MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Det er så godt å se at vi vanlige folk også kan vinne, ikke bare de store gutta, sier Annett Fuglesang (66).

I dette tilfellet har hun kjempet mot den største av de alle, nemlig staten. Fuglesang, som bor i Moss, er veldig lettet over at lagmannsretten har gitt henne og en yngre kollega medhold i at staten ikke kunne tvinge dem til å flytte til Stavanger for å beholde jobben.

• Annett Fuglesang gikk til sak mot staten da hun måtte flytte fra Oslo til Stavanger for å beholde jobben

De to medlemmene av Norsk Tjenestemannslag (NTL) har kjempet mot flyttingen siden sommeren 2016. Da fikk de som jobbet med lønn og regnskap i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) vite at de skulle inn under en ny statlig arbeidsgiver; Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Denne holder til i Stavanger og Trondheim.

Overføringen gjaldt 53 ansatte og skulle være effektuert innen 1. januar 2018. Det var til slutt bare to av de 53 som flyttet til Stavanger. Tre andre valgte å pendle, men to av disse har vært sykemeldt.

Håpløst alternativ

For Annett var både flytting og pendling håpløse alternativer. Hun bodde da sammen med mannen som var delvis invalid.

Andre ting som gjorde det vanskelig å flytte over 500 kilometer, var at en av sønnene ligger begravd på kirkegården i Moss og at hun fungerer som verge for en psykisk utviklingshemmet bror.

– Det er rått at man da forlanger at en ansatt skal bo på hybel i Stavanger for å kunne beholde jobben, sa hun under behandlingen i Borgarting lagmannsrett.

• Hva er virksomhetsoverdragelse? Og hvorfor kan det være bra for de ansatte?

Hvilke regler gjelder?

Staten aksepterte etter hvert at flyttingen av arbeidsoppgaver var en «virksomhetsoverdragelse».

I arbeidsmiljølovens kapittel 16 heter det at de ansatte da har krav på å følge med til ny arbeidsgiver, men de kan også kreve å få slippe. I tilfeller der det vil få store personlige konsekvenser å bli med over, kan de videre benytte seg av «valgretten» og velge å bli værende hos gammel arbeidsgiver.

Det var denne retten Fuglesang og kollegaen, som vil være anonym, ønsket å benytte seg av. Men staten argumenterte med at de som statlige tjenestemenn ikke hadde en slik rett.

I tjenestemannsloven som fortsatt gjaldt i 2016, heter det i paragraf 12 at de ansatte er «forpliktet til å finne seg i endringer i arbeidsoppgaver og omorganisering av virksomheten», også omtalt som rett og plikt til å følge med stillingen.

Så hvilken regel skulle gis forrang? Kvinnene tapte i tingretten, men lagmannsretten mente at arbeidsmiljøloven står sterkere enn tjenestemannsloven i dette aktuelle tilfellet.

– Viktig dom

– Dette er en god og viktig dom, sier LO-advokat Alexander Cascio som har ført saken for de to NTL-medlemmene.

– Dagens regjering mener at det å samle og flytte fagmiljøer er viktig for å bidra til effektivisering i staten. Dommen slår tydelig fast at dette i så fall er virksomhetsoverdragelser og at det i noen tilfeller kan utløse en valgrett for de ansatte.

Dommen i tingretten tok utgangspunkt i at det ikke finnes tilstrekkelige holdepunkter for at valgretten som følger av arbeidsmiljøloven skal gjelde også for statens ansatte. Lagmannsretten følger derimot argumentasjonen fra LO-advokat Alexander Cascio om at utgangspunktet må være motsatt: Valgretten må også gjelde for statens ansatte, med mindre det finnes sterke nok holdepunkter for at det ikke har vært meningen.

– Det er en grundig dom lagmannsretten har skrevet. Den tar for seg alle statens argumenter for at det må være et unntak for statlig ansatte, men slår dem ned ett eller ett. Dommen har også noen interessante vurderinger av hvilke begrensinger som ligger på statens styringsrett som arbeidsgiver, sier han.

• Ekspertutvalg får slakt: Vil flytte 5000 statlige arbeidsplasser, men har ikke sett på konsekvensene

Føringer for dagens regler

Tjenestemannsloven, som denne dommen tar utgangspunkt i, er altså i mellomtiden erstattet av statsansattloven. Likevel kan den få konsekvenser.

– Paragraf 16 i den nye loven viderefører paragraf 12 i den gamle, selv om ordlyden ikke er helt lik. Nå har riktignok staten varslet at det kommer en forskrift som gjør unntak for reservasjons- og valgretten, men denne er ennå ikke på plass, sier Cascio.

Han tror uansett det blir vanskelig å få gjennom en slik forskrift.

– Som lagmannsretten ganske riktig påpeker, vil det være problematisk med tanke på EU-retten og våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen. Der er reservasjonsretten fremhevet som en grunnleggende rettighet.

Ikke rett tilbake i jobb

Selv om det nå foreligger en dom på at de to kvinnene fortsatt er ansatt i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) i Oslo, er det ikke bare å stille på jobb igjen. Først må dommen bli rettskraftig, og staten har en måned på seg for å avgjøre om den vil prøve å anke til Høyesterett.

Og selv med en rettskraftig dom, kan de møte stor motstand hos sin opprinnelige arbeidsgiver.

I retten var statens representanter tydelige på at kvinnene trolig kom til å bli sagt opp umiddelbart, fordi det ikke finnes andre passende stillinger. I så fall blir det nye diskusjoner mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte, en prosess som kan gå over tid.

Annett Fuglesang er nå 66 år gammel, og mye tyder på at hun kanskje ikke får noen flere arbeidsdager hos DSS. Likevel er hun glad for at hun tok kampen mot den store, mektige staten.

– Det er fint å se at det vi trodde på, var riktig. Moralen må være at man aldri skal gi seg når det er noe man tror på.