JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Fredsaktivisten Yonatan Shapira holdt en appell ved Stortinget, under en demonstrasjon mot krigen i Gaza i november. Han viser et bilde fra en tidligere krig i Gaza, i 2014. Bildet viser en ansatt i en Unicef-støttet barneorganisasjon i Gaza som holder utskytningsrøret til en M72 rakettdrevet granat, utviklet av den norskeide våpenprodusenten Nammo. (Arkivbilde).

Fredsaktivisten Yonatan Shapira holdt en appell ved Stortinget, under en demonstrasjon mot krigen i Gaza i november. Han viser et bilde fra en tidligere krig i Gaza, i 2014. Bildet viser en ansatt i en Unicef-støttet barneorganisasjon i Gaza som holder utskytningsrøret til en M72 rakettdrevet granat, utviklet av den norskeide våpenprodusenten Nammo. (Arkivbilde).

NTB

Gaza-krigen

Eks-militærpilot fra Israel har en beskjed til nordmenn: – Se dere selv i speilet

Yonatan Shapira ser en sammenheng mellom norsk våpenproduksjon og det han mener er folkemord i Gaza.



30.01.2024
14:28
08.02.2024 13:25

yngvil@lomedia.no

– Norge ser på seg selv som en fredsnasjon. Samtidig produserer og selger Norge våpen som Israel nå bruker mot sivile i folkemordet i Gaza.

Yonatan Shapira var redningshelikopterpilot med kapteins rang. Han avtjente verneplikten i tre år under den første intifadaen, det palestinske opprøret mot den israelske okkupasjonen. 

Totalt tilbrakte han åtte år i full tjeneste i flyvåpenet, og fire år i reservestyrkene.

Norske våpen er med

– Folk sier det er så komplisert, fordi det er så store inntekter og mange arbeidsplasser involvert. De økonomiske og politiske motkreftene er sterke. Men dette må dere (Norge, journ.anm.) ta tak i. Dere bør også se dere selv i speilet, sier han i intervju med FriFagbevegelse.

Flere norske selskaper, blant dem statseide Kongsberg Gruppen, produserer deler til F-35-kampflyene, også til de israelske. Israel bruker F-35-flyene i bombingen av Gaza, bekrefter Israels militære og regjering.

Norskeide Nammo produserer rakettkastere i USA, som eksporterer dem til Israel. Dagbladet avslørte nylig at Israel bruker disse i krigen i Gaza.

Den israelske eks-offiseren Yonatan Shapira mener det derfor er en sammenheng også mellom Norge og det han mener er folkemordet i Gaza.

– Jeg skjønner at det er ubehagelig å tenke på, sier Shapira til FriFagbevegelse.

ICJ har åpnet sak

FN-domstolen ICJ bestemte 26. januar å behandle Sør-Afrikas stevning av Israel for folkemord. Domstolen vurderer at en del av Israels handlinger i Gaza ser ut til å være folkemord slik det er definert i folkemordkonvensjonen.

Israel fastholder at de fører en forsvarskrig mot Hamas, og avviser alle påstander om folkemord i Gaza – der over 10.000 palestinske barn er drept på tre måneder.

Mener den enkelte har ansvar

– Du må ikke være israelsk soldat for å nekte å støtte folkemordet, mener Yonatan Shapira.

– Du kan være en ansatt i det norske Utenriksdepartementet som godt vet hva som er galt i systemet og varsle. Du kan være politiker på Stortinget som har fått nok av dobbeltmoralen til partiledelsen. Du kan være arbeider i Kongsberg Gruppen eller Nammo som ikke får sove om natta, og bestemmer deg for å ringe noen venner og begynne å organisere, mener Shapira.

Denne jenta måtte amputere beinet sitt etter et israelsk flyangrep mot flyktningleiren al-Maghazi i Gaza. Hun er et av de 1000 barna i Gaza som har måttet amputere ett eller begge beina, ifølge Unicef.

