ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Klokka 13 tirsdag ble forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i staten startet, med kravoverlevering fra de fire hovedsammenslutningene.

Et av LO Stats klareste krav, er en videreføring og videreutvikling av lønns- og forhandlingssystemet i staten.

Det betyr blant annet fire like tariffavtaler for de fire hovedsammenslutningene, som de har i dag.

– Vi vil slåss til siste slutt for forhandlingssystemet vi har i dag, med fire likelydende tariffavtaler som omfatter alle arbeidstakere i staten, forteller Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat i en pressemelding.

• Les også: Forbundslederne i LO Stat forventer tøff kamp

• Regjeringen vil endre lønns- og forhandlingssystemet i staten

– Viktig

Hun legger til at hun som alltid er spent før et tariffoppgjør starter, og understreker at kampen for tariffsystemet er svært viktig for arbeidstakerne:

– For utenforstående kan kanskje det at vi heiser fanen og rasler med sabelen for et forhandlingssystem virke unødig. Men for oss handler dette om selve grunnmuren i tariffoppgjørene. Det er gjennom å ha likelydende tariffavtaler for alle statstilsatte at vi i forhandlinger har kunnet ta overordnede grep som sikrer en rettferdig lønnsutvikling for alle. Sprekker denne ordningen, sprekker fordelingspolitikken, mener hun.

Dette kravet er helt motsatt av Akademikernes krav, som vil ha all lønnsdannelse lokalt.

– Vi må flytte lønnsdannelsen i staten ut til den enkelte virksomhet. Det er helt nødvendig for at vi skal få økt produktivitet i offentlig sektor, og bedre velferdstjenester til landets innbyggere, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat.

• Les også: Spent på forhandlinger om endringer i system og struktur

Kjøpekraftsikring

LO Stats økonomiske krav er så langt i sikre medlemmenes kjøpekraft, på linje med utviklingen for industriarbeider/industrifunksjonærer i NHO-området. Men legger til: «Det må videre være rom for endringer i de relative lønnsnivåene for grupper som systematisk har blitt hengende etter over tid.»

• Les også: Mer usikker enn på lenge

LO Stat fastslår at de vil prioritere generelle tillegg og sentrale justeringsforhandlinger. Om det blir satt av midler til lokale forhandlinger, mener LO Stat det må komme føringer fra sentralt hold på hvordan disse pengene skal fordeles på de ansatte.

I kravet fra LO Stat ber de også arbeidsgiversiden om å sikre konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår for de med høy utdannelse også: «Staten er det tariffområdet som har den høyeste andelen arbeidstakere med høyere utdanning, og 2/3-deler har utdanning fra universitet og høgskole. Staten som sentral arbeidsgiver har et særlig ansvar for konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår.»

Unio Stat er opptatt av å sikre de høyt utdanna bedre lønn:

– Den økonomiske avkastningen av utdanning i Norge er lav sammenlignet med andre land. Lønnsgapet mellom grupper med høyere utdanning i staten, og tilsvarende grupper med like lang utdanning i privat sektor er svært stort. Dette lønnsgapet må reduseres, sier forhandlingsleder Petter Aaslestad i en pressemelding.

Forhandlingene har frist til midnatt 30. april.