Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no

En rødkledd kvinne beveger seg lett over bergensk brostein. Hun blir knapt tungpustet i de bratte bakkene i retning Fløyen. Men så, på en trappeavsats, kommer en dame i 30-årene bort til henne: «Du er min heltinne», sier hun. Anne Elisa Tryti stopper opp. Smiler.

– Å gå gjennom byen nå, etter at jeg sto fram med truslene, er en ny opplevelse. Det føles som jeg blir møtt av en varmebølge.

Som byråd for miljø- og byutvikling ble Anna Elisa Tryti hatobjekt nummer én for bompengemotstanderne i Bergen. Hun ble utskjelt på gata, i avisen og gjennom sin egen postkasse.

Brevet fra april 2017 er ett av mange eksempler. Den anonyme brevskriveren varsler at det vil bli satt i gang omfattende trakassering. Dette skal skje gjennom sjikanering på e-post, telefoner med utskjelling og krenkelser, angrep på hjemmet, hærverk og tyveri.

«Trakasseringen vil foregå helt til du endrer kurs, trekker deg fra politikken, eller begår selvmord.» Kort tid etter ble det skutt gjennom et vindu i Trytis hjem i Bergen sentrum.

Saken fortsetter under bildet.

Noen skjøt et skudd gjennom vinduet til daværende byråd Anna Elisa Tryti.

Eivind Senneset

Byråden selv var imidlertid ikke til å rikke:

– Jeg var fast bestemt på at de ikke skulle få feid meg av banen og hindre meg i å gjøre jobben min som politiker. Men selv om truslene ikke var allment kjent, var det veldig forstyrrende og tok mye tid.

I mai gikk ordføreren i Klepp kommune ut og fortalte om truslene hun hadde fått. Det fikk også Anna Elisa Tryti til å åpne opp:

– Mange trodde ikke at noe slikt kunne skje i Bergen. Den villfarelsen kunne jeg ikke la fare.

Også i sin forrige periode som politiker ble Anna Elisa Tryti truet da hun som fersk kommunalråd for byutvikling kom med friske uttalelser om Sjøfartsmonumentet på Torgallmenningen:

– Jeg kom rett fra studier i Svartedauden og i det første TV-intervjuet som kommunalråd ble jeg spurt om hva jeg syntes om Sjøfartsmonumentet.

– Jeg var litt vidløftig, og sa at Dyre Vaa hadde laget en ikke helt vellykket tegneserie, og at for min del kunne vi gjerne senke det i Vågen. Men det er enkelte ting du ikke skal røre i Bergen. Jeg fikk klar beskjed om at jeg burde parteres og bli hevet opp i smauene.

p

– Trusler og sjikane er en alvorlig trussel mot demokratiet. For eksempel har jeg snakket med flere unge kvinner i bystyret som lurer på om det er riktig å fortsette som politikere når de har små barn.

– Dette er alvorlig, og noe samfunnet må ta tak i. Ikke minst må politiet og PST på banen, sier Tryti som selv opplevde at politiet henla saken da hun anmeldte trusler og hærverk mot hjemmet sitt.

Kort tid etter at Tryti gikk ut med truslene, kom meldingen om at hun gikk av som byråd.

– De som kom med truslene fikk viljen sin til slutt?

– Når jeg gikk av, var det en helhetlig vurdering som lå bak.

Politisk var jeg kommet så langt det var mulig i denne perioden. Nå blir det de som står på liste til høstens valg som får ta det videre, sier Tryti som mer enn gjerne snakker om saken hun fikk banket gjennom bystyret: arealdelen av Bergens kommuneplan.

– Den er Norges mest radikale arealplan. Den komprimerer og strammer opp byen. Fra å være bilbasert by, får vi nå et klimariktig bymønster. Over 7000 mål går nå tilbake til landbruk, natur og friluftsområder.

– Partiene er uenige om mye, men her klarte vi å se det store bildet og forhandle oss fram til de viktigste tingene. Alle partier, bortsett fra Høyre og Frp var med på å vedta planen.

– Det var en veldig god følelse å få den vedtatt i bystyret.

Tryti er utdannet historiker, og før politikken tok fulltids grep på henne, var hun godt i gang med en forskerkarriere.

