122 arrestert, 19 mistet livet
stig.christensen@lomedia.no
Fri Fagbevegelse kom ut ukentlig fra 4. januar 1941 og gjennom hele krigen. 122 FF-medarbeidere ble arrestert, 19 mistet livet. Til sammen arbeidet antakelig flere tusen med Fri Fagbevegelse(FF) på en aller annen måte. Svært mange var med å distribuere avisa rundt om i hele landet. Virksomheten med Fri Fagbevegelse kostet 19 mennesker livet. Noen ble direkte likvidert av Gestapo, andre døde som resultat av fangenskap i tyske konsentrasjonsleire.
Gjennom de lange krigsåra var Fri Fagbevegelse det viktigste våpenet til den illegale fagbevegelsen, men ikke den eneste avisa. Den første kom trolig ut høsten 1940, og fikk etter hvert navnet Vårt Land. En av sekretærene i Bygningsindustriarbeiderforbundet, Arne Hagen, var redaktør sammen med Thomas Kristensen og Henry Wahlen. Sistnevnte ble senere knyttet til Fri Fagbevegelse, men ble arrestert og døde i 1944. En annen avis med sterk faglig tilknytning var Det frie Norge, som kom ut med fem nummer i 1940 og 1941, men denne gikk trolig inn i forbindelse med at Fri Fagbevegelse ble etablert. Nok en avis med tilknytning til arbeiderbevegelsen skal nevnes, nemlig Fritt land, ble gitt ut av en gruppe fra Gamlebyen AUL. Opplaget på 10 000 ble mest spredt på Oslos østkant. Senere gikk gruppa over til å delta i utgivelsen av FF. Åtte av deltakerne ble arrestert i februar 1942 og sendt til Tyskland.
En avis i Østfold, Giv Akt, var ikke direkte knyttet til fagbevegelsen, men folkene som sto bak den kom senere til å trykke opp FF. I Bergen sto Nils Langhelle og en gruppe rundt ham for utgivelsen av en vestlandsutgave av FF. Først ga de ut en avis uavhengig av FF, så etter hvert redigerte de inn stoff fra vestlandet i den FF-utgaven som ble skrevet fra Oslo.
Initiativet til FF ble tatt 2. juledag 1940. Da kom en del mennesker sammen på Einar Gerhardsens hytte ”Kristi Rolighet” i Bærum. Dagens etter fortsatte møtet hjemme hos Rakel og Alf Seweriin. Der ble det vedtatt å utgi en avis, som senere fikk navnet Fri Fagbevegelse.
Da den kom ut fra begynnelsen av januar 1941, var opplaget 800. Dette økte til oppimot 20 000. Mot slutten av krigen skal den ha blitt trykket i rundt 15 000 eksemplarer. En gruppe på ti personer fra ulike fagforbund sto sentralt i arbeidet. Den første redaksjonen besto av journalist i Arbeiderbladet, Kåre Haugen, som var leder i Arbeidernes Presseforbund og Per Lie, sekretær i Oslo Transportarbeiderforening, som tok seg av den tekniske siden av arbeidet. I begynnelsen ble FF trykket i Transportarbeiderforbundets lokaler, senere mange andre steder. I januar og februar ble en del mennesker rundt FF arrestert, blant annet Per Lie, som ble sendt i tysk konsentrasjonsleir og døde der. Dette var et lammende slag mot avisas redaksjon og distribusjonsapparat. Bare noen få i ledersjiktet gikk fri.
Men Eugen Johannessen og Arnfinn Vik greide å få FF i gang igjen. Oddvar Halvorsen skrev bladet da. Så kom et nytt pressekrakk i to omganger på nyåret 1944. En rekke aviser ble rullet opp. De som arbeidet med de illegale avisene hadde mange praktiske vanskeligheter. De måtte ha tilgang til stensilmaskin, og papir var heller ikke lett å få tak i. Det ble lagt stor vekt på distribusjonen. Derfor ble det bygd opp et finmasket nett av folk som brakte FF ut til leserne. Sjømannsforbundets folk i Bergen sørget for at avise kom ut i landet pr. båt. Bergensbanen ble brukt på samme måte. Der var det postfunksjonærer som sendte illegal post til dekkadresser med et fingert navn og poste restante. Det ble knyttet kontakter direkte på arbeidsplassene.
Også kvinner jobbet med Fri Fagbevegelse. Kona til Kare Haugen, Ingrid Haugen, ble arrestert for 2. gang i juli 1942. Hun ble sendt til kvinnekonsentrasjonsleiren Ravensbrück åtte mil nord for Berlin.
