Erlend Angelo (tekst)

Hanna Skotheim (foto)

erlend@lomedia.no

Det danske systemet skiller seg en del ut fra det norske, blant annet gjøres arbeidsformidlings-delen via såkalte Jobcenters.

Sentrene kom i stand i 2007, og der kan man registrere seg som arbeidsledig, bli innkalt til samtaler og få laget en jobbplan. Dessuten kan virksomheter få hjelp til å rekruttere nye medarbeidere.

Det er et statlig-kommunalt samarbeid, men jobbsentrene eies av kommunene.

Nå har regjeringen bestemt at jobbsentrene rett og slett skal legges ned. Alt ansvar skal flyttes over til kommunene. Vel, tror man, da. Nøyaktig hvordan det skal gjøres, det har en ekspertgruppe fått i oppdrag å finne ut av. Men summen er bestemt, oppdraget er klart: Spar tre milliarder. 

Bakgrunn: Les mer om regjeringens planer som vil endre utdanning og arbeidsliv i Danmark

En totalt bakvendt måte å gjøre det på, mener Kim Sørensen.

Han er fellestillitsvalgt for 1.600 HK-organiserte ved jobbsentrene i København. 

– Vi må kutte 340 millioner bare her i byen. Men vi har ikke en administrasjon som bare flytter papirer. Byråkratiet her er til for dialog med borgerne, sier Sørensen, der vi møter ham og kollegaen Emery Rumbete Karatasi på det største av flere jobbsentre i hovedstaden.

Det er politikerne som har lagd lovverket som igjen har gitt Jobcenterne et dårlig omdømme, mener HK-tillitsvalgte Emery Rumbete Karatasi (til venstre) og Kim Sørensen.

Hanna Skotheim

– Behov for oss

Til daglig jobber Karatasi med innbyggere som får dagpenger eller den langt lavere satsen kontanthjelp. Målet er å hjelpe dem over i arbeid. 

– Jeg tror ikke de kommer til å legge oss ned. Det vil alltid være behov for oss, sier han. 

For han og kollegaene føyer truslene om nedleggelse seg inn i en lang rekke med kritikk. De er vant til å få tyn i mediene, med anklager om at de gjør borgerne syke heller enn å få dem tilbake i arbeid.

Et helt feilaktig bilde som bunner i enkeltsaker, mener Karatasi. Alle undersøkelser viser ifølge Sørensen at de utfører oppdragene fra staten: å hjelpe folk gjennom regelverket – og å få dem ut i arbeid. 

– Det er en del borgere som er misfornøyd, men kanskje er det lovgivningen som er problemet? For det tar skikkelig, skikkelig lang tid i vårt system. Er det noe vi kan gjøre bedre, så skal vi så klart det. Men nå har de startet i helt feil ende med å spare penger, mener Sørensen. 

– De svakeste må betale prisen

Det er politikerne selv som har skapt et klaustrofobisk lappeteppe av et lovverk som de ansatte må forholde seg til, mener Ditte Brøndum, nestleder i Dansk Socialrådgiverforening. 

– Vi har fått et kafkask system, et monster som politikerne selv har skapt. Det er lave ytelser og mange kontrollkrav så ingen skal snyte seg til goder. Da er det vanskelig å holde den sosialfaglige fanen høyt i denne situasjonen, sier Brøndum. 

Ditte Brøndum, nestleder i Dansk Socialrådgiverforening, frykter et dårligere tilbud for de svakeste.

Hanna Skotheim

Det er også dette som er noe av bakgrunnen til at regjeringen vil legge ned jobbsentrene. De vil ha mer innsats mot de svakeste, og et mindre rigid system.

Men flere har tatt ordet symbolpolitikk i sin munn. Brøndum frykter de svakeste i samfunnet blir rammet når regjeringen nå vil innføre store kutt i velferdssamfunnet – med begrunnelse om nettopp å redde velferdssamfunnet. 

Men om målet er å få flere i arbeid, så krever det ikke kutt, mener hun. Men mer tillit til de som jobber systemet – og de må få mer tid til den enkelte borger. Det tror hun ikke vil skje om jobbsentrene fjernes. 

– De sier kommunene skal ta over jobben. Selv om det allerede mangler balanse mellom penger som bevilges, og oppgavene ute i kommunene. Jeg frykter flere borgere må leve i fattigdom, gjennom et system hvor du ikke har noen rettigheter og det ikke er noen midler til å hjelpe deg. Men det er nok praktisk for politikerne å skubbe problemet nedover, sier Brøndum. 

– Et eksperiment 

I fagforbundet Dansk Metal, som organiserer industriansatte, er de redde for at mulighetene for videreutdanning blir dårligere om jobbsentrene legges ned. Mye penger brukes på ulike utdanningsprosjekt, og når målet er å kutte tre milliarder, kan det ødelegge mye.

Å kutte så mye penger på ren administrasjon tror ikke fagforbundet er mulig – og frykter derfor flere tilbud kan forsvinne.

– Dette er et kjempeeksperiment. Vi har et stort behov for at ufaglærte blir faglært. Så foreslår regjeringen å spare tre milliarder. Vi kan ende opp med et politisk selvmål der regjeringen ødelegger det som fungerer, sier David Hedegaard Andersen, arbeidsmarkedssjef i Dansk Metal.

David Hedegaard Andersen, arbeidsmarkedssjef i Dansk Metal.

Hanna Skotheim

– Jeg håper på litt mer politisk forståelse, og at vi erkjenner underveis at vi skal skru ned litt på ambisjonsnivået. Du sparer ikke tre milliarder på noen forenklinger, sier Andersen. 

Den danske regjeringen er forelagt kritikken i saken, men har valgt å avstå fra å svare.