Objektsikring:
De rødgrønne er ikke fornøyd med nye terrorsikringssvar
Den lukkede høringen bekreftet Riksrevisjonens kritikk av terrorsikringen i Norge, mener de rødgrønne. Verken Ap eller SV utelukker mistillit mot regjeringen.
Leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen.
Siri Hardeland (arkivfoto)
For fjerde gang på under to år måtte statsminister Erna Solberg (H) og en rekke sittende og tidligere statsråder forklare seg for Stortinget om terrorsikring av kritisk infrastruktur og viktige bygg.
Bakteppet er Riksrevisjonens knusende kritikk av regjeringens arbeid med såkalt objektsikring. Ifølge to rapporter fra Riksrevisjonen er sikringsarbeidet etter terroren 22. juli 2011 fremdeles svært mangelfullt og utgjøre en fare for liv og helse.
En åpen høring i august ga ikke gode nok svar, mente kontroll- og konstitusjonskomiteen, som mandag holdt lukket høring for å kunne bore i de graderte delene av Riksrevisjonens rapporter.
Men heller ikke nå ble svarene tilfredsstillende, mener den rødgrønne opposisjonen.
– Jeg er verken mer fornøyd eller mer beroliget, sier komitéleder Dag Terje Andersen (Ap) til NTB.
• Ni av ti nordmenn vil ha tannhelse inn i det offentlige helsetilbudet
Utelukker ikke mistillit
SVs representant Torgeir Knag Fylkesnes er heller ikke fornøyd med svarene og varsler ytterligere oppfølgingsspørsmål.
SV antydet mistillit mot regjeringen allerede før forrige høring. Fylkesnes sier det er «absolutt like aktuelt» som tidligere. Ap utelukker heller ikke mistillit, sier Andersen.
Sps representant Nils T. Bjørke sier høringene har avdekket at regjeringen har prioritert ned sikringsarbeidet, men mener det er for tidlig å konkludere om Stortinget har blitt feilinformert og om det er grunnlag for mistillit.
KrF-representant Hans Fredrik Grøvan vil ikke utelukke noe.
– Det er tydelig at regjeringen har tatt noen viktige grep for å komme videre i arbeidet med å oppfylle sikkerhetslovens forskrifter. Samtidig er det også viktig å nevne at det har vært gitt uriktig informasjon til Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2016, sier han til NTB.
– Jeg vil ikke si at saken har blitt mer dramatisk nå enn etter den åpne høringen, og jeg vil understreke at vi aldri har vært på jakt etter regjeringen i denne saken. Men vi har ikke konkludert ennå, og vi utelukker ingen utfall, fortsetter han.
– Urealistisk frist
Statsminister Erna Solberg avviser å ha feilinformert Stortinget, men både hun og flere statsråder tok selvkritikk under den åpne høringen i august for å ha gitt Stortinget upresis og lite helhetlig informasjon om forsinkelsene i arbeidet.
– Istedenfor at det kom litt fra Justisdepartementet og litt fra Forsvarsdepartementet og så videre, kunne vi informert i en mer helhetlig og bedre sammenheng, utdyper Solberg til NTB etter mandagens høring.
Et sentralt punkt i opposisjonens kritikk er at regjeringen uten å varsle Stortinget forskjøv fristen for å bli ferdig med sikringsarbeidet fra 2015 til 2020 for justissektoren og 2025 for forsvarssektoren. Solberg sier nå at hun heller ikke kan garantere at Forsvaret er i mål med å sikre alt av bygg og infrastruktur innen 2025.
Regjeringspartiene mener det var den rødgrønne regjeringen som satte et urealistisk kort tidsfrist i 2010 om at alt skulle være ferdig innen 2015. Av den grunn var Grete Faremo (Ap), som var forsvarsminister i 2010, innkalt til høringen.
– Vi ville vite mer om hvilken informasjon de la til grunn for den fristen. Hun svarer at de gjorde sine beslutninger ut fra det de visste og mente var riktig den gangen. Så har jo historien vist at dette måtte endres, sier Høyres representant Svein Harberg.
• Solberg får motbør fra egen minister: Alle som jobber på båt er sjøfolk, slår Røe Isaksen fast
Vil ha kvartalsrapport
Torgeir Knag Fylkesnes sier han vil ta opp med resten av komiteen hvordan regjeringens sikringsarbeid kan bli fulgt tettere fremover.
– Jeg tror Stortinget må ta mye mer grep om prosessen videre. Det kan for eksempel være at man har en kvartalsvis rapportering, eller at Riksrevisjonen følger saken helt til man faktisk er kommet i mål, sier SV-politikeren.
Kontrollkomiteen skal diskutere videre fremdrift i saken tirsdag. Dag Terje Andersen sier han håper komiteen vil kunne konkludere i saken før jul.
Fakta om kritikken mot regjeringens terrorsikring
• Riksrevisjonen har i to rapporter fra henholdsvis oktober 2016 og juni 2018 konkludert med svært alvorlige mangler i regjeringens arbeid med å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.
• Rapportene viser at sikringsarbeidet, som Stortinget vedtok skulle vært ferdig i 2015, ligger langt på etterskudd både hos politiet og Forsvaret, og det er uavklart når man vil være i mål.
