Når FriFagbevegelse stiller spørsmål til Nina Melsom, direktør for arbeidslivet i NHO, om vi kommer til å se 3-tallet, rister hun bare på hodet, og sier at hun ikke vil kommentere lønnsoppgjøret.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere uttalt at LO-siden i oppgjøret ikke vil være fornøyd med et oppgjør på under tre prosent lønnsvekst.

Prisveksten for 2019 er forventet å bli 2,2 prosent.

Les også: Her er LOs krav i lønnsoppgjøret

NHO stilte med toppet lag når de skal informere pressen. For uten Melsom, stilte NHO-sjef Ole Erik Almlid og sjeføkonom Øystein Dørum.

Tirsdag vedtok arbeidsgiverorganisasjonen deres posisjoner før årets oppgjør. Mandag starter forhandlingene, Hvis de ikke er ferdig onsdag 14. mars, blir det mekling. Hele oppgjøret skal være ferdig til mandag 1. april.

Les også: Fattige arbeidsfolk bekymrer LO. Fagbevegelsen krever merkbar lønnsvekst i år

Skape arbeidsplasser

– Vårt viktigste oppdrag er å bevare og skape arbeidsplasser, sa Almlid. Han viste at gullalderen nå er over for alltid, og at slik 2019 ser ut, er vi tilbake til normaltilstander i arbeidslivet.

Sjeføkonom Dørum viste at det har vært svært svak reallønnsvekst de siste årene. De siste fem årene har reallønnsveksten vært i gjennomsnitt 0,5 prosent.

– Partene i arbeidslivet har sin del av æren for at en har kommet seg så bra igjennom de harde tidene etter oljeprisfallet. Partene har levert moderate oppgjør, sa Dørum.

De moderate oppgjørene har også vært med på å bidra til at utviklingen i konkurranseevnene er på lik linje med de landene vi konkurrerer med.

Med og uten sentrale tillegg

Det vanskeligste problemet knyttet til årets lønnsoppgjør er hvor stort og hvordan lavlønnstillegget skal utformes. I 2016 gjennomførte hotell- og restaurant en streik som de vant, for kravet om lokale forhandlinger. Etter dette har det nesten ikke blitt gitt lokale tillegg i denne bransjen.

I vedtaket fra NHO heter det: «Lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Ved eventuelle sentrale tillegg bør det derfor skilles mellom de overenskomster som har og de som ikke har lokale forhandlinger.»

Les også: Fellesforbundets Jørn Eggum krever at industriarbeidere får mest i lønnsoppgjøret. Nå raser debatten i LO

Fallende optimisme

Det betyr at hotell- og restaurantansatte kan tilbys lavere sentrale tillegg fordi de har rett til lokale forhandlinger.

– Dette er en formulering som ikke er ny i år, men som pleier å stå i vårt vedtak hvert år, sier Melsom, som fortsatt ikke vil gå nærmere inn i det reelle innholdet i forhandlingene.

Dørum viste i sin presentasjon til en undersøkelse gjennomført blant 1.700 NHO-bedrifter. I reiselivsbransjen er det fallende optimisme.

– Dette er en spørreundersøkelse om forventningene, og har ikke noe med det økonomiske resultatet å gjøre. En mulig forklaring er at kronefallet i 2015 og 2016 gjorde at det kom mange turister. Etter det har krona vært stabil, og da har turistveksten blitt svakere, sier Dørum.