SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener det er oppsiktsvekkende at statsminister Erna Solberg overhodet vurderer å ta store utgiftsposter under streken i budsjettet – som det heter – altså ikke ta de med i beregningen av oljepengebruken. Det er i forbindelse med bygging av regjeringskvartalet og finansiering av ny fregatt at regjeringen vurderer å ta pengene direkte fra oljefondet uten at det omfattes av handlingsregelen.

– Dette er jo kjente tanker fra Fremskrittspartiet. Carl I. Hagen har jo hatt den samme løsningen på alt, det er bare å knuse sparegrisen, sier han til LO-Aktuelt.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen understreker at LO og forbundene tar ansvar for norsk økonomi og arbeidsplasser gjennom lønnsoppgjørene. En konsekvens av det har vært moderat eller ingen vekst i kjøpekraften for mange fagorganiserte de siste årene. Det er derfor provoserende at statsministeren i det hele tatt vurderer å omgå handlingsregelen.

– Det rokker ved ansvarligheten i budsjettpolitikken, fastslår Gabrielsen.

I dette intervjuet snakker LO-lederen om kravet om økt kjøpekraft for alle medlemmer, behovet for en ulikhetsutredning, nei til velferdsprofitt og ja til EØS-avtalen.

• «Det er bra at regjeringens budsjettjuks blir avslørt»

Økt kjøpekraft

Om bare noen uker starter nok et lønnsoppgjør. Etter krevende år med oljekrise, permitteringer og høy arbeidsledighet, ser det ut til at hverdagen er mer tilbake til det normale.

– Vi er vel nær det økonomene kaller en «konjunkturnøytral» situasjon. Utsiktene er positive, mener Gabrielsen.

Det får også konsekvenser for kommende tariffoppgjør. Mandag skal LOs inntektspolitiske utvalg ha sitt siste møte; sekretariatet skal så godkjenne innstillingen som legges fram for tirsdagens representantskapsmøte. Da er også de første tallene fra Teknisk beregningsutvalg offentliggjort. LO-lederen vil ikke gå i detaljer på tall og prioriteringer, men konklusjonen er klar.

– Det er behov for en normalisering av lønnsveksten.

Det betyr krav om økt kjøpekraft for alle medlemsgrupper.

Ulikheten bekymrer

Hans-Christian Gabrielsen har over lang tid uttrykt stor bekymring for voksende forskjeller i samfunnet. Ulikhetene øker også i Norge. Men, han er veldig tydelig på at vi så langt ikke er i nærheten av den utviklingen vi ser i andre europeiske land.

– Lønnsdannelsen er ett av grepene som kan brukes for å utjevne forskjeller. LO har tradisjon for å prioritere lavlønn og likelønn. Men rettferdig fordeling handler også om mye mer. Ikke minst hvordan vi omfordeler gjennom skatte- og avgiftspolitikken, understreker Gabrielsen.

Han viser til at «alle» er enige om hvor viktig små forskjeller er for et lite land som Norge. Like fullt føres det en politikk med blant annet skattekutt, som gir mer til de som har mest.

– Det bør ikke overraske noen at denne regjeringen driver høyrepolitikk. Men jeg syns det er overraskende at ikke flere ser at man på den ene siden snakker om verdien av små forskjeller, men så gjør noe helt annet.

Det er først og fremst ulikhetene i formue som øker, mens lønnsforskjellene holder seg relativt små.

– Det er riktig at personbeskatningen er senket for alle, men for de fleste er det snakk om små penger. Med mindre du har formue og høy inntekt, påpeker LO-lederen.

• Norges Bank advarer mot økende ulikheter i landet

Rammer sosial skjevt

I tillegg til skattekutt som rammer sosial skjevt, reagerer LO-lederen sterkt på at skatte- og avgiftsgrunnlaget stadig utvides. Den siste tiden har blant annet FriFagbevegelse fortalt om ansatte ved jernbaneverksted og bussjåfører som må betale tusenvis av kroner mer i skatt fordi frikort på tog og buss nå blir beskattet.

– Maksprisen i barnehagen økes. Du blir straffet fordi du bor borte på brakke og har kokemuligheter. Verdien av fagforeningsfradraget reduseres fordi beløpet har stått stille siden 2013. Hver for seg er det ikke dramatisk, men summen av mengden med endringer framstår som dramatiske for mange, mener LO-lederen.

Og ser man dette i sammenheng med kutt i formueskatten tegner det seg et bilde av en politikk som fører til større ulikheter i Norge. Folk flest rammes, mens de som har mest får mest. Gabrielsen trekker også fram sosialdemografiske forskjeller som bosted og utdanning. Framveksten av private helseforsikringer er et annet element.

– Det er all grunn til å få mer kunnskap og et overordnet bredt blikk på hvordan denne politikken påvirker endringene av samfunnet og hvilke konsekvenser det får for den norske modellen. Kanskje trenger vi en ulikhetsutredning eller en avgrenset maktutredning? Det er grunn til å vurdere det, mener han.

Modellen trues

Den norske modellen har en rekke sterke sider som nå settes på spill.

– Vi er verdensmestere i omstilling. Vi er produktive og norsk fagbevegelse har alltid heiet på ny teknologi fordi det gjør kaka større. Og da har vi mer å fordele. Men vi kan ikke ta dette for gitt. Du kan ikke betrakte dette som en geografisk konstant; fordi vi bor i Norge, så er forskjellene små og omstillingsevnen høy, advarer Gabrielsen.

Han frykter at skattemoralen svekkes når folk oppdager hvordan de rikeste prioriteres. Og hvorfor skal du betale skatt når du gjennom arbeidsgiver har en privat helseforsikring?

