PER THIME

perthime@hotmail.no

Joda, han er på jobb som vanlig. Jarl Terje Lilledal er leder for havnearbeiderne i Stavanger. Inne i garasjen til terminalen til Fjordline sitter han på pauserommet. Han er klar for å snakke om konflikten som i disse dager har pågått i over to år. Fortsatt er man ikke i nærheten av å finne en løsning.

1. november 2013: Boikotten av Risavika i gang

– Nei, det er ikke noe som tyder på det. Nå har vi vært i denne konflikten i to år, men jeg tror det kan å lang tid før vi eventuelt ser en løsning. Det er ikke vår skyld, sier han.

Kort fortalt dreier historien seg om at Risavika Terminal ikke vil inngå tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund. Etter åtte møter brøt forhandlingene sammen. Konflikten var et faktum. Stridens kjerne er havnearbeidernes fortrinnsrett til laste- og lossearbeid i norske havner. Fortrinnsretten er sikret gjennom den norske stats ratifisering av ILOs konvensjon 137 som sier at registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett på arbeidet i både private og offentlige havner.

– I flere perioder har vi forsøkt oss med synlige aksjoner hver eneste dag. Vi gjør det fortsatt, men politiet stoppet oss da vi delte ut flygeblad. Nå har vi tatt i bruk en eldre bil med et banner vi kjører rundt i området med. Vi er fortsatt synlige, sier Lilledal.

16 ble til åtte stillinger

Da konflikten startet for to år siden var det 16 stillinger. Nå er det åtte ansatte igjen. Arbeiderne jobber tre skift og har i tillegg gått over til å jobbe fire dager i uka.

– Selv om vi nå er åtte ansatte, var det ingen oppsigelser. De som sluttet fant seg andre jobber i andre bedrifter, forteller Lilledal.

I flere andre byer i landet har det vært sympatiaksjoner, blant annet i Tromsø og Mosjøen. Lilledal føler ennå stor støtte og kan ennå holde på i lange tider, om nødvendig.

– Vi har ikke noe imot dem som utfører selve arbeidet, altså folkene. Dette er ikke en kamp mot IE-ansatte, men en kamp mot Risavika Terminal. Vi har flere bilder som er tatt av arbeidere som jobber usikret på containere som er heist i kran, 20-25 meter oppi luften. Hadde vi gjort det, da hadde vi blitt kasta på land. Risavika Terminal tillater det. Skremmende, fortsetter han.

I øyeblikket er det ingen som helst dialog mellom partene. Stemningen er egentlig på frysepunktet.

– Ja, det er ikke mye dialog vi har med dem. For oss fremstår motparten som arrogante, sier mannen som er tredje generasjons laste- og lossearbeider.

27. desember 2013: Hardt mot hardt i Risavika

Bedt om å hjelpe

I løpet av de to årene konflikten foreløpig har vart, har flere agenter ringt for å be om hjelp til last- og lossing av båter. Båter som er inne på «forbudt» område.

– Ja, det er riktig. Vi har ringt motparten for å høre, men det er nei å få. Det er ikke sånn at vi tror vi skal overta hele arbeidet her i havna, men vi håper i det lengste på et samarbeid alle kan være tjent med. Av og til har vi behov for ekstra hjelp, og det samme ser vi på andre siden av gjerdet. Men først må det på plass en avtale vi kan være enige om. Ellers er det nytteløst. Like konkurranseregler er det saken dreier seg om. Det er rart ikke Risavika Terminal også kan innse det, fortsetter han.

Lilledal forteller videre at man enn så lenge klarer å drive i balanse. Det er mye takket være at flere arbeidere har sluttet og at dermed lønnsutgiftene er borte for åtte tidligere ansatte.

– Vi har spart der vi kan, og i fjor fikk vi et meget bra resultat. Dette året tror jeg vi ender i balanse. Vi har fortsatt meget god kampvilje og kan hvis nødvendig holde på lenge – veldig lenge, avslutter han.

27. februar 2015: NHO-tro på Risavika-avtale

– Vi er ikke arrogante

Kurt Ommundsen, direktør i Risavika Terminal representerer motparten. Han mener det er opp til sentralt hold å finne løsning på konflikten.

– Norsk Transportarbeiderforbund sentralt må komme opp med en god løsning. Vi har blant annet tilbudt en rekke ansatte jobber her hos oss, det ville de ikke ha. Når det gjelder tariffavtale, så mener jeg vi har en god avtale.

– Hva med at dere fremstår som arrogante?

– Det kjenner jeg meg ikke igjen i, ikke i det hele tatt. Jeg mener vi har kommet med en rekke gode forslag til løsninger, men ennå er det ikke bra. Når det er sagt: Vi, det vil si våre 25 ansatte har mer enn nok med jobber. Etter boikotten trådte i kraft for to år siden, har vi fått inn flere og ikke minst nye kunder, forteller han.

Også Ommundsen håper på en løsning.

– Ja, det er klart jeg gjør det. Men det er sånn at i det daglige så merker vi ikke noe til at det er aksjoner og boikott. Det er lenge siden motparten var synlige, avslutter han.