Lønnsnemnd kan være både frivillig og tvungen. Bruk av lønnsnemnd er hjemlet i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Lønnsnemnd kalles også voldgift.

Frivillig lønnsnemnd betyr at tariffpartene fraskriver seg retten til selv å avslutte forhandlinger. Dette kan være fordi de ikke klarer å komme fram til noen løsning selv ved forhandlinger eller ved mekling. Avgjørelse blir da overlatt til en tredje part, en lønnsnemnd. Myndighetene har oppnevnt en egen nemnd, Rikslønnsnemnda, for å ta seg av slike arbeidstvister.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov, og betyr at myndighetene griper inn og beslutter at en arbeidstvist (streik eller lockout) skal avgjøres ved lønnsnemnd, normalt Rikslønnsnemnda.

Det er strengt regulert når myndighetene har anledning til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd; dersom konflikten setter liv, helse og personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen (vitale samfunnsinteresser).

Ikke bare norsk lov, men også internasjonale konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten, setter klare grenser for bruk av tvungen lønnsnemnd.

En kjennelse avsagt av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale, det vil si at den binder partene.