Samtidig vokser køen av foreldre som er godkjent for adopsjon. Det vil Adopsjonsutvalget gjøre noe med.

I fjor ble bare 304 barn adoptert fra utlandet. Det er det laveste antallet på mange år. I år synker antallet ytterligere, til 135 adopterte barn i første halvår.

Samtidig står over 2.000 par i årelang kø og venter på tildeling, etter først å ha vært gjennom en lang - og for mange kronglete - prosess med å bli godkjent som foreldre.

Dette vil Adopsjonsutvalget gjøre noe med.

I utredningen som utvalget leverte til barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) torsdag, pekes det på flere forslag som kan gjøre prosessen enklere – samtidig som flere foreldreløse barn fra utlandet kan få en familie i Norge.

Flere land

– Det er veldig frustrerende når mange tusen par står klare til å adoptere og bare noen få hundre barn blir tildelt. Det er ille både for dem som ønsker seg et barn og for de barna som har behov for adopsjon. Norge må legge til rette for at flere foreldreløse barn gis muligheten, sier utvalgsmedlem Elizabeth Skogrand til NTB.

Hun har selv «opplevd gleden ved å bli adoptivmor» og ser gjerne at flere får ta del i den opplevelsen.

Utvalget foreslår å øke antall land som norske foreldre kan adoptere fra.

– Norge har avtale med 18 land, Danmark med 26 og Sverige med 36. Her er det et stort potensial. Samtidig må adopsjonsorganisasjonenes rammevilkår bedres kraftig, sier Skogrand.

Exit barnevern

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å rydde opp i prosessen med å bli godkjent som adoptivforeldre.

I tillegg til å foreslå alderstak på 42 år, er det viktigste å løfte godkjenningen opp fra det kommunale barnevernet til regionale kontorer i Bufetat.

– Mange søkere opplever det som problematisk å bli vurdert som adoptivforeldre av de samme personene som til daglig jobber med overgrep og vold mot barn, sier utvalgsleder Harald Hove.

Fra før er det kjent at det kan bli en obligatorisk ordning med forberedende kurs for foreldre som ønsker å adoptere.

Støtte

I fjor kostet det i snitt 85.000 kroner å adoptere et barn fra utlandet, ifølge Adopsjonsforum. I tillegg kommer utgifter til hentereisen som kan variere fra 20.000 til over 60.000 kroner. Engangsstøtten fra staten er 40.000 kroner.

– Denne støtten foreslår vi økt til 1 gang grunnbeløpet i folketrygden. Det vil gi et pent løft, samtidig som man er sikret en årlig indeksjustering av støtten, sier utvalgets leder Harald Hove.

Utvalget foreslår dessuten endringer som vil innebære økt støtte til de tre adopsjonsforeningene.

Dobbelt løp

Anniken Huitfeldt slår fast at Adopsjonsutvalget leverer mange forslag som vil få stor betydning, men fordi forslagene skal på høring, vil hun ikke gi uttrykk for noen meninger.

Et av punktene statsråden forventer debatt om, er om det bør være tillat å motta assistert (kunstig) befruktning samtidig som man er i en prosess med adopsjon av et ukjent barn fra utlandet.

Utvalget slår på sin side fast at det «ikke er gunstig» å kjøre et slikt dobbelt løp, men sier samtidig at spørsmålet bør bli pensum under de forberedende kursene «slik at søkerne selv settes i stand til å reflektere over dette».

Prøving ved hjelp av naturmetoden har utvalget derimot ikke noe imot, fremgår det av den offentlige utredningen. (ANB-NTB)