Tekst: Ragnhild Heyerdahl og Sissel M. Rasmussen

ragnhild@lomedia.no

sissel@lomedia.no

Det var aldri noen som var i tvil om at datteren til Irene Jensen trengte tannregulering. Jenta hadde kraftig overbitt. Så kraftig at hun ikke klarte å lukke munnen ordentlig. Allerede fra første klasse ble hun utsatt for mobbing. Hun ble kalt for «kanin» og fikk høre at hun var ekkel å se på.

– Jeg var mye lei meg, og hadde ikke lyst til å gå på skolen, forteller hun i dag.

Da jenta som 10-åring skulle få tannregulering, var mamma Irene Jensen mest opptatt av å finne en dyktig tannlege. En lett tilgjengelig tannlege som hadde gode anbefalinger. Pris spilte mindre rolle. Tannregulering skulle hun ha.

Tannlegen plasserte datteren i gruppe B, altså dem som har et «stort behov» for regulering. Det betyr at staten dekker 75 prosent av regningen. Men selv med en egenandel på «bare» 25 prosent har det ikke vært enkelt å bekoste behandlingen.

AUF-lederen vil ha tannhelse inn i egenandelsordningen

Trang økonomi

Irene Jensen er medlem i Fagforbundet og arbeider i en 89 prosent stilling som fagarbeider på en videregående skole. I dag har hun samboer, men i mange år har hun vært alene med hovedomsorgen for barna – først i åtte år med de to sønnene, og fra datteren var fire til hun ble sju, var hun alene med tre. Det var ikke alltid det var pålegg igjen i kjøleskapet når lønningsdatoen nærmet seg, minnes Jensen.

Etter at hun flyttet til Horten for fem år siden er det bare yngstejenta på 12 år som har bodd hjemme.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TANNREGULERING: Første røntgenbilde viser fortennene før reguleringen startet, i midten etter vel ett år og slik hun ser ut i dag.

Sissel M. Rasmussen

Måtte slutte på ridningen

Det første året datteren gikk med regulering, betalte Irene Jensen til sammen 12.700 kroner, med forfall annenhver måned.

– Hadde jeg ikke fått delt opp summen, måtte jeg ha lånt penger, forteller Jensen.

For Irene Jensen og datteren betød det at de måtte gjøre noen prioriteringer. Datteren, som var så glad i å ri, måtte slutte med ridetimene. Det var det ikke økonomi til.

– Hun syntes jo det var leit. Samtidig var hun veldig glad for å få hjelp, forteller moren.

Ap: – Vi frykter et samfunn der folk ser på smilet ditt om du er fattig eller rik

Har fått det mye bedre

Til sammen har Irene Jensen betalt 18.900 kroner for behandlingen. Det er mye, synes hun.

– Hadde det ikke vært for at det var så ille for henne, hadde jeg kanskje latt det være, sier Jensen.

Men når hun ser datteren i dag, er hun ikke i tvil om at det var verdt pengene. Etter to og et halvt års behandling er tennene rette og fine. Det er slutt på mobbingen, og datteren har fått det mye bedre på skolen. Smilet er tilbake.

– Jeg har ikke ord for hvor stor forskjell det har gjort, sier moren.

Støtten kan bli kuttet

I august skrev Stavanger Aftenblad at regjeringen vurderer å kutte i dagens støtteordning til tannregulering. Det er støtten til deler av gruppe C, altså de med et «klart behov» for tannregulering, som regjeringen vil vurdere å fjerne. De som befinner seg i denne gruppen, får i dag 40 prosent av utgiftene til tannregulering dekket av det offentlige. Helseminister Bent Høie argumenterte med at det bare er tannregulering som er kosmetisk begrunnet som skal miste støtten, ikke den som er medisinsk begrunnet. Da statsbudsjettet ble lagt fram mandag, valgte regjeringen imidlertid å utsette avgjørelsen.

Irene Jensen synes forslaget er trist og håper det ikke blir noe av. Hun har erfart at det å se litt annerledes ut, kan påvirke hverdagen og livskvaliteten til et barn.

– Barn kan være fæle med hverandre, sier hun og legger til:

– Må man betale alt selv, er det nok mange som kommer til å tenke at «ja, ja, det får være som det er».

Frp avviser Høies forslag om å trekke støtte til tannregulering

Måtte trekke tenner

Tanken er ikke så fremmed for Irene Jensen, for hun har selv måttet trekke tenner fordi hun ikke har hatt råd til behandling. Tre tenner mangler hun nå fordi hun ikke kunne betale for å få satt på krone. To av tennene er på samme side i underkjeven, så Jensen tygger bare på én side.

– Å betale 5-6000 for en krone var egentlig ikke noe alternativ. Litt penger har jeg spart, men jeg har ikke lyst til å bruke det jeg på tenner. Jeg har tre barn…, sier Jensen og lar resten av setningen henge i luften.

Visst kunne hun tenke seg å få satt inn implantater der det nå er hull i tannrekken. Men Irene Jensen har ikke engang turt å spørre hva det koster. Hun vet det vil bli for dyrt.

– Hvis jeg vinner i Lotto, så skal jeg gå og få satt inn nye tenner, ler hun.

Les flere saker om tannhelse på vår samleside

Svensk studie: Nattarbeid kan gi deg dårligere tannhelse

Lytt til podkasten «Rørsla»: Ramona hadde ikke råd til tannlege – det kunne blitt livsfarlig: