JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lagerarbeidere og havnearbeidere får mellom 9.000 og 12.000 kroner i lønnsøkning

Alle passerer 200 kroner i timelønn etter ny justering grunnet lønnsgarantien i tariffavtalene.
Lønnsgarantiordning gir ansatte på havnene og grossist- og spedisjonslagre en solid lønnsvekst også i år.

Lønnsgarantiordning gir ansatte på havnene og grossist- og spedisjonslagre en solid lønnsvekst også i år.

Roy Ervin Solstad

res@lomedia.no

Det er klart etter at Transportarbeiderforbundet og NHO Logistikk og Transport har blitt enige om hva som var den reelle gjennomsnittslønna i fjor. Den lønna inkluderer både grunnlønn og bonuser, og danner grunnlaget for justering av minstelønna for både speditøroverenskomsten og de ulike tariffavtalene for havnearbeiderne.

Med virkning fra 1. februar hvert år skal nemlig minstelønna justeres opp til 90 prosent av denne gjennomsnittslønna. I tariffavtalene med NHO er utgangspunktet alle ansatte i NHO, mens i tariffavtalene med Virke er utgangspunktet gjennomsnittet for dem i den gjeldende tariffavtalen.

Stort lønnshopp for lageransatte

Det betyr at for havnearbeidere på en av havne-tariffavtalene, samt lagerarbeidere og sjåfører på både spedisjons- og grossistoverenskomsten får en økt minstelønn på 4,62 kroner per time.

Det gir en minstelønnsøkning på 2,35 prosent og utgjør drøyt 9000 kroner i året. Lønnsjusteringen som kommer i tillegg til det vanlige tariffoppgjøret betyr også at den nye minstelønna på kroner 201,24 bryter den magiske 200-kronersgrensa for aller første gang.

For grossistbedrifter organisert i hovedorganisasjonen Virke blir lønnshoppet enda større. Der vil minstelønna gå opp med 6,11 kroner til 219,12 kroner timen. Det betyr nesten 2,9 prosent minstelønnsvekst og nesten 12.00 ekstra i årslønn.

Dette er lønna i over 300 yrker

53 prosent økning

Den første gangen lønnsgarantien trådde i kraft var 1. februar 2010. Senere har den blitt justert 1. februar hvert eneste år, og den har dermed fått navnet februarreguleringa. I Virke-området var minstelønna på 143,27 kroner før den første reguleringa i 2010. Det er nesten 76 kroner mindre enn fra og med 1. februar i år.

Ser man kun på februarreguleringa har den med andre ord gitt en lønnsvekst på 43,4 prosent. I tillegg kommer kroner 10,50 som de sentrale oppgjørene til og med 2017 som gir en total lønnsvekst siden 2010 på nesten 53 prosent.

I NHO-området var minstelønnen i januar 2010 på 140,20 kroner. Med andre ord omtrent tre kroner under Virke-lønna. Siden har februarreguleringa hevet lønna med 46,40 kroner, noe som utgjør 33,1 prosent, mens de generelle tilleggene har vært på kroner 11,50. Med andre ord har NHO-minstelønna økt med drøyt 43,5 prosent totalt, nesten ti prosent mindre økning enn i Virke.

Har flatet ut

Tallene gir grunn til både glede og bekymring, sier forbundssekretær Bjørn Anders Jonassen i Transportarbeiderforbundet.

– Det var vanskelig å vite hva vi skulle forvente, men økningen er mindre enn i fjor og for to år siden. Denne utflatingen kan bety at det har blitt mindre ubekvem arbeidstid på de ansatte. Det hadde vi ikke forutsett da vi ble enige med arbeidsgiverne om lønnsgarantien, men det er jo en positiv utilsiktet sideeffekt. Samtidig øker forskjellen mellom tariffavtalene til NHO og Virke. Nå vil det være nesten 18 kroner forskjell i minstelønna, noe som ikke er bra. Derfor håpet vi egentlig at NHO-justeringa skulle være større enn i Virke-området, slik at de to tariffavtalene kunne nærmet seg hverandre lønnsmessig, påpeker Jonassen.

Bjørn Anders Jonassen, forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet.

Bjørn Anders Jonassen, forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet.

Roy Ervin Solstad

I forrige hovedtariffoppgjør forsøkte både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden å finne en løsning som ville redusere de store februarreguleringene, men partene ble ikke enige om en modell. Siden årets tariffoppgjør ble et samordnet oppgjør forsvant muligheten til å forsøke å finne en løsning. Dermed vil lønnsgarantiordningene i disse tariffavtalene fortsette fram til neste hovedoppgjør i 2020.

– Hos oss er det medlemmene som skal avgjøre om en framforhandlet modell kan godtas eller ikke. Siden det er samordnet oppgjør er det ingen mulighet for oss å sende resultatet ut på uravstemning til medlemmene der resultatet kan forkastes og sendes til mekling. Det betyr at vi i utgangspunktet vil ha to år på oss til å se om utviklingen med utflating fortsetter eller ikke, sier Jonassen.

Pensjonen ble reddet for 55 bussjåfører

Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Annonse
Annonse