Denne jenta måtte amputere beinet sitt etter et israelsk flyangrep mot flyktningleiren al-Maghazi i Gaza. Hun er et av de 1000 barna i Gaza som har måttet amputere ett eller begge beina, ifølge Unicef.

NTB/Anadolu

– Alle er berørt

Rune Sundt Larsen er klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i Kongsberg Defence & Aerospace, som produserer deler til F-35-kampflyene.

Larsen kommenterer Shapiras påstander om at den enkelte også har et ansvar for å bidra til å hindre det Shapira mener er folkemord slik: «Alle er selvfølgelig berørt av det forferdelige som skjer i Gaza, og håper på en snarlig løsning», skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

FriFagbevegelse kontaktet leder for Forbundet for Ledelse og Teknikk på Kongsberg, som har mange medlemmer i Kongsberg Gruppen, Lars Christian Nilsen. Han har ingen kommentarer til saken.

Barbro Major er leder LO i Kongsberg og Numedal. Hun ønsker ikke å gå nærmere inn på det den israelske fredsaktivisten Shapira sier om den enkeltes ansvar, men sier «Jeg tror vi skal våge å anerkjenne det ubehaget som Shapira tegner opp».

Major understreker at ansatte i forsvarsindustrien ikke er ansvarlige for norsk politikk.

Les også: Israel bruker også norsk-utstyrte jagerfly i bombingen av Gaza

– Jeg ville ikke være del av det lenger

Vendepunktet til Yonatan Shapira kom i 2002, under det andre palestinske opprøret mot den israelske okkupasjonen. Etter en lang erkjennelsesprosess. Etter å ha tenkt «det er meg det er noe galt med».

– Fysisk satt jeg fortsatt bak spakene i redningshelikopteret. Mens jeg fløy sårede soldater, tenkte jeg at jeg ikke kunne være del av det lenger, sier Shapira.

22. juli 2002 slapp en pilot i et israelsk jagerfly en bombe på ett tonn på boligblokka der lederen for Hamas' væpnede fraksjon bodde i Gaza. Hamas-lederen Salah Shehadeh ble drept sammen med datteren, kona, sju nabobarn og flere andre sivile. Israels regjering kalte angrepet en stor suksess.  

Angrepet på Shehadeh skapte mye furore i Israel, fordi så mange barn ble drept. Drapene fikk ingen konsekvenser for ansvarlige politikere eller militære.

Siden er grensene presset langt for hva de israelske militærlederne aksepterer av sivile drap i angrep mot det de hevder er militære mål. Det avslørte et israelsk magasin for undersøkende journalistikk nylig.

Israels militære hevder overfor FriFagbevegelse at de følger krigens folkerett i Gaza.

Pilotene som nektet

Etter bomben i Gaza som tok så mange barneliv, valgte Yonatan Shapira å følge i fotsporene til israelske offiserer og soldater som før ham har nektet å tjenestegjøre i områdene Israel okkuperer. Sammen med noen få andre piloter skrev han et opprop.

«Vi, veteraner og aktive piloter, som har tjenestegjort og tjenestegjør for staten Israel i lange uker hvert eneste år, vi motsetter oss å følge ordrer om angrep som er ulovlige og umoralske, som staten Israel utfører i (de okkuperte, journ.anm.,) områdene», skrev de.

«Vi nekter å delta i flyvåpenets angrep på sivile befolkningssentre. Vi nekter å fortsette å skade uskyldige sivile. Det er ulovlig og umoralsk, og er et direkte resultat av den pågående okkupasjonen som korrumperer det israelske samfunnet».

Så kjørte Shapira mopeden sin på kryss og tvers av Tel Aviv – den vakre byen ved Middelhavet, og snakket med pilotkolleger. Han skjønte fort hvem som ikke var interessert. Mange i det prestisjefylte flyvåpenet støttet opp den gangen, men ikke alle undertegnet, forteller Shapira. 27 piloter, både i aktiv tjeneste og veteraner, satt navnet sitt på oppropet.

