50 MILLIONER TIL FORSKNING: Tore Bjørgo skal lede det nye Senter for ekstremismeforskning som er underlagt Universitetet i Oslo.
Jan-Erik Østlie
Forsker mener Trumps utspill har mange høyreekstreme trekk
Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen tegner et bilde av et Europa preget av kriser, en voksende høyreekstremisme og fremmedfrykt.
katharina@lomedia.no
– Høyreekstremismen er på framvekst i Europa, sier en av Norges fremste forskere på fagfeltet.
Når det gjelder vold, viser Bjørgo til 22. juli-angrepene. Men han trekker også fram skolemassakren i Trollhättan og pistolmannen i Malmø, Peter Mangs, begge med klar høyreekstrem motivasjon.
I Trollhättan ble en lærer og en elev drept og flere skadet. Mangs er dømt for to drap og en rekke drapsforsøk i Malmø tingrett.
– Vi har også sett mange ildspåsettelser av flyktningmottak i Sverige, som etter alt å dømme er motivert av fremmedfiendtlige eller høyreekstreme holdninger, og noen hendelser i Norge som ikke er helt oppklart ennå.
I Tyskland har det vært en lang serie med angrep på flyktningmottak, og for noen år siden også en serie drap utført av den nynazistiske terrorgruppen NSU, sier Bjørgo, som gjestet Kriminalpolitisk konferanse 11. mars.
• Ungdommer reddet ut av ekstremistiske miljøer i Bærum
Høyredreining
Høyreekstremismen kommer også til overflaten ved at politiske bevegelser har flyttet det politiske landskapet et par hakk til høyre. I Ungarn og Polen har høyreekstremistiske partier med anti-demokratisk politikk kommet til makten.
– I Ungarn har vi sett en sterk innstramming av medier, rettsapparat og sivilt samfunn. Partier som ligger til høyre for de høyrepopulistiske partiene har gått sterkt fram i en rekke land i Europa.
I USA ligger Donald Trump an til å bli republikanernes presidentkandidat.
– En del av Trumps utspill er rasistiske, autoritære og har mange høyreekstreme trekk.
Skremmer mennesker
Bjørgo ser på dette som et uttrykk for en fryktdrevet politikk. Årsaken er sammenfallet av flere kriser: flyktningestrømmen til Europa, økningen av islamistisk terrorisme i Europa og den økonomiske krisen som slår til i varierende grad i ulike europeiske land.
– Dette er klassisk grobunn for framvekst av høyreekstremisme, sier professoren.
Han understreker også at det er en mye hardere retorikk i sosiale medier og i det politiske ordskiftet enn det var for bare to år siden.
– Flyktninger, personer som hjelper flyktninger og politikere blir møtt med mer hatprat og trusler. Når en får en flom av hat kastet mot seg, skremmer det mange mennesker fra å engasjere seg politisk.
• Mentorer skal forebygge radikalisering
Fengselsansatte er ekspertene
Bjørgo beundrer ansatte i fengslene og friomsorgen og på spørsmål om hvordan de kan håndtere høyreekstreme innsatte svarer han:
– Jeg vil ikke være besserwisser. Ansatte i kriminalomsorgen er eksperter på å håndtere kriminelle, sier Bjørgo.
Han legger likevel til at det er viktig å ikke være fordømmende, men komme bak den moraliserende rollen og få anledning til å stille de gode spørsmålene som kan starte tankeprosesser.
• (september 2015:) – Å stå ansikt til ansikt med Behring Breivik gjør noe med deg
– Jeg har stor respekt for den norske kriminalomsorgen. Det er den mest nyskapende i verden. Den oppfyller noen grunnleggende verdier som samfunnet vårt er bygget på.
Tore Bjørgo leder det nye Senter for ekstremismeforskning (C-REX) som er lagt til Universitetet i Oslo. Senteret er tildelt 50 millioner for de første fem årene, og skal særlig forske på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold.
Les også:
• Forsker Lars Gule: – Radikalisering er et dårlig begrep
• Sentralt tillitsvalgt: – Radikalisering og rekruttering går under radaren i fengslene
• (22.05.2015:) Domfelte mener ansatte har for lite kunnskap om radikalisering
Senter for ekstremismeforskning
Senteret skal forske på fire hovedtemaer:
• Høyreekstremistiske ideologier og høyreekstrem aktivisme og organisering.
• Høyreekstremistisk vold og hatkriminalitet. Hatkriminalitet er vold eller annen form for ulovlig motivert kriminalitet hvor en prøver å ramme mennesker ut fra deres religion, rase, utseende eller politisk oppfatning.
• Høyreekstreme og deres omgivelser, deres venner og fiender. Hvordan forholder høyreekstremisme aktører seg til med etablerte politiske partier, media og politiske motstandere?
• Forebygging og intervensjon. Hva gjør samfunnet for å forebygge ekstremisme og hatkriminalitet? Hva gjør politi og det sivile samfunnet for å svekke fremmedfiendtligheten?
Kilde: Tore Bjørgo
Hvem er de høyreekstreme?
Tore Bjørgos forskningsfunn tilsier at ekstremister er veldig forskjellige, men kan grupperes i fire idealtyper som kan gjenfinnes på tvers av ideologiske retninger. Forebyggende og intervenerende tiltak må tilpasses disse ulike kategoriene, både for å hindre rekruttering og for å få dem ut.
• Noen er ideologisk drevet, og er gjerne idealistiske og ressurssterke.
• Noen er drevet av sosiale behov. De søker tilhørighet, fellesskap og identitet. Disse er lettest å påvirke .
• Noen er eventyrere som søker spenning og action.
• Noen er drevet et av frustrasjon og sinne. De kommer fra en tungt belastet sosial bakgrunn, ofte en vanskelig oppvekst med mye vold, rus, fattigdom, traumer og kriminalitet.
Senter for ekstremismeforskning
Senteret skal forske på fire hovedtemaer:
• Høyreekstremistiske ideologier og høyreekstrem aktivisme og organisering.
• Høyreekstremistisk vold og hatkriminalitet. Hatkriminalitet er vold eller annen form for ulovlig motivert kriminalitet hvor en prøver å ramme mennesker ut fra deres religion, rase, utseende eller politisk oppfatning.
• Høyreekstreme og deres omgivelser, deres venner og fiender. Hvordan forholder høyreekstremisme aktører seg til med etablerte politiske partier, media og politiske motstandere?
• Forebygging og intervensjon. Hva gjør samfunnet for å forebygge ekstremisme og hatkriminalitet? Hva gjør politi og det sivile samfunnet for å svekke fremmedfiendtligheten?
Kilde: Tore Bjørgo
Hvem er de høyreekstreme?
Tore Bjørgos forskningsfunn tilsier at ekstremister er veldig forskjellige, men kan grupperes i fire idealtyper som kan gjenfinnes på tvers av ideologiske retninger. Forebyggende og intervenerende tiltak må tilpasses disse ulike kategoriene, både for å hindre rekruttering og for å få dem ut.
• Noen er ideologisk drevet, og er gjerne idealistiske og ressurssterke.
• Noen er drevet av sosiale behov. De søker tilhørighet, fellesskap og identitet. Disse er lettest å påvirke .
• Noen er eventyrere som søker spenning og action.
• Noen er drevet et av frustrasjon og sinne. De kommer fra en tungt belastet sosial bakgrunn, ofte en vanskelig oppvekst med mye vold, rus, fattigdom, traumer og kriminalitet.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.
Jan-Erik Østlie
Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist: Gikk tilbake i full turnus
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Brian Cliff Olguin
Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
Leif Martin Kirknes
Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.
Sissel M. Rasmussen
Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen