Tredeling av industrien
Europeisk industri rammes nå kraftig av eurokrise og svake konjunkturer. Norsk industri klarer seg samlet sett langt bedre. Det skjer imidlertid en klar tredeling mellom offshoreindustrien, industri som leverer til hjemmemarkedet og tradisjonell eksportindustri.
Norsk industriproduksjon vokste sterkt fram til finanskrisen i 2008, men fikk da et stort fall. Industriproduksjonen økte med over 4 prosent fra juni 2011 til juni 2012, og er nå 15 prosent høyere enn i 2005. Selv om dette er gode tall, er produksjonen fortsatt lavere enn før finanskrisen slo inn. I eurosonen faller industriproduksjonen og er kommet under nivået i 2005. Det er også tilfelle i Sverige og Storbritannia.
Driftsresultatet i norsk industri, som er et mål for lønnsomhet, økte fra 24 milliarder i 2010 til 32 milliarder kroner i 2011. Dette er lavere enn før finanskrisen, da nivået var rundt 40 milliarder. Det er imidlertid mye høyere enn under finanskrisen. I 2009 var resultatet under 20 milliarder.
Det er store forskjeller mellom ulike deler av industrien. Utviklingen i produksjon, sysselsetting og lønnsomhet gjør at man kan snakke om en tredeling:
– En sterk utvikling i offshorerelatert industri
– En svak utvikling i øvrig eksportrettet industri
– En moderat positiv utvikling i leveranser til hjemmemarkedet
Produksjonen i norsk offshoreindustri øker sterkt på grunn av store leveranser til oljeinvesteringer både hjemme og ute. Investeringer i utvinning og rørtransport på norsk sokkel økte med hele 21 prosent fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. I tillegg til økte leveranser til sokkelen øker eksporten. Nesten halvparten av leverandørenes omsetning går til det internasjonale markedet. Mer enn halvparten av verdens olje- og gassreserver er funnet til havs og funnene skjer på økende dyp. Norske bedrifter er ledende på avanserte undervannsløsninger og flytende produksjonsutstyr. Mulighetene for offshoreindustrien er derfor større enn noen gang.
Verftsindustri og annen transportindustri økte verdiskapingen med 11 prosent og sysselsettingen med 2 000 fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. Metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner økte verdiskapingen med 8 prosent og sysselsettingen med nærmere 3 000. Driftsresultatet økte til 14 milliarder kroner i 2011. Utviklingen for verkstedindustri som ikke leverer til petroleumssektoren er svak. Her møter norske bedrifter hard konkurranse fra andre land.
Samlet verdiskaping i Fastlands-Norge økte med 4 ½ prosent fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012, og sysselsettingen økt med 63 000, storparten i privat sektor. Industri som leverer til hjemmemarkedet øker produksjonen på grunn av høy vekst i økonomien. Næringsmiddelindustrien økte verdiskapingen med 6 prosent og sysselsettingen med 2 000.
Deler av eksportindustrien sliter tungt. Det skyldes svake konjunkturer i Europa, strukturendringer og at kronen nå er like sterk mot euro som i 2002-2003. Også da fikk denne industrien alvorlige problemer. Det er særlig eksportører til Sør-Europa som rammes.
For papirvarer falt verdiskapingen 25 prosent fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012. Dette skyldes blant annet nedleggelsen av Follum. I april gikk Peterson Paper konkurs. Det har vært lave priser og stor overkapasitet i markedet i flere år, med konkurranse fra elektroniske medier. Underskudd på over 3 milliarder kroner både i 2010 og 2011 tilsvarte 600 000 kroner per ansatt.
Kjemiske råvarer hadde god prisutvikling inntil 2011 og driftsresultatet økte til 4 milliarder kroner. Som følge av sammenbruddet i markedet for leveranser til solenergi falt verdiskapingen 17 prosent fra 1. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012.
I 2011 var driftsresultatet i metallindustrien over 3 milliarder kroner. Siden har prisene falt kraftig, og verdiskapingen er gått ned. Sektoren er svært avhengig av internasjonale konjunkturer. Før finanskrisen var driftsresultatet rundt 6 milliarder. I 2009 var det et underskudd på over 3 milliarder kroner.
Tredelingen i norsk industri skyldes både strukturelle forhold og konjunkturer:
– Produksjonen i offshoreindustrien ventes fortsatt å øke på grunn av høye investeringer på sokkelen, men nesten like mye på grunn av eksport til oljeinvesteringer internasjonalt. Uten et kraftig oljeprisfall vil etterspørselen være vedvarende sterk, med stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Arbeidskrafttilgangen begrenser ekspansjonen.
– Bedrifter som leverer til hjemmemarkedet øker produksjon og sysselsetting på grunn av høy aktivitet økonomien.
– Mye av eksportindustrien utenom offshore sliter tungt. Det skyldes svake konjunkturer, fallende priser og en sterk krone. Papirindustrien er rammet av overgang til nye medier. Solenergi rammes av svak økonomisk utviklingen i EU, lave priser på CO2, redusert europeisk støtte til solenergi og økt kinesisk produksjon.
Samlet industrisysselsetting vokser til tross for internasjonal lavkonjunktur. Det skyldes sterk etterspørsel fra offshore hjemme og ute, og at lave renter og vekst i konsum og byggeaktivitet gir sterk utvikling i norsk økonomi. Tredelingen vil ventelig forsterke seg det neste året. Blant store usikkerhetsmomenter for industrien er utviklingen i eurokrisen og hvordan den vil slå ut i finansmarkeder og oljepris og i norsk økonomi.
I løpet av et par år kan stabilisering i oljeinvesteringene, svakere vekst i Fastlands-Norge og oppgang i internasjonale konjunkturer delvis reversere tredelingen. Med fortsatt høye oljepriser vil offshoreindustrien være en helt sentral del av industrien. Omstilling-ene vekk fra deler av tradisjonell eksportindustri kan bidra til å skape industri med høyere lønnsevne, men som samtidig er mer sårbar. De gode tidene i offshoreindustrien, med flytting av ressurser dit, er svært avhengig av at oljeprisene ikke faller for lavt over tid.
(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 12/2012)
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Sissel M. Rasmussen