• Ifølge rapportene har regjeringen ikke sørget for nok finansiering til grunnsikring, og politiet og Forsvaret mangler en felles forståelse for hvilke sivile nøkkelobjekter som skal pekes ut.
• Det pekes videre på svakheter ved Heimevernets operative evne, samt manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte viktige objekter.
• Riksrevisjonen karakteriserer saken som «svært alvorlig», som er den sterkeste kritikken kontrollorganet bruker, og som betyr at liv og helse står i fare.
• Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt i løpet av vinteren og våren 2017 én åpen og én lukket høring i saken. En ny åpen høring ble holdt i august 2018, etterfulgt av en ny lukket høring mandag 22. oktober.
• I en hemmelig innstilling i kjølvannet høringene i 2017 innstilte Ap, Sp, KrF, SV og MDG på at regjeringen hadde opptrådt «sterkt kritikkverdig», den sterkeste form for kritikk Stortinget kan rette uten å fremme mistillit. Det ble imidlertid ikke flertall for dette, da Venstre valgte den mindre alvorlige formuleringen «svært alvorlig og kritikkverdig».
• Under den åpne høringen uttalte daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) at rapporten tegnet et øyeblikksbilde og at situasjonen i dag var langt bedre enn rapporten tilsa.
• En ny rapport fra Riksrevisjonen i juni 2018, som viste situasjonen til og med utgangen av 2017, konkluderte imidlertid med fortsatt store mangler i sikringsarbeidet, selv om oppfølgingen var noe bedret.
• SV og Rødt har antydet at de kan fremme mistillitsforslag mot regjeringen på grunn av saken. Ap og KrF utelukker heller ikke at de kan ende på mistillit.
SV og Rødt: KrFs veivalg må ikke avspore terrorsikringssaken
SV og Rødt frykter at den pågående prosessen om veivalg i KrF får innvirkning på hvordan Stortinget reagerer etter Riksrevisjonens rapport om terrorsikring.
– Jeg er redd for at det forstyrrer behandlingen av en veldig alvorlig sak, som bør bli behandlet med det største alvor. Diskusjoner om hvor det parlamentariske grunnlaget kommer til å ligge, er helt irrelevant for den saken vi behandler i komiteen. Men jeg er redd for at det får en indirekte påvirkning, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til Dagsavisen.
– Alvorlig sak
KrF-representant Hans Fredrik Grøvan sa til NTB mandag at partiet utelukker ingen utfall. Men i saken om KrFs veivalg, ønsker han å beholde Solberg som statsminister og fortsette i opposisjon.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes sier de må stole på det Grøvan tidligere har sagt til Dagsavisen, at retningen han ønsker for KrF ikke må ha en innvirkning på terrorsikringssaken.
– Denne saken er alvorlig. Ifølge Riksrevisjonen kan det i ytterste konsekvens føre til fare for liv og helse. Med tanke på det alvorlige bakteppet, så vil det være en tragedie hvis KrF lar partipolitiske hensyn overstyre vurderingen av saken. Men vi må stole på det Grøvan har sagt, sier Moxnes.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Fakta om kritikken mot regjeringens terrorsikring
• Riksrevisjonen har i to rapporter fra henholdsvis oktober 2016 og juni 2018 konkludert med svært alvorlige mangler i regjeringens arbeid med å sikre kritisk infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep, såkalt objektsikring.
• Rapportene viser at sikringsarbeidet, som Stortinget vedtok skulle vært ferdig i 2015, ligger langt på etterskudd både hos politiet og Forsvaret, og det er uavklart når man vil være i mål.
• Ifølge rapportene har regjeringen ikke sørget for nok finansiering til grunnsikring, og politiet og Forsvaret mangler en felles forståelse for hvilke sivile nøkkelobjekter som skal pekes ut.
• Det pekes videre på svakheter ved Heimevernets operative evne, samt manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte viktige objekter.
• Riksrevisjonen karakteriserer saken som «svært alvorlig», som er den sterkeste kritikken kontrollorganet bruker, og som betyr at liv og helse står i fare.
• Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité holdt i løpet av vinteren og våren 2017 én åpen og én lukket høring i saken. En ny åpen høring ble holdt i august 2018, etterfulgt av en ny lukket høring mandag 22. oktober.
• I en hemmelig innstilling i kjølvannet høringene i 2017 innstilte Ap, Sp, KrF, SV og MDG på at regjeringen hadde opptrådt «sterkt kritikkverdig», den sterkeste form for kritikk Stortinget kan rette uten å fremme mistillit. Det ble imidlertid ikke flertall for dette, da Venstre valgte den mindre alvorlige formuleringen «svært alvorlig og kritikkverdig».
• Under den åpne høringen uttalte daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) at rapporten tegnet et øyeblikksbilde og at situasjonen i dag var langt bedre enn rapporten tilsa.
• En ny rapport fra Riksrevisjonen i juni 2018, som viste situasjonen til og med utgangen av 2017, konkluderte imidlertid med fortsatt store mangler i sikringsarbeidet, selv om oppfølgingen var noe bedret.
• SV og Rødt har antydet at de kan fremme mistillitsforslag mot regjeringen på grunn av saken. Ap og KrF utelukker heller ikke at de kan ende på mistillit.