– Vi er som sagt ikke der i dag, men vi går i feil retning. Og regjeringen varsler nye skattekutt i regjeringsplattformen. Disse skattekuttene svekker grunnlaget for offentlig sektor og velferdstjenestene. Og svekkes finansieringen av velferdsstaten og det blir store huller i sikkerhetsnettet, så reduseres også viljen til omstilling fordi tryggheten blir borte.

Gabrielsen er også kritisk til at regjeringen har redusert kommunenes muligheter til å kreve eiendomsskatt.

– Regjeringen griper direkte inn i lokaldemokratiet. Kommunene skriver jo ikke ut eiendomsskatt fordi de ønsker å plage folk. De trenger inntektene for å sikre gode offentlige tjenester.

• Disse kommunene kan få mindre inntekter når regjeringen senker taket på eiendomsskatten

Rødgrønt brannteppe

Mye står også på spill om et halvt år når valgkampen er inne i sin siste fase. Gabrielsen håper de rødgrønne partiene gjør det like bra i september som de gjorde i kommunevalget for snart fire år siden.

– Det bidro blant annet til at mange kommuner sa nei til å benytte seg av de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om generell adgang til midlertidig ansettelser.

Han trekker også fram hvor viktig kommunene er i arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. En rekke ulike modeller bruker offentlig sektors innkjøpsmakt til å stille klare krav til dem som kjemper om oppdrag.

– Dette tjener jo også den seriøse delen av næringslivet på. Og det betyr mye når kommunene krever lærlingeplasser. I Telemark har det eksempelvis bidratt til en økning i søknader til yrkesfag på 40 prosent.

LO ønsker at modellene enten de er fra Oslo, Skien eller Trondheim, kan bli nasjonale. Uansett er det avgjørende at venstresiden beholder makten og gjerne øker oppslutningen.

Det har også betydning for de ansatte som er med på å velge sine egne arbeidsgivere. Blir det mindre deltid og flere heltidsstillinger? Men det avgjør også organiseringen av velferds- og omsorgstilbudet.

– Fagforbundets leder Mette Nord kaller de rødgrønne kommunene for en brannmur mot høyresidas politikk.

• Lene jobber ufrivillig deltid og ønsker seg fast stilling. Nå får hun støtte fra Arbeiderpartiet

Investerer feil

LO-lederen deler den oppfatningen. I likhet med Mette Nord ønsker han å stoppe de såkalte velferdsprofitørene som høyresida legger til rette for.

– Det skal være lov å tjene penger, men det er ikke her vi trenger private investeringer. Det skaper ikke en eneste ny arbeidsplass. Og det bedrer ikke handelsbalansen med utlandet med én eneste kroner.

Gabrielsen vil heller legge til rette for at privat kapital brukes til å skape nye arbeidsplasser i næringslivet og industrien. Overskudd fra private aktører i barnehagesektoren, eller i helse og omsorg skal derimot bidra til bedre tilbud og ikke profitt. Han vil ha slutt på en kommersialisering av offentlig sektor.

EØS ligger fast

LO-lederen mener det ikke er uventet at det pågår en EØS-debatt i fagbevegelsen. Han forholder seg til LO-kongressens vedtak om å videreføre EØS-avtalen, men har ingen problemer med å forstå at mange er kritiske.

– Alle avtaler har sine oppsider og nedsider. EØS-avtalen berører ikke bare veldig mange av LO-forbundenes medlemmer, men har også stor betydning for norsk økonomi. Hva som skjer med Brexit og Storbritannias forhold til EU vil også påvirke oss i stor grad, påpeker Gabrielsen.

Mye av ansvaret for dagens kritiske debatt plasserer han like fullt hos arbeidsgiverne og regjeringen.

– Det må føres en politikk som tar i bruk det store handlingsrommet som ligger i avtalen. Og arbeidsgiversida må slutte med omkamper og at de ensidig utnytter avtalen til favør for seg. Det har skapt mye av den uroen vi nå ser. Og jeg tror at arbeidsgiversida er i ferd med å innse dette, mener han.

Samtidig er han krystallklar på at den største utfordringen ikke er EØS-avtalen, men regjeringens politikk.

– Det er påfallende at man ikke nevner sosial dumping i regjeringserklæringen. Den største trusselen mot det organiserte arbeidslivet er den høyrepolitikken som vedtas på Stortinget.

• «Erna bygger EØS-motstand i fagbevegelsen»

Pensjon fra første krone

Og en av de sakene som Stortinget nylig håndterte dreide seg om pensjon fra første krone. LOs ambisjon var å få løst saken i fjorårets hovedoppgjør, men NHO mente at den hørte hjemme hos politikerne. Flertallet på Stortinget sa nei til forslaget fra SV og Arbeiderpartiet om pensjon fra første krone og sendte saken tilbake til partene i arbeidslivet.

– Stortinget spiller ping-pong med saken og vil ha et partssammensatt utvalg om noe vi mener er ferdig utredet. Nå er spørsmålet om mandatet og tidsrammen. Jeg er bekymret for at arbeidsgiverene tar nye omkamper om pensjon inn i dette utvalget.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er krystallklar på at en million nordmenn skal få en rettferdig pensjonsopptjening fra første kroner. Det er bare snakk om tid.

– Hvis den ikke er avklart før stortingsvalget, så vil dette være den store saken i valgkampen. Pensjon fra første krone skal vi få på plass!

• Må vente på pensjon fra første krone: Renholder Naemy mener pensjonen hennes er blitt en kasteball