De av pilotene som var i aktiv tjeneste, ble deretter suspendert av flyvåpenets øverstkommanderende.

– Dette er vår mørkeste tid

Fredsaktivisten oppfordrer unge israelere til å nekte å avtjene verneplikten sin. Han oppfordrer reservister og soldater til å nekte å være med i krigen og okkupasjonen.

– Dette er vår mørkeste tid. Vi må ikke delta i dette folkemordet, sier Yonatan Shapira.

En 18-åring er den eneste som har stått fram offentlig og nektet å delta i denne runden av krig mot Gaza.

Shapira sier han vet om en god del reserveoffiserer som har nektet, men som ikke har gjort det offentlig.

– Det er ikke med på å stoppe folkemordet. Jeg håper noen av dem finner motet til åpent å nekte.

En kvinne ser på restene av hjemmet sitt i Gaza som ble truffet i et israelsk flyangrep 27. januar. 174 palestinere ble drept i israelske angrep mot Gaza i døgnet etter FN-domstolens kjennelse mot Israel i saken om folkemord.

En kvinne ser på restene av hjemmet sitt i Gaza som ble truffet i et israelsk flyangrep 27. januar. 174 palestinere ble drept i israelske angrep mot Gaza i døgnet etter FN-domstolens kjennelse mot Israel i saken om folkemord.

NTB/Xinhua

Aktuelt: LO støtter SV og Rødts forslag om våpenboikott

Var i Israel 7. oktober

Israels likvideringer av Hamas-ledere der også sivile har blitt drept, og som fikk Yonatan Shapira til å snu 180 grader for over 20 år siden, har verken ført til fred eller sikkerhet for Israel.

Det viste de koordinerte Hamas-angrepene mot israelske militære og sivile mål 7. oktober i fjor. Rundt 1200 mennesker, de fleste av dem sivile, ble drept og 240 mennesker, både sivile og militære, tatt til fange og ført til Gazastripen.

Shapira var i Israel med datteren sin da det skjedde. De var cirka en times kjøretur unna angrepene.

– Jeg har mange venner som har slektninger som ble drept 7. oktober. Andre venner av meg har slektninger som ble tatt til fange. To av mine tanter har bodd i en av kibbutzene der de forferdelige massakrene fant sted.

Han fikk sparken

Yonatan Shapiras standpunkter i offentligheten har en pris. Han har mistet venner. Slektninger har brutt kontakten.

Samtidig:

– De fleste i min familie ble også aktivister og nekter å tjenestegjøre i militæret, forteller han.

Arbeidsgiveren sparket ham fra jobben som sivil pilot i Israel.

Etterkommer av Holocaust-overlevende

Jødiske Shapira er etterkommer av overlevende fra folkemordet på jødene i Europa, Holocaust.

Yonatan er oppkalt etter sin oldemor Yente, på morssiden.

– Hun ble drept av nazistene i konsentrasjonsleiren Treblinka i Polen. De fleste i mine besteforeldres utvidede familie ble drept i Holocaust.

– Ansatte er ikke ansvarlige

Verken regjeringa eller statseide Kongsberg Gruppen svarer på spørsmål fra FriFagbevegelse om hvordan de vurderer risikoen for at Israel bruker de norsk-utstyrte jagerflyene i krigsforbrytelser i Gaza.

Leder for LO i Kongsberg, Barbro Major, reagerer slik på at Israel bruker sine F-35-jagerfly i Gaza:

«Bildene fra krigen på Gazastripen er helt forferdelige. Jeg kjenner selvfølgelig på både fortvilelse og maktesløshet», sier Barbro Major.

Derfor er hun glad for at LO tydelig krever våpenhvile og stans i det hun beskriver som Israels kollektive avstraffelse av palestinerne.