– Jeg var i avslutningen på doktorgraden da jeg ble spurt om å bli kommunalråd i Bergen 1992.

– Jeg ble brakt ut av kurs da Arbeiderpartiet ville ha meg som politiker. Men når du lever livet ditt før Svartedauden og blir lokket til å være med og forandre samfunnet i vår egen tid, var det en fristelse jeg ikke klarte å motstå.

På et studieopphold i München hadde Anna Elisa Tryti også vært hospitant hos byens transportmyndigheter der arbeidet med en ny bybane var i gang. Ideen om bybane tok Tryti med hjem til Bergen, og dette var noe av det første hun tok fatt på da hun inntok kontoret i Bergen rådhus.

Dette er bakgrunnen for at hun fortsatt går under tilnavnet «Bybanens mor».

– Hvor henter du kraften til å holde det gående og ikke gi opp?

– Jeg pleier å omtale meg selv som motbakkeløper og arbeidshest. Jeg får masse kraft av motstand.

– Men det går en linje tilbake til bakgrunnen min. Jeg er født i Kamerun der faren min var misjonær, og bodde der til jeg var seks år. Jeg sier på spøk at når du er oppvokst i jungelhytte til lyden av tamtamtrommer og magi, og samtidig er kvart same, så har du masse urkraft i deg.

– Selv er jeg ikke kristen i dag. I religionen blir du lett værende i intensjonene, men jeg er mer opptatt av å få til handling. Jeg vil heller bidra til å forandre verden her og nå enn å tenke på livet som kommer etter døden.

– Synes du at du har forandret verden?

– Ja, det mener jeg absolutt. For eksempel bystyrevedtaket om Bybanen i oktober 1995. Den hadde faktisk ikke vært der uten meg.

Etter ferien går Anna Elisa Tryti tilbake til sin tidligere arbeidsgiver Hordaland fylkeskommune som prosjektdirektør. Her skal hun blant annet trekke i trådene for et nyetablert nettverk mellom byene på det gamle Vestlandet, fra Rogaland til Møre og Romsdal.

– Vi snakker om byene som kraftsentra for bygdene og distriktene. Vi skal bygge en vestlandsidentitet, løsne den gordiske knuten mellom by og land.

– I tillegg kommer det en periode med flere store middelalderjubileer, og jeg skal være med å ta initiativ for å få dette til. Nå har de faktisk bruk for en historiker.

– Hva med politikken?

– Min første politiske handling var som klimaaktivist i 1977 da vi demonstrerte mot firefelts vei gjennom Sandviken. Vi mente at denne veien ville ødelegge hele det historiske miljøet der ute.

– Vi tapte saken den gang, men nå reparerer vi skaden. I den nye bybanetraseen forlenger vi Fløyfjellstunellen så vi får trafikken bort fra Helleveien gjennom Sandviken.

Nå vil Tryti bli aktivist igjen:

– Jeg har meldt meg til tjeneste for klimamødrene og som rådgiver for ungdommens klimastreik.

Den tidligere toppbyråkraten ser heller ikke bort fra at hun kan legge seg i lenker:

– Det er en skandale at regjeringen vil rive Y-blokka i regjeringskvartalet. Tar de Y-blokka, er jeg klar til å slåss.

– For ikke å snakke om hvis noen vil prøve å bygge ned den feite lange bystranden som jeg gjennom arealplanen har fått på plass Storlungeren… Da er jeg klar!

p

Men først er det ferie. Snart kaster familien loss med sin 40 fots seilbåt og setter kurs dit vinden fører dem.

Ombord på båten er det imidlertid ikke den ellers så handlekraftige dama som er sjef. Her er ektemann Egil kaptein, og familiens tenåringsbarn er mannskap. Om familiens papegøye, som har både redningsvest og hettegenser, skal være med er ennå ikke bestemt. Fruen selv vet hva hun skal gjøre:

– Jeg elsker å være i båten. Jeg slapper så godt av der. Men jeg er veldig klønete.

På vei nedover bergensbakkene i retning brygga der mannen snart legger til for å plukke henne opp, kommer en ny varmebølge inn fra et smau:

«Nå må du ta deg litt fri. Det fortjener du», smiler den middelaldrende mannen med sunnmørsdialekt.

Anna Elisa Tryti får farten opp og setter kurs mot seilbåten på brygga.