.
– Årsaken til dette er at det er blitt ansatt flere kvinnelige leger og færre helsefagarbeidere. Da heves kvinnelønna, men ikke for helsefagarbeiderne, sa Nord og mente at djevelen ligger i detaljene.
Saken fortsetter under bildet.
Fagforbundets leder Mette Nord er svært utålmodig når det gjelder utviklingen av likelønn.
Martin Guttormsen Slørdal
Leder i El og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, mente at det var betydelige grupper som hadde fått reallønnsnedgang. Ikke minst hadde den usosiale skatteskjerpingen for de som reiser i jobben gjort at mange kom dårligere ut. Han mente at det er viktig å øke de sentrale rammene.
Egen FO-utredning
Mimmi Kvisvik som er leder i Fellesorganisasjonen (FO) var også opptatt av likelønnsproblematikken.
– I tariffoppgjør etter tariffoppgjør vedtar representantskapet formuleringer som skal danne grunnlag for likelønnsfremmende krav i de respektive tariffområder. På tross av dette beveger vi oss ikke på noe som helst vis i hurtigtogsfart i riktig retning, sa Kvisvik som etterlyste et bedre faktagrunnlag. FO har derfor tatt initiativ til å lage en egen likelønnsutredning.
• Nesten hele lønnsveksten forsvant i fjor
LOs betydning i likelønnsarbeidet
Organisasjonen har engasjert Core ved Universitetet i Oslo får å svare på fem problemstillinger:
• De skal lage en oversikt forskjeller mellom kvinner og menn i lønn og samlet inntekt.
• De skal analysere de kjønnsbaserte lønnsforskjellene og lønnsforskjellene mellom yrkesgrupper, basert på yrker som krever 4-årig bachelorutdanning.
• De skal gi en vurdering av lønnsforskjellene i lys av diskusjoner om «feilvalg» eller verdsettingsdiskriminering.
• Core skal belyse LOs rolle som aktør i likelønnsarbeidet.
• Forskerne skal også se på om lønnsforhandlingssystem har noen betydning for likelønnsutviklingen.
Huskelapp til forhandlingsutvalget
Kjersti Barsok, leder i NTL, tok for seg situasjonen i staten etter at det nå har blitt to forskjellige tariffavtaler på det statlige tariffområdet.
– I fjor gikk utviklingen innen staten feil vei, og fortsatt er det store problemer med at vi ikke får det korrekte tallmaterialet.
Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet ba forhandlerne ha med seg en stor huskelapp for å sikre de som jobber på en normallønnsavtale. Guldbrandsen kjenner godt til bussbransjeavtalen. Der er det ingen lokale forhandlinger.
– Det gjorde at vi på denne avtalen gikk glipp av minst én prosent lønnsvekst.
• LO Stat etterlyser bedre oversikt over lønna til statsansatte
Smør på begge sider
Claes Delp fra Fellesforbundet har ansvaret for tariffavtalen for de hotell- og restaurantansatte. Der har de ansatte opplevd at leder i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, gikk ut etter oppgjøret i fjor og sa at det sentrale oppgjøret ble for dyrt slik at det ikke var rom for lokale tillegg.
For tre år siden gjennomførte Fellesforbundets medlemmer på denne avtalen en fire ukers lang streik, og han langet ut mot de store hotelleierne.
– Petter Stordalen og Olav Thon har penger nok til begge sider av brødskiva, og de gir penger til veldedighet og stiftelser, men ikke til sine egne ansatte, sa Delp som ganske direkte truet med en ny streik ved neste års hovedoppgjør.
To firmaer
Janita Blomvik fra Norsk Arbeidsmandsforbund sa at hun visste at pensjon ikke hørte hjemme i et mellomoppgjør, men at hun ville fortelle om en ny måte å jukse med obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Ved å opprette firmaer inne i et firma og dele ansettelsesforholdet i to med en ansettelse i hvert av firmaene, vil den nederste grensa for opptjening av tjenestepensjon fordobles.
I stedet for pensjon fra første krone vil en da få pensjonsopptjening først etter en årsinntekt på nesten 200.000 kroner.
Stor AFP-frustrasjon
Jørn Eggum avsluttet debatten med å påpeke at fjorårets oppgjør fortsatt ikke er avsluttet.
– Fortsatt er ikke avtalefestet pensjon, AFP, på plass. Dette er det stor frustrasjon rundt, sa lederen i Fellesforbundet.
• Mange hotellansatte får ingenting i lønnsforhandlinger. Jørn Eggum er forbanna på hotellbaronene
Dette er en sak fra
Vi skriver om og for arbeidsfolk i blant annet anlegg, vakt, renhold, asfalt og bergverk.