Hun skriver at «Som LO-styre forholder vi oss til at våpenindustrien i Norge er underlagt lov og forskrift, og at det er et politisk ansvar å sikre at lovens intensjon blir ivaretatt. Selvfølgelig er det et dilemma at norskproduserte deler er del av en konflikt som per nå er under lupen fra internasjonale myndigheter, men vi har full tillit til at forsvarsindustrien i Norge følger lover og regler. Endring er eventuelt et politisk ansvar», sier lederen i LO i Kongsberg og Numedal.

– Et norsk industrieventyr

Fellesforbundets klubbleder i Kongsberg Defence & Aeropspace viser til at norske myndigheter bestemte å anskaffe F-35-fly i 2008, og at dette har skapt mange arbeidsplasser i Norge.

Utviklingen av F-35-jagerflyene som Norge er med i, er et militært samarbeid i hovedsak mellom ni land, ledet av USA. Det amerikanske forsvarsdepartementet står bak F-35 som bygges av den amerikanske våpengiganten Lockheed Martin. Israel er med som såkalt Security Cooperative Participant.

«Dette er blitt et norsk industrieventyr», «ikke bare i Kongsberg, men hos alle underleverandører rundt om i landet», skriver Rune Sundt Larsen i e-post til FriFagbevegelse.

Han fastholder at «dette handler om arbeidsplasser og teknologiutvikling for Norge, samt at man skal ha egen forsvarsindustri». Han viser til at det er bred politisk enighet om det.

Rune Sundt Larsen mener det er viktig at Nato-land skal kunne anskaffe våpen fra hverandre, uten å måtte gi garantier for hvor våpnene ender opp, en såkalt sluttbrukererklæring.

30.01.2024
14:28
08.02.2024 13:25



Mest lest

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

I et rettsforlik går det fram at Ole André Egges arbeidsgiver trekker oppsigelsen.

Leif Martin Kirknes

Ole André fikk sparken etter Facebook-ytringer. Nå får elektrikeren jobben tilbake

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

Frustrerte Ringnes-arbeidere varslet ukelang streik. Da satte LO foten ned

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

NTL-leder Kjersti Barsok mener de statsansatte må ha like tariffavtaler framover.

Leif Martin Kirknes

Staten har ikke kontroll på lønnsutgiftene sine, mener forbundsleder

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Magne Brekken og Wirginia Laszcych jobber som overinspektører i Arbeidstilsynet. Det er en trygghet å være to når de er ute på tilsyn.

Martin Guttormsen Slørdal

Magne og Wirginia bruker kunstig intelligens for å avsløre skurker

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

SLOSSING PÅ JOBB: Har man lyst til å miste jobben, er slossing i arbeidstida en vei å gå. Bortsett fra om du spiller hockey. Som oftest ender dette bare med utestengelse resten av kampen. I noen tilfeller kan man bli utestengt flere kamper, men man havner ikke i NAV-køen. De holder på til de deiser i isen. Eller til en gir seg. Det siste skjer aldri. Her er det Jørgen Karterud (VIF) og Alexander Bonsaksen (Frisk) som gjør opp. Bonsaksen er forøvrig tidligere VIF-spiller.

André Kjernsli

Vålerenga-spiller og tillitsvalgte Thomas: – Jeg får betalt for å leke

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

«Mange slitere i arbeidslivet må vente til 2024 med å få ekstrapensjonen AFP», skrev vi i Arbeidsmanden i 2022. Nå er det høyst uklart når hullene i AFP-ordningen skal tettes, sånn at arbeidsfolk ikke mister AFP.

Erlend Angelo

Heller ikke i 2024 blir ny AFP en del av lønnsoppgjøret

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

BLENDET: Da Emil Kjærvik var seks år så han et uforklarlig, blendende lys på den lyse sommerhimmelen. Siden har han vært fascinert av UFOer og det uforklarlige.

Håvard Sæbø

Hva var det blennende lyset Emil så? Hittil har ingen kunnet forklare

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland. (arkivfoto)

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet


Flere saker