Forsker mener Trumps utspill har mange høyreekstreme trekk
Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen tegner et bilde av et Europa preget av kriser, en voksende høyreekstremisme og fremmedfrykt.
50 MILLIONER TIL FORSKNING: Tore Bjørgo skal lede det nye Senter for ekstremismeforskning som er underlagt Universitetet i Oslo.
Jan-Erik Østlie
katharina@lomedia.no
– Høyreekstremismen er på framvekst i Europa, sier en av Norges fremste forskere på fagfeltet.
Når det gjelder vold, viser Bjørgo til 22. juli-angrepene. Men han trekker også fram skolemassakren i Trollhättan og pistolmannen i Malmø, Peter Mangs, begge med klar høyreekstrem motivasjon.
I Trollhättan ble en lærer og en elev drept og flere skadet. Mangs er dømt for to drap og en rekke drapsforsøk i Malmø tingrett.
– Vi har også sett mange ildspåsettelser av flyktningmottak i Sverige, som etter alt å dømme er motivert av fremmedfiendtlige eller høyreekstreme holdninger, og noen hendelser i Norge som ikke er helt oppklart ennå.
I Tyskland har det vært en lang serie med angrep på flyktningmottak, og for noen år siden også en serie drap utført av den nynazistiske terrorgruppen NSU, sier Bjørgo, som gjestet Kriminalpolitisk konferanse 11. mars.
• Ungdommer reddet ut av ekstremistiske miljøer i Bærum
Høyredreining
Høyreekstremismen kommer også til overflaten ved at politiske bevegelser har flyttet det politiske landskapet et par hakk til høyre. I Ungarn og Polen har høyreekstremistiske partier med anti-demokratisk politikk kommet til makten.
– I Ungarn har vi sett en sterk innstramming av medier, rettsapparat og sivilt samfunn. Partier som ligger til høyre for de høyrepopulistiske partiene har gått sterkt fram i en rekke land i Europa.
I USA ligger Donald Trump an til å bli republikanernes presidentkandidat.
– En del av Trumps utspill er rasistiske, autoritære og har mange høyreekstreme trekk.
Skremmer mennesker
Bjørgo ser på dette som et uttrykk for en fryktdrevet politikk. Årsaken er sammenfallet av flere kriser: flyktningestrømmen til Europa, økningen av islamistisk terrorisme i Europa og den økonomiske krisen som slår til i varierende grad i ulike europeiske land.
– Dette er klassisk grobunn for framvekst av høyreekstremisme, sier professoren.
Han understreker også at det er en mye hardere retorikk i sosiale medier og i det politiske ordskiftet enn det var for bare to år siden.
– Flyktninger, personer som hjelper flyktninger og politikere blir møtt med mer hatprat og trusler. Når en får en flom av hat kastet mot seg, skremmer det mange mennesker fra å engasjere seg politisk.
• Mentorer skal forebygge radikalisering
Fengselsansatte er ekspertene
Bjørgo beundrer ansatte i fengslene og friomsorgen og på spørsmål om hvordan de kan håndtere høyreekstreme innsatte svarer han:
– Jeg vil ikke være besserwisser. Ansatte i kriminalomsorgen er eksperter på å håndtere kriminelle, sier Bjørgo.
Han legger likevel til at det er viktig å ikke være fordømmende, men komme bak den moraliserende rollen og få anledning til å stille de gode spørsmålene som kan starte tankeprosesser.
• (september 2015:) – Å stå ansikt til ansikt med Behring Breivik gjør noe med deg
– Jeg har stor respekt for den norske kriminalomsorgen. Det er den mest nyskapende i verden. Den oppfyller noen grunnleggende verdier som samfunnet vårt er bygget på.
Tore Bjørgo leder det nye Senter for ekstremismeforskning (C-REX) som er lagt til Universitetet i Oslo. Senteret er tildelt 50 millioner for de første fem årene, og skal særlig forske på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold.
Les også:
• Forsker Lars Gule: – Radikalisering er et dårlig begrep
• Sentralt tillitsvalgt: – Radikalisering og rekruttering går under radaren i fengslene
• (22.05.2015:) Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering
Senter for ekstremismeforskning
Senteret skal forske på fire hovedtemaer:
• Høyreekstremistiske ideologier og høyreekstrem aktivisme og organisering.
• Høyreekstremistisk vold og hatkriminalitet. Hatkriminalitet er vold eller annen form for ulovlig motivert kriminalitet hvor en prøver å ramme mennesker ut fra deres religion, rase, utseende eller politisk oppfatning.
• Høyreekstreme og deres omgivelser, deres venner og fiender. Hvordan forholder høyreekstremisme aktører seg til med etablerte politiske partier, media og politiske motstandere?
• Forebygging og intervensjon. Hva gjør samfunnet for å forebygge ekstremisme og hatkriminalitet? Hva gjør politi og det sivile samfunnet for å svekke fremmedfiendtligheten?
Kilde: Tore Bjørgo
Hvem er de høyreekstreme?
Tore Bjørgos forskningsfunn tilsier at ekstremister er veldig forskjellige, men kan grupperes i fire idealtyper som kan gjenfinnes på tvers av ideologiske retninger. Forebyggende og intervenerende tiltak må tilpasses disse ulike kategoriene, både for å hindre rekruttering og for å få dem ut.
• Noen er ideologisk drevet, og er gjerne idealistiske og ressurssterke.
• Noen er drevet av sosiale behov. De søker tilhørighet, fellesskap og identitet. Disse er lettest å påvirke .
• Noen er eventyrere som søker spenning og action.
• Noen er drevet et av frustrasjon og sinne. De kommer fra en tungt belastet sosial bakgrunn, ofte en vanskelig oppvekst med mye vold, rus, fattigdom, traumer og kriminalitet.
Flere saker
Senter for ekstremismeforskning
Senteret skal forske på fire hovedtemaer:
• Høyreekstremistiske ideologier og høyreekstrem aktivisme og organisering.
• Høyreekstremistisk vold og hatkriminalitet. Hatkriminalitet er vold eller annen form for ulovlig motivert kriminalitet hvor en prøver å ramme mennesker ut fra deres religion, rase, utseende eller politisk oppfatning.
• Høyreekstreme og deres omgivelser, deres venner og fiender. Hvordan forholder høyreekstremisme aktører seg til med etablerte politiske partier, media og politiske motstandere?
• Forebygging og intervensjon. Hva gjør samfunnet for å forebygge ekstremisme og hatkriminalitet? Hva gjør politi og det sivile samfunnet for å svekke fremmedfiendtligheten?
Kilde: Tore Bjørgo
Hvem er de høyreekstreme?
Tore Bjørgos forskningsfunn tilsier at ekstremister er veldig forskjellige, men kan grupperes i fire idealtyper som kan gjenfinnes på tvers av ideologiske retninger. Forebyggende og intervenerende tiltak må tilpasses disse ulike kategoriene, både for å hindre rekruttering og for å få dem ut.
• Noen er ideologisk drevet, og er gjerne idealistiske og ressurssterke.
• Noen er drevet av sosiale behov. De søker tilhørighet, fellesskap og identitet. Disse er lettest å påvirke .
• Noen er eventyrere som søker spenning og action.
• Noen er drevet et av frustrasjon og sinne. De kommer fra en tungt belastet sosial bakgrunn, ofte en vanskelig oppvekst med mye vold, rus, fattigdom, traumer og kriminalitet.
