FOR LANG AVSTAND: Det ble ingen enighet mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (foran) og NHO-direktør Ole Erik Almlid (i bakgrunnen) under torsdagens forhandlinger.
Håvard Sæbø
Lønnsoppgjøret: Brudd i forhandlingene mellom LO og NHO. Nå må de til Riksmekleren
Det er brudd i årets lønnsforhandlinger. Dermed går lønnsoppgjøret videre til mekling hos Riksmekleren i slutten av måneden.
I kveld var fristen for å bli enige i lønnsforhandlingene. Like før kl 21.00 kom meldingen om at LO og NHO ikke ble enige i denne runden.
– Det er skuffende at NHO ikke ville komme norske arbeidstakere i møte, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Slik begrunner han overfor FriFagbevegelse hvorfor det slutt endte med brudd.
– Det var altfor stor avstand mellom oss til at vi hadde mulighet til å komme til enighet gjennom forhandlinger, så nå har vi meddelt Riksmekleren at det er brudd og at vi trenger meklerens bistand for å komme til enighet, sier Gabrielsen.
– Kan du gå noe mer i detalj på hva uenigheten besto i?
– Det er en helhet. Vi har mange år bak oss med veldig lav reallønnsøkning for våre medlemmer. De lavest lønte har blitt hengende etter. Nå er det bedring i norsk økonomi, og det er en klar forventning til at oppgjøret skal gi mer i lommeboka for våre medlemmer. Men det er skuffende at NHO ikke klarte å komme oss i møte med et tilbud som svarte opp det, svarer Gabrielsen.
Bruddet medfører at LO formelt har varslet plassoppsigelse for 163 000 medlemmer i privat sektor.
Les også: LO vil kjempe for de lavtlønte i lønnsoppgjøret. Her overleveres kravene.
For høye krav, mener NHO
Dette sa NHO-direktør Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse etter bruddet:
– Dessverre så kom vi ikke til enighet i forhandlingene. Vi opplevde at lønnskravene var for høye. Derfor har vi bedt riksmekleren om bistand nå.
– Hvorfor kunne dere ikke komme LO i møte på deres krav?
– Det viktige for oss hele veien har vært å styrke norske bedrifter kan styrke sin konkurranseevne i møte med utenlandske bedrifter. Det ligger fortsatt fast. Dermed måtte vi be om bistand fra riksmekler nå når avstanden var for stor, svarer Almlid.
– LO sier at norske bedrifter går godt og at det derfor bør være rom for reallønnsøkning. Er du uenig?
– Vi mener at det er fullt mulig å både ha reallønnsvekst og sikre konkurranseevne for norske bedrifter, svarer Almlid.
– Hvor stor var avstanden, og er du optimistisk med tanke på meklingen?
– Jeg sier ingenting om hva som lå på bordet, men vi går i mekling med det utgangspunkt at vi skal komme til enighet, sier Almlid.
Svake år for arbeidstakere
Det virker klart at diskusjonene har gått mye på de seneste års svake lønnsutvikling – og at dette igjen bør medføre et bedre resultat for de ansatte i år.
– Nå har medlemmene gjennom mange år tatt ansvar. Derfor hadde vi en klar ambisjon om at vi nå skulle se reell kjøpekraftsforbedring, mer å rutte med, og at vi skal ha et tillegg som også sikrer de lavest lønte. Men avstanden er for stor til at vi klarte å komme til enighet gjennom forhandlinger, derfor valgte vi å bryte, sier Gabrielsen.
– NHO mener at kravene var for høye, og at det er mulig å få til reallønnsøkning innenfor det de tilbydde. Hva mener du om det?
– Vi sitter nok med litt ulik forståelse. Vi mener tiden nå er inne for at medlemmene får et generelt tillegg som merkes etter mange år med svært lave og svært ansvarlige oppgjør. Det er det rom for nå. Arbeidsgiversiden selv sier det er optimisme i økonomien, sier Gabrielsen.
Han er foreløpig sparsom med å kommentere sjansen for streik, som ellers er noe mindre vanlig i et mellomoppgjør.
– Jeg har tro på at vi kan klare å komme til enighet gjennom mekling, sier Gabrielsen.
LO besluttet å bryte forhandlingene
Forhandlingene har pågått på hovedkontoret til NHO på Majorstua i Oslo onsdag og torsdag denne uka, etter at kravene ble overlevert på mandag. LO-leder Hans Christian Gabrielsen og NHO-direktør Ole Erik Almlid har ledet henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i forhandlingene om lønna til ansatte omfattet av tariffavtalene i privat sektor. Også YS følger enigheten som kommer ut av forhandlingene.
Det var LO som valgte å bryte forhandlingene.
Forventet økning i reallønn
Forventningene til skikkelige lønnspåslag har vært større i LO foran årets oppgjør enn på flere år. Bakgrunnen er at konsumprisveksten har spist opp mesteparten av lønnsøkningene de siste årene, samtidig som bedriftene går godt. Nå vil LO ha reallønnsøkning.
– I år er det vår tur. Arbeidsfolk skal ha sin del av kaka, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i forkant av forhandlingene.
Gabrielsen uttrykker skuffelse etter bruddet.
– LOs medlemmer har tatt ansvar i en utfordrende situasjon for norske bedrifter. Nå går det bedre i norsk økonomi, og da er det arbeidstakernes tur. Det var NHO ikke villige til å innfri på, sier Gabrielsen.
Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Annenhvert år er hele tariffavtalen åpen for revisjon, og da kan også andre temaer som arbeidstid eller pensjon kommer opp. Neste gang dette skjer er i 2020.
Kommentar: Det er rom for økt kjøpekraft
Hva skjer nå?
En enighet mellom LO og NHO sentralt legger ramma for alle andre lønnsoppgjør utover våren.
Nå vil partene møtes hos Riksmekleren siste helga i mars. Ny frist blir da i løpet av søndag 31. mars. Dersom de ikke blir enige da, er det mulighet for streik tidligst 1. april, selv om dette er svært sjeldent i et mellomoppgjør.
(Saken fortsetter under bildet)
Her forlater Jan Olav Andersen & Co. forhandlingene. Nå går lønnsoppgjøret videre til Riksmekleren.
Håvard Sæbø
De nederst på stigen
LO varslet før forhandlingene startet at et eget tillegg for de lavest lønte ville være viktig i år. Det er spesielt nederst på stigen at reallønna har stått stille, mens de høyest lønte har dratt i fra. Det er også et mål for LO å få jevnet ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
Mandag uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. LO krever dermed at alle som tjener under 429.000 på årsbasis skal få et eget tillegg.
Les også: LOs oppsummering av tariffoppgjørene gjennom 30 år
Norsk konkurranseevne
For NHO er det viktig at lønnsøkningen ikke blir høyere enn i de landene norske bedrifter konkurrerer med. Tvert i mot ønsker arbeidsgiversiden at norske bedrifters konkurranseevne skal styrkes.
NHO signaliserte også i forkant av forhandlingene at de gruppene som vil ha lokale forhandlinger senere i år, ikke bør få betydelige tillegg fra de sentrale forhandlingene